Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko.

Fondet kan etter nærmere samtykke forvalte andre statlige støtteordninger for næringsutvikling i utviklingsland.

Fondet eies av staten. Staten hefter ikke for fondets forpliktelser.

Fondet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten.

Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og Lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder ikke for fondet. Det samme gjelder enkeltvedtak som fondet fatter på vegne av staten. Forvaltningslovens regler om ugildhet gjelder likevel for fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet.

Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om Statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) og Lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet.

Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for fondet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd punkt 1.

Fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av fondet til departementet.

Fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn fondet som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for fondet.

Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskapet hvor noen person som nevnt i første ledd har en framtredende interesse i.

Den som har mottatt ytelser i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale fondet et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.

Kongen kan fastsette generell instruks for fondets saksbehandling, organisasjon og virksomhet.

Fondet skal ha et styre med en leder og fra to til fire andre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Kongen kan også oppnevne inntil to varamedlemmer til styret. Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for en periode på fire år. Ved suppleringsvalg kan det fastsettes kortere tjenestetid.

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er utløpt. Om tilbaketreden skal det gis rimelig forhåndsvarsel til departementet.

Kongen kan når som helst pålegge styremedlem å tre tilbake.

Forvaltningen av fondet hører under styret. Styret skal påse at fondet drives i samsvar med loven her og lovgivningen ellers, og instruks for fondet. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av fondets virksomhet. Styret skal påse at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av fondets virksomhet. Styret kan fastsette instruks for daglig leder.

Styrets leder sørger for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene.

Styremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær av en møteleder som velges av og blant styrets medlemmer.

Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller daglig leder er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.

Styret er vedtaktsført når minst tre av styremedlemmene er tilstede.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for eller ved stemmelikhet det som styrelederen, eventuelt møtelederen har stemt for.

Ved valg eller tilsetting anses den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfelle av stemmelikhet gjelder det lederen har stemt for.

Fondet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Styret fastsetter daglig leders godtgjørelse.

Daglig leder forestår den daglige ledelse av fondet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.

Daglig leder skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrift og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Styret representerer fondet utad. Styret kan bestemme at styremedlem eller daglig leder alene eller flere i fellesskap kan forplikte fondet. Instruks etter § 8 kan begrense styrets myndighet etter annet punktum og også selv gi bestemmelser om adgangen til å forplikte fondet.

Daglig leder representerer fondet utad i saker som omfattes av hans myndighet etter § 15.

Har noen som etter § 16 representerer fondet utad, ved handlinger på vegne av fondet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for fondet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Fondet er regnskapspliktig etter Lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven).

Fondet skal ha statsautorisert revisor som oppnevnes av Kongen.

Fondet skal hvert år utarbeide en årsmelding for sin virksomhet. Meldingen skal sammen med årsregnskapet innen utgangen av mars hvert år sendes departementet.

Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll såvel fra fondets daglige leder, som fra styret og fondets revisor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning som finnes nødvendig selv foreta regnskapsundersøkelser i fondet. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i fondet og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.

Oppløsning av fondet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av fondet.

Ved avviklingen av fondet skal dets gjenværende midler tilbakeføres til statskassen.

Stortinget kan bestemme at deler av fondets midler skal tilbakeføres til statskassen.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Statens Landbruksbank og de til denne tilknyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. § 23 (endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav e) skal gjelde fra og med inntektsåret 1997.

Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.