4 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1 Formål

Paragrafen fastsetter formålet til loven, som er å regulere visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskap.

Til § 2 Overføring av forpliktelser

Omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskap skjer ved at forvaltningsbedriftens eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet overføres til det nye aksjeselskapet i tråd med det som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).

Paragrafens første leddfastsetter at overføringen av forpliktelser knyttet til forvaltningsbedriften Luftfartsverket har frigjørende virkning for staten mens det i annet leddforeslås en regel om at fordringshavere og andre rettighetshavere ikke kan motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallgrunn for rettsforholdet. Bestemmelsene gjelder alle forpliktelser som overføres.

Luftfartsverket er i dag bl.a. part i mange avtaler. Avtaleforholdene er av forskjellig karakter, alt fra samarbeidsavtaler, utviklingsavtaler og avtaler av kommersiell karakter, i tillegg til festeavtaler og andre avtaler om rettigheter til fast eiendom. Sistnevnte gruppe omfatter eksempelvis en rekke avtaler med grunneiere om rett til bruk av grunn for navigasjonsinstrumenter o.l. samt adkomst til disse. Luftfartsverket har også til enhver tid et stort antall arbeidsavtaler, avtaler med frittstående konsulenter, leveranseavtaler, entreprisekontrakter m.m. I tillegg kommer service- og vedlikeholdsavtaler for innkjøpt teknisk utstyr som er i bruk i Luftfartsverkets virksomhet, noe som gjelder alt fra kontrollflyet, datautstyr, brann- og redningsutstyr m.v.

Forslaget til annet ledd må ses i sammenheng med at forvaltningsorganets forpliktelser etter vanlige formuesrettslige regler ikke uten medkontrahentens samtykke kan overføres til aksjeselskapet med frigjørende virkning for staten. I prinsippet vil medkontrahenten da kunne nekte slikt samtykke uten å angi noen nærmere begrunnelse for dette, og det kan ikke utelukkes at enkelte medkontrahenter vil kunne nekte å gi samtykke for å kunne komme i en bedre forhandlingsposisjon. For å avklare forholdet omkring overføring av forpliktelser til aksjeselskapet og avskjære eventuelle innsigelser fra medkontrahentene, forslås derfor en lovbestemmelse som innebærer en automatisk kontraktsovergang uten at kreditorene og eventuelle andre rettighetshavere kan motsette seg dette. En slik lovteknikk har vært brukt i forbindelse med omdanning av andre statlige virksomheter til selskaper.

Bestemmelsen forutsetter at kreditors rettslige eller faktiske dekningsmuligheter som følge av overføringen ikke blir forringet.

Til § 3 Overføring av offentlige rettigheter, tillatelser m.v.

Bestemmelsen inneholder i første ledden særregel om overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v. fra staten til aksjeselskapet uten nærmere tillatelse fra vedkommende offentlige myndighet.

Forslaget vil lette omdanningen, da man med hjemmel i den foreslåtte lovbestemmelsen kan overføre offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser, dispensasjoner m.v. til aksjeselskapet uten en individuell saksbehandling.

Luftfartsverket innehar en rekke offentlige rettigheter i form av konsesjoner, tillatelser, dispensasjoner m.v. som må overføres til aksjeselskapet i forbindelse med omdanningen. Luftfartsverket har bl.a. konsesjon til å inneha og drive landingsplasser, teknisk/operativ godkjenning av landingsplasser etter luftfartsloven, utslippskonsesjoner o.a. miljøkonsesjoner, elektrokonsesjoner og telekonsesjoner. Videre har Luftfartsverket en rekke lokale og sentrale dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som er nødvendige for avviklingen av flytrafikk innenfor lufthavnens åpningstid.

Finansdepartementet fastsatte ved vedtak 20. juni 2001 at Luftfartsverket skulle ha avgiftsfritak i forbindelse med overskjøting av eiendommer på de regionale lufthavnene som staten ved Luftfartsverket har overtatt fra kommunene. Denne prosessen vil ikke være sluttført ved omdanningen til aksjeselskap, og det forutsettes at avgiftsfritaket også gjelder for aksjeselskapet inntil slik overskjøting er sluttført.

