1 Innledning og bakgrunn m.v.
1.1 Innledning og bakgrunn
Kulturdepartementet legger med dette frem en proposisjon om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.
Hensikten med forslaget er å gi en klar hjemmel til å kreve vederlag ved tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i kringkastingsloven. Vederlaget kan blant annet ha form av et engangsbeløp ved tildelingen og/eller årlige vederlag i konsesjonsperioden.
Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 1 for 2000-2001:
«a. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)
§ 1
For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:
...
c) Riksdekkende reklamefjernsyn.
§2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.
§3
Departementet gir forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløp.
b. Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene.»
Regjeringen foreslo at konsesjon for bakkesendt riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn skulle tildeles ved auksjon etter at søkerne hadde vært igjennom en prekvalifiseringsrunde, jf. St. prp. nr. 1 for 2000-2001.
Stortinget sluttet seg ikke til regjeringens forslag, jf. Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2000-2001. Stortinget vedtok følgende:
«Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon.
Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konsesjonsmyndighet.».
I kunngjøringen av konsesjonen til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn har konsesjonæren fått valget mellom å betale et engangsvederlag på 500 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen, eller et mindre engangsbeløp ved tildelingen og i tillegg et årlig konsesjonsvederlag som består av en fast del og en inntektsavhengig del. Engangsbeløpet etter dette alternativet er 150 mill. kroner ved tildeling av konsesjonen. Det årlige vederlagets faste del er 25 mill. kroner. Den inntektsavhengige delen skal beregnes slik:
7,5 pst. av reklameinntekter mellom 1000 og 1500 mill. kroner.
10 pst. av reklameinntekter mellom 1500 og 2000 mill. kroner.
20 pst. av reklameinntekter over 2000 mill. kroner.
Det skal ikke betales inntektsavhengig vederlag av reklameinntekter opp til 1000 mill. kroner. Den faste delen av det årlige vederlaget skal komme til fradrag i den inntektsavhengige delen av vederlaget, likevel slik at det samlede årlige vederlaget aldri skal være lavere enn 25 mill. kroner. Av konsesjonsvederlaget øremerkes et årlig tilskudd på 25 mill. kroner til norsk film- og fjernsynsproduksjon, uavhengig av betalingsmodell. Øvrig vederlag tilfaller statskassen.
Departementet har mottatt èn søknad innen søknadsfristen, fra TV 2 AS. TV 2 har i søknaden valgt å betale 150 mill. kroner ved tildeling samt de årlige vederlagene. Departementet ser det som naturlig også å innhente inntekter fra ny konsesjon for analog riksdekkende reklamefinansiert radio og vil komme tilbake til dette på en egnet måte.
Det fremlagte forslaget til lovendring følger opp plenarvedtakene. Forslaget gir hjemmel for at det kan kreves vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjoner og for å kunne fastsette hvordan vederlaget skal innkreves. Vederlaget skal gå til statskassen og til norsk audiovisuell produksjon. De deler av vederlaget som skal gå til statskassen uten noen form for øremerking bør følge prosedyrene i Grunnloven § 75 a.
1.2 Høring
Departementet sendte i april 2001 forslaget på høring til berørte instanser. Disse var Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Statens medieforvaltning, Norsk Forbund for Lokal-tv, Norsk Kabel-TV-forbund, Norsk lokalradioforbund, Norske film+tv produsenters forening, Norsk rikskringkasting AS, P4 Radio Hele Norge ASA, Radio 2 Digital AS, TV 2 AS, TV3 AS (Norge), TVNorge AS og TV Invest AS. Høringsinstansene ble oppfordret til å vurdere å forelegge forslaget for eventuelle underliggende organer. Følgende instanser har avgitt uttalelse: Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Statens medieforvaltning, Dramatikerforbundet, Norske film+tv produsenters forening, Norsk Forbund for Lokal-tv, Norsk lokalradioforbund, P4 Radio Hele Norge ASA, Radio 2 Digital AS, TV 2 AS, Skuespillerforbundet og TV Invest AS.
Flertallet av høringsinstansene sluttet seg til forslaget om en klar hjemmel til å kreve ytelser ved tildeling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.
Bl.a. TV 2 AS og P4 Radio Hele Norge ASA foreslo å endre ytelsens betegnelse til vederlag, ikke avgift slik departementet opprinnelig foreslo, fordi dette samsvarer bedre med Stortingets vedtak. TV Invest AS mente det bør vurderes å la Stortinget fastsette ytelsens størrelse. Dramatikerforbundet, Norske film+tv produsenters forening, Norsk lokalradioforbund og Skuespillerforbundet var kritiske til at ytelsen fra TV-konsesjonæren i hovedsak skal gå til statskassen. Norsk Forbund for Lokal-tv mente en del av inntektene fra TV-konsesjonæren bør øremerkes lokal innholdsproduksjon. Norsk lokalradioforbund anførte at vederlag som innkreves fra riksdekkende reklamefinansiert radio bør tilfalle lokalradio og forvaltes av et eget organ etter modell for pressestøtten.
P4 Radio Hele Norge ASA, Radio 2 Digital AS og TV 2 AS mente vederlag ikke skal beregnes på grunnlag av reklameinntekter fra digitale sendinger. Radio 2 Digital AS uttaler bl.a. følgende:
«Utbygging av et bakkebasert digitalnett for radio vil være en forutsetning for at vi i Norge skal kunne ha en sterk nasjonalt basert kringkaster. De kringkastere som nå tar sin del av risikoen for et slikt sendernett må ikke samtidig svekkes av avgifter, når de i realiteten betaler høye summer for å løfte en ny distribusjonsform».