3 Personalmessige forhold

Ved omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap vil arbeidsmiljøloven avløse tjenestemannsloven og arbeidstvistloven vil avløse tjenestetvistloven. Det vil være opp til selskapets styre å beslutte hvilken arbeidsgivertilslutning selskapet skal ha. På avtalesiden vil Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten bli avløst av de avtaler som blir inngått gjennom vedkommende arbeidsgiverorganisasjon eller med bistand fra denne. For øvrig kommer arbeidsmiljøloven kap XII A om virksomhetsoverdragelse til anvendelse.

De ansatte får tilbud om å følge med over i det nye selskapet. Dersom noen av de ansatte ikke skulle akseptere tilbud om tilsetting i det nye selskapet, legges det til grunn at deres ansettelsesforhold vil kunne bringes til opphør ved oppsigelse. De ansatte vil da ha fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ett år, men vil ikke ha rett til ventelønn.

De ansatte som blir med over i det nye selskapet, foreslås gitt en overgangsordning hvor de i en periode på tre år omfattes av tjenestemannslovens § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter, jf. lovforslaget § 4 og særmerknadene til denne bestemmelsen.

Det forutsettes at eventuelle ventelønnsutgifter skal bæres av selskapet gjennom refusjonsplikt overfor Aetat som står for utbetalinger og administrasjon av ordningen. Hjemmelen til statens refusjonskrav foreslås lovhjemlet, da det ikke er naturlig at dette innarbeides i selskapets stiftelsesdokument som stiftelsesvilkår fra staten som eier av selskapet.

Ansatte i Luftfartsverket er som statstjenestemenn medlemmer i Statens Pensjonskasse (SPK). Ved overgang til selskap er det en sak for selskapets styre å bestemme hva slags pensjonsordning virksomheten skal ha. Dersom styret går inn for fortsatt medlemskap i SPK, kan Arbeids- og administrasjonsdepartementet treffe vedtak om dette.

De administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslaget vil avhenge av om og i hvilket omfang ventelønnsrettighetene blir utløst.