I annet ledd er det foreslått en bestemmelse som sikrer at overføring av hjemmel til fast eiendom i grunnbok og omregistrering av hjemmelsforhold til eiendeler, rettigheter m.v. i offentlige registre i forbindelse med omdanningen kan skje ved navneendring. For grunnboken vil dette innebære at det ikke blir krevd formell overskjøting av faste eiendommer eller konsesjon og at det ikke skal svares tinglysningsgebyr eller dokumentavgift. Bestemmelsen vil særlig være viktig for overføring av hjemmelen til de mange faste eiendommene som Luftfartsverket eier eller har langvarig bruksrett til. Bestemmelsen vil også omfatte andre offentlige registre som motorvognregisteret og luftfartøyregisteret.

Tilsvarende bestemmelser har vært vanlig ved tidligere omdanninger av statlige virksomheter til selskaper.

Til § 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter

Bestemmelsen gir de ansatte som blir overført fra forvaltningsbedriften Luftfartsverket til Luftfartsverket AS rettigheter til ventelønn og fortrinnsrett til annen statlig stilling etter tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6, for en periode av tre år etter ansettelse i Luftfartsverket AS. Det er de til enhver tid gjeldende bestemmelser om dette i tjenestemannsloven som skal legges til grunn. Eventuelle ventelønnskostnader som måtte bli utløst i perioden dekkes av Luftfartsverket AS gjennom refusjonsplikt overfor staten, se nærmere omtale i kapittel 3 og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).

Til § 5 Ikrafttredelse

Bestemmelsen fastsetter at loven trer i kraft straks. Unntaket gjelder forslagene til endringer i andre lover i § 6 som først kan tre i kraft når det nye aksjeselskapet er etablert og virksomheten i forvaltningsbedriften er overført til dette. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) er det foreslått at omdanningen skjer 1. januar 2003. Siden endelig tidspunkt for omdanningen først vil være avklart etter stortingsbehandling av saken, er det foreslått at Kongen fastsetter tidspunktet for når disse endringene skal tre i kraft.

Til § 6 Endringer i andre lover

Omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskap nødvendiggjør endringer i enkelte andre lover. Forslagene til lovendringer gjelder blant annet avklaringer i lovregler der det ikke klart fremgår om eksisterende ordlyd vil omfatte det nye selskapet eller ansatte i dette. Det er videre tale om enkelte tilfeller der det må treffes valg mht. hvilke materielle regler som skal gjelde for selskapet.

For øvrig vil det kunne bli behov for å foreta endringer i andre lover etter at selskapet er etablert. Samferdselsdepartementet vil bl.a. foreta en gjennomgang av luftfartsloven for å vurdere om det som følge av omdanningen bør foretas endringer i denne, f.eks. når det gjelder fastsettelse av avgifter i lovens § 7-26 og evt. lovhjemling av Luftfartsverkets beredskapsoppgaver.

1. Til endringen i lov 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 204

I henhold til tvistemålsloven (tvml) § 204 nr. 2 første ledd må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid i stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør, om ikke departementet gir samtykke. Bestemmelsen omfatter ansatte i forvaltningsbedriften Luftfartsverket, som har taushetsplikt etter luftfartsloven § 13-4.

Når Luftfartsverket blir omgjort til aksjeselskap vil personer som utfører tjeneste eller arbeid for det nye aksjeselskapet ikke være omfattet av tvml. § 204 nr. 2 fordi de ikke lenger utfører «...... tjeneste eller arbeid for stat eller kommune». De samme reglene for adgang til å ta imot vitneforklaringer fra ansatte i det nye aksjeselskapet bør imidlertid fremdeles gjelde. Det foreslås derfor at selskapet nevnes eksplisitt i oppramsingen i tvml. § 204 nr. 2 første ledd. For å gjøre bestemmelsen mer oversiktlig, foreslås oppramsingen innarbeidet som et nytt annet punktum. Nåværende annet punktum blir da nytt tredje punktum. Bestemmelsens formål er å gjøre det klart at taushetsplikten etter luftfartsloven § 13-4 ikke uten videre viker for vitneplikten.

På bakgrunn av at firmanavnet til det nye aksjeselskapet ennå ikke er fastsatt, foreslår Samferdselsdepartementet at den nøytrale betegnelsen «statens lufthavnselskap» brukes i bestemmelsen. Dette vil omfatte hele det nye aksjeselskapet , dvs. både lufthavnvirksomheten og flysikringstjenesten.

Samferdselsdepartementet vil foreta en gjennomgang av taushetspliktbestemmelsen i luftfartslovens § 13-4 og omfanget av denne, og vil i den sammenheng vurdere hvorvidt den omfatter andre personer enn ansatte i Luftfartsverket og Luftfartstilsynet som tvistemålslovens § 204 nr. 2 og straffeprosesslovens § 118 første ledd også bør gjelde for. Departementet vil ha nær kontakt med Justisdepartementet om dette.

