1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslås det en rekke endringer i utlendingsloven. Forslagene er delt inn i to grupper.

Den ene gruppen forslag er en følge av at det foreslås å opprette klagenemnd i saker etter utlendingsloven.

Også i Ot.prp. nr. 38 (1995-96) av 22. mars 1996 om endringer i utlendingsloven ble det foreslått å opprette ei klagenemnd i utlendingssaker. Nemnda, som ble kalt Utlendingsnemnda, skulle behandle klager over alle vedtak etter utlendingsloven truffet av Utlendingsdirektoratet i første instans, og som i dag blir behandlet av Justisdepartementet.

Av justiskomiteens innstilling i saken, Innst. O. nr. 24 (1996-97) av 3. desember 1996, fremgår at det ikke ble flertall for å opprette ei nemnd til å behandle alle klagesaker etter utlendingsloven. Flertallet ba Regjeringen utrede ei nemnd til å behandle bare asylsaker og kalte nemnda Flyktningnemnda. Ei slik nemnd ble utredet og sendt på høring ved brev av 19. desember 1997 sammen med et nytt forslag til ei nemnd kalt Utlendingsnemnda til å behandle alle klager etter utlendingsloven som i dag blir behandlet av departementet. Her var det gjort endringer i det tidligere forslaget i den hensikt å imøtekomme de av justiskomiteens uttalelser i Innst. O. nr. 24 (1996-97) som også kan gjennomføres i forhold til ei nemnd til å behandle alle klagesaker.

I denne proposisjonen fremmes det to alternative forslag til klagenemnd i saker etter utlendingsloven: Utlendingsnemnda foreslås som alternativ 1 og Flyktningnemnda som alternativ 2. Etter Justisdepartementets oppfatning er alternativ 1 det beste forslaget, og Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov i samsvar med dette.

Utlendingsnemndas sakområde vil være alle klager over vedtak etter utlendingsloven som i dag blir behandlet av Justisdepartementet. Det foreslås at Flyktningnemndas sakområde skal omfatte klager over avslag på søknad om asyl som verken er innvilget med asyl eller opphold på humanitært grunnlag, eller som bare er innvilget med opphold på humanitært grunnlag, og dessuten «asylrelaterte» saker. Det vises i denne forbindelse til pkt. 2.5.3.

Uansett hvilket alternativ som velges, foreslås det at det gis regler om nemndas sakområde i § 38. Det foreslås gitt to nye paragrafer: § 38 a om bl.a. organiseringen av nemnda enten den heter Utlendingsnemnda eller Flyktningnemnda, og § 38 b om behandlingsformer m.v. i nemnda. I sistnevnte paragraf er bestemmelsene om behandlingen av saker innad i nemnda og adgangen til personlig fremmøte noe forskjellige for de to nemndene. Opprettelse av nemnd gjør det dessuten nødvendig å endre § 5 tredje ledd. I tillegg foreslås det to nye ledd til slutt i § 41.

Forslagene til bestemmelser om ei utlendingsnemnd fremgår av lovforslaget det bes om Stortingets tilslutning til, mens forslagene til bestemmelser om ei flyktningnemnd fremgår under pkt. 5.

Et viktig hensyn bak forslaget om å opprette klagenemnd gjelder rettssikkerheten for utlendinger som har en sak etter utlendingsloven. Selv om rettssikkerheten må anses tilfredsstillende ivaretatt med departementet som klageinstans, vil nemnda som et domstollignende organ bli enda bedre skikket til å ivareta rettssikkerheten i enkeltsaker. Et annet viktig hensyn er å avlaste departementet for enkeltsaker.

Departementet behandler også klager over avslag på søknader om norsk statsborgerskap, jf. lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett. Dette sakområdet foreslås ikke overført til ei klagenemnd.

Den andre gruppen forslag omfatter endringer med ulike begrunnelser. Det dreier seg om endringer i ca. 20 paragrafer. I tillegg foreslås det flere nye paragrafer. Når disse endringene foreslås sammen med forslagene om klagenemnd, skyldes det bl.a. at det vil være en fordel om nemnda kan starte sin virksomhet med et best mulig regelverk.

Forslagene gjelder både oppmyking og styrket kontroll. Noen forslag gjelder såkalte tekniske endringer som ikke endrer innholdet av paragrafen, men gir et bedre uttrykk for hvordan den skal forstås.

Flere forslag tar sikte på å styrke utlendingers rettssikkerhet. I noen sammenhenger der det i dag er lagt myndighet til «politiet», foreslås det både at det fastsettes hvilket nivå innen politiet som skal ha myndigheten i det enkelte tilfelle, og hvilken fremgangsmåte som må følges under saksbehandlingen.