1 Innledning og bakgrunn

Landbruksdepartementet legger med dette fram forslag til endring av lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank. Forslaget går ut på å klargjøre Landbruksbankens adgang til å gi utsettelse med betaling av renter og avdrag samt ettergi tap på lånefordringer, renter og omkostninger under gjeldsforhandlinger. Forslaget bygger på en tilsvarende bestemmelse i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank § 17 annet ledd.

Ved vurderingen av Landbruksbankens virkemidler overfor låntakere med betalingsproblemer er det flere behov og hensyn som må ivaretas. For det første er det et behov i slike saker for å finne en løsning, både av hensyn til debitor og kreditor. I de fleste saker som gjelder betalingsproblemer er det flere kreditorer og det vil ofte være nødvendig for disse å inngå gjeldsforhandlinger med debitor. Det er ønskelig at Landbruksbanken på lik linje med øvrige kreditorer går inn i gjeldsforhandlinger og avskriver krav, avhengig av i hvilken grad kravet er pantesikret.

Hensikten med den nye bestemmelsen er å klargjøre Landbruksbankens hjemmel til å samtykke til betalingsutsettelse og ettergivelse både under utenrettslige og rettslige gjeldsforhandlinger. Med rettslige gjeldsforhandlinger forstår departementet forhandlinger som gjennomføres etter reglene i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) eller lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Med utenrettslige gjeldsforhandlinger forstår departementet forhandlinger utenfor skifterettens administrasjon. Departementet vil bemerke at det relativt sjelden vil være aktuelt for Landbruksbanken å delta i gjeldsforhandlinger i henhold til gjeldsordningsloven, siden denne loven bare kommer til anvendelse på lån til privatpersoner og ikke på lån til næringsdrivende. Stort sett vil gjeldsordningsloven bare komme til anvendelse for Landbruksbankens låntakere i de tilfeller der det er gitt lån til bygging av bolighus på tomt (gjelder for det meste eldre lån), og i de tilfeller der næringsvirksomheten er opphørt eller dersom kravet som gjelder næringsvirksomheten utgjør en ubetydelig del av samlet gjeld, jf. gjeldsordningsloven § 1-2.

Bakgrunnen for endringsforslaget er å legge til rette for en raskere, billigere og mer fleksibel saksbehandling som bedre kan sikre bankens interesser som kreditor og som også vurderes å være i låntakernes interesse. Endringene innebærer at Landbruksbanken blir gitt tilsvarende muligheter som Husbanken til å opptre fleksibelt og på linje med øvrige kreditorer i saker som gjelder betalingsproblemer.