2. Til endringen i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 5

Etter eiendomsskatteloven § 5 bokstav a) femte strekpunkt, er eiendom som staten eier fritatt for eiendomsskatt så langt eiendommen tilhører statens samferdselsforetak, så langt de tjener allmennyttige formål. På denne bakgrunn er eiendom Luftfartsverket eier i dag fritatt for eiendomsskatt.

Forskrift av 18. november 1992 nr. 850 gir en nærmere avgrensing av eiendomsskatt på statlige eiendommer. I § 2 femte strekpunkt unntas bl.a. den del av terminalbygg for reisende eller gods som benyttes i direkte forbindelse med befordring av personer eller gods, verksteder, vaskehaller, hangarer, rullebaner, oppstillingsplasser for fly og andre tekniske anlegg på flyplassen. Unntaket gjelder også kontorlokaler som benyttes i forbindelse med administrasjon av samferdselsvirksomheten.

Etter omdanning til et heleid statlig aksjeselskap vil Luftfartsverket ikke lenger falle inn under fritaket i eiendomsskattelovens § 5. Regjeringen ønsker imidlertid å videreføre fritaket for eiendomsskatt for Luftfartsverket også etter omdanningen til aksjeselskap, og det foreslås derfor et nytt punkt f i § 5 som sikrer dette.

Forslaget innebærer ingen utvidelse i forhold til det fritaket Luftfartsverket har i dag. Ved å henvise til bokstav a femte strekpunkt vil omfanget av fritaket være nærmere avgrenset i forannevnte forskrift. På bakgrunn av at Luftfartsverket i dag er tilnærmet eneste eier av denne type eiendommer i tillegg til Forsvaret, vil videreføringen av fritaket for eiendomsskatt ikke ha konkurransevridende effekt.

På bakgrunn av at firmanavnet til det nye aksjeselskapet ennå ikke er fastsatt, foreslår Samferdselsdepartementet at den nøytrale betegnelsen «statens lufthavnselskap» brukes i bestemmelsen.

3. Til endringen i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 118

Forslaget til endring av straffeprosesslovens § 118 første ledd svarer fullt og helt til forslaget om endring av tvistemålslovens § 204 nr. 2 første ledd, og det vises derfor til merknadene til denne. Endringen består i at personer som utfører tjeneste eller arbeid for det nye aksjeselskapet og er pålagt taushetsplikt etter luftfartslovens § 13-4, etter omdanningen også i straffesaker likestilles med offentlig ansatte som har lovbestemt taushetsplikt.

4. Til endringen i lov 11. juni 1993 nr 101 om luftfart (luftfartsloven) § 13-2

I dag kan innehaver av en landingsplass eller luftfartsmyndigheten etter luftfartsloven § 13-2 første ledd holde tilbake et luftfartøy dersom avgifter for bruk av landingsplassen m.m. ikke er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt. Luftfartsmyndigheten kan i tillegg med hjemmel i annet ledd nr. 1 holde tilbake et annet luftfartøy med samme bruker eller eier inntil avgiften er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt. Forvaltningsbedriften Luftfartsverket er å anse som luftfartsmyndighet i denne sammenheng på linje med Luftfartstilsynet. Ved omdanning til aksjeselskap vil dette ikke lenger være tilfelle. Luftfartsverket bør imidlertid av praktiske grunner fortsatt ha denne myndigheten etter omdanningen.

Etter en totalvurdering finner departementet at alle innehavere av lufthavner og luftfartsanlegg bør likestilles med luftfartsmyndigheten og ha samme rett til å holde tilbake et annet luftfartøy med samme eier eller bruker inntil avgiften er betalt eller sikkerhet stilt. Siden § 13-2 første ledd omfatter denne gruppen, foreslås det materielle innholdet i § 13-2 annet ledd nr. 1 flyttet til paragrafens første ledd.

Etter § 13-2 annet ledd nr. 2 og 3 kan luftfartsmyndigheten også nekte eier eller bruker adgang til norsk landingsplass eller luftterritorium inntil avgiften er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt. Denne myndigheten bør fortsatt være forbeholdt luftfartsmyndigheten. Paragrafens annet ledd nr. 2 og 3 blir derved nye nr. 1 og 2 i leddet.