4 Merknader til de enkelte bestemmelser i utkast til lov om statens postselskap og utkast til lov om statens jernbanetrafikkselskap

4.1 Til kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Innledende merknader

Kapittel 1 inneholder syv paragrafer som på ulike måