2 Bakgrunn

2.1 Strafferettslig vern mot uønsket seksuell kontakt med barn og unge, særlig i lys av utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi

I England ble det i 2003 vedtatt et eget straffebud som gjør det straffbart å møte eller reise for å møte et barn som man tidligere har hatt kontakt med, dersom møtet finner sted for å begå overgrep mot barnet (Sexual Offences Act 2003 section 15). Bestemmelsen lyder slik:

«15 Meeting a child following sexual grooming etc.

(1) A person aged 18 or over (A) commits an offence if-  

(a) having met or communicated with another person (B) on at least two earlier occasions, he-

(i) intentionally meets B, or

(ii) travels with the intention of meeting B in any part of the world,

(b) at the time, he intends to do anything to or in respect of B, during or after the meeting and in any part of the world, which if done will involve the commission by A of a relevant offence,

(c) B is under 16, and

(d) A does not reasonably believe that B is 16 or over.»

Med «relevant offence» foran siktes det i all hovedsak til seksuallovbrudd.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 2004.

Etter den engelske straffebestemmelsen ble vedtatt, tok Barneombudet og Redd Barna til orde for å innføre en tilsvarende bestemmelse i norsk rett.

Lignende forslag har vært tatt opp i flere representantforslag:

• Dok 8:82 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om å gjøre det straffbart å foreslå sex med mindreårige på internett

• Dok. 8: 96 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentantene Karita Bekkemellom Orheim, Gunn Karin Gjul og Eirin Faldet om å forhindre internettrelaterte overgrep

• Dok 8:74 (2005-2006) - Forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på barn og unges økte bruk av elektroniske media.

Flere sider ved nye kommunikasjonsmidler som internett og mobiltelefon har gjort barn mer utsatt for overgrep. Blant annet er det lettere for voksne å komme i kontakt med barn uten kontroll fra andre voksne.

Muligheten for anonymitet kan redusere oppdagelsesrisikoen og senke den psykologiske barrieren mot å ta kontakt. Den uformelle formen som ofte benyttes i kommunikasjon over internett og lignende kanaler, kan også påvirke barn og unge til å utlevere mer om seg selv til fremmede eller eksperimentere med andre og kanskje mer utfordrende roller. Siden kontakten ikke er fysisk, opplever de situasjonen som trygg og tror gjerne de har kontrollen over det som skjer. Noen voksne bruker imidlertid helt bevisst slik kontakt for å komme i posisjon til å begå seksuelle overgrep.

For barn og unge utgjør kontakt gjennom internett og mobiltelefoner en helt selvfølgelig del av hverdagen. Det er viktig at lovgivningen som beskytter barn mot overgrep er tilpasset den virkeligheten som barn og unge lever i.

Justisdepartementet arrangerte 10. mars 2006 et nordisk seminar om temaet. Seminaret belyste forskjellige sider ved det britiske straffebudet og en eventuell kriminalisering i de nordiske landene. Senior Crown Prosecutor Vivien Goddard og Detective Inspector Brian Ward fra London Metropolitan Police redegjorde for erfaringene med det britiske straffebudet. Enkelte av innleggene fra seminaret lå ved høringsnotatet 29. juni 2006, se nedenfor.

2.2 Høringen

Justisdepartementet sendte 29. juni 2006 på høring et forslag om et nytt straffebud som retter seg mot den som med forsett å begå et lovbrudd som nevnt i straffeloven §§ 195, 196, § 200 annet ledd eller § 201 bokstav c møter et barn under 16 år, som vedkommende tidligere har hatt kontakt med ved minst to anledninger. Departementet foreslo også å presisere straffeloven § 201 slik at det går klart frem at bestemmelsen rammer seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som skjer gjennom bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.

Følgende instanser ble bedt om å uttale seg:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Bergen tingrett

• Nord-Troms tingrett

• Oslo tingrett

• Stavanger tingrett

• Trondheim tingrett

• Domstolsadministrasjonen

• Riksadvokaten

• Statsadvokatene

• ØKOKRIM

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Sivilombudsmannen

• Barneombudet

• Forbrukerombudet

• Datatilsynet

• Abelia

• Alcatel Telecom Norway AS

• Alfa Nett

• BarneVakten

• Broadwave Communications AS

• Broadnet Norge AS

• Amnesty International (norsk avdeling)

• Alternativ til Vold

• Barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Bergen forsvarerforening

• Dagbladet.no

• Datakrimutvalget

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dataforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske lægeforening

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

• Det norske Menneskerettighetshuset

• DIXI ressurssenter for voldtatte

• Ericsson AS

• Etterutdanningsrådet for dommere

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Forbrukerrådet

• Foreningen for voldsofre

• Forsvarergruppen av 1977

• IKT-Norge

• Incestsenteret for menn (IFM)

• Innvandrerkontoret

• Institutt for informatikk, UiO

• Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

• Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO

• Institutt for rettsinformatikk, UiO

• Juridisk rådgivning for kvinner - JURK

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Juss-Buss

• Jussformidlinga i Bergen

• Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

• Kompetansesenter for likestillingsarbeid

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kontor og Datateknisk forening

• Krisesentersekretariatet

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Kvinneuniversitetet i Nord

• Kvinneuniversitetet på Løten

• Landsforeningen for voldsofre og motarbeiding av vold

• Landsforeningen rettferd for taperne

• Landsorganisasjonen i Norge

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Medietilsynet

• Microsoft Norge

• MIRA-senteret

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn

• NetCom GSM Norge AS

• Nokia Norge

• Norges politisjefforening

• Norges Forsvarerforening

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Lensmannslag

• Norges Røde Kors

• Norsk fengsels- og friomsorgsforbund

• Norsk forening for jus og EDB

• Norsk forening for kriminalreform – KROM

• Norsk forbund for voldsofre

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norske kvinnelige juristers forening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Rikskringkasting – NRK AS

• Norsk senter for menneskerettigheter,

• Universitetet i Oslo

• Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Politiembetsmennenes Landsforening

• Politiets fellesforbund

• Politihøgskolen

• Post- og teletilsynet

• PRO-senteret

• Prostituertes interesseorganisasjon (PION)

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Schibsted ASA

• Sense Communications

• Siemens AS

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Senter for kvinne- og kjønnsforskning

• SINTEF Tele og data

• Sosial- og helsedirektoratet

• Statens teleforvaltningsråd

• Statnett

• Statsadvokatenes forening

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• Straffelovrådet

• Støttesenter for fornærmede i straffesaker

• Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn

• Støttesentre mot incest

• Tele2 Norge AS

• Telenor AS

• TV 2AS

• TV4- Nordisk Televisjon AS

• TV 3 AS

• TV Norge AS

• UNINETT

• UPC

• Ventelo

• Voldtektsmottakene

• www.chat.no

Høringsfristen var 1. oktober 2006.

Følgende instanser har uttalt seg:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Trondheim tingrett

• Domstolsadministrasjonen

• Riksadvokaten

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Agder statsadvokatembeter

• Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

• Hordaland statsadvokatembeter

• Nordland statsadvokatembeter

• Oslo statsadvokatembeter

• Vestfold og Telemark statsadvokatembeter

• Politidirektoratet

• KRIPOS

• Hordaland politidistrikt

• Oslo politidistrikt

• Telemark politidistrikt

• Barneombudet

• Datatilsynet

• BarneVakten

• Den Norske Advokatforening

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Landsorganisasjonen i Norge

• Medietilsynet

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (under Den norske lægeforening)

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo

• Politiembetsmennenes Landsforening

• Politiets fellesforbund

• Post- og teletilsynet

• Redd Barna

• Sosial- og helsedirektoratet

• Stiftelsen Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep

• Stine Sofies Stiftelse

• Voldtektsmottaket ved Akershus Universitets­sykehus

I tillegg har følgende instanser inngitt merknader til forslaget:

• Hadeland og Land tingrett

• Familie og Medier

• Røde Kors

• Støttesenter mot seksuelle overgrep, Agder.

Et flertall av høringsinstansene mener at det er behov for et nytt straffebud om forebygging av seksuelle overgrep mot barn. Høringsinstansenes merknader blir nærmere kommentert nedenfor i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslagene.