5 Merknader til bestemmelsen - kringkastingsloven § 2-1 andre ledd
Forslaget til endring av bestemmelsens andre punktum skal gi departementet klar hjemmel til å kreve vederlag ved tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting. Det kan kreves vederlag ved tildeling av konsesjon for både riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og radio i medhold av bestemmelsen. Adgangen til å kreve vederlag er knyttet til tildeling av rett til å utnytte begrensete frekvensressurser.
Vederlaget er knyttet opp til tildeling av konsesjonen, og gir ingen rettigheter utover det til enhver tid gjeldende regelverk. Myndighetenes kompetanse til å stille vilkår og til å endre betingelser for virksomheten blir ikke beskåret ved at det kreves vederlag ved konsesjonstildelingen. Den økonomiske risikoen ved å få tildelt konsesjon mot vederlag hviler på kringkasterne.
Departementet kan ved enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om vederlagsplikten, vederlagets størrelse, innkreving med videre. Dette følger av departementets rett til å vedta at det skal svares et vederlag som vilkår for konsesjon. Beslutningen om at vederlag skal kreves ligger innenfor forvaltningens skjønn. Bestemmelsen er ikke til hinder for en tildelingspraksis som kombinerer vederlagsfri og vederlagsbelagt konsesjonstilståelse. Hvorvidt det skal tas vederlag og størrelsen på vederlaget må vurderes ved den enkelte konsesjonstildeling ut i fra de til enhver tid gjeldende rammebetingelser. Departementet kan med hjemmel i bestemmelsen fastsette vederlaget individuelt for den enkelte konsesjon. Dette innebærer at vederlagets størrelse vil kunne variere. Departementet kan fastsette vederlaget på den måte departementet finner hensiktsmessig, bl.a. ved bruk av auksjon. Vederlaget kan blant annet ha form av et engangsbeløp ved tildelingen og/eller årlige vederlag i konsesjonsperioden. Departementet kan fastsette vilkår om innkreving og kontroll av vederlaget.
I bestemmelsens tredje punktum foreslås at Kongen gis hjemmel til å gi forskrifter om fastsetting og innkreving av vederlaget som nevnt i bestemmelsens andre punktum. Med hjemmel i bestemmelsen kan Kongen gi forskrifter om vederlagsplikten, vederlagets størrelse, innkreving og kontroll av vederlaget m.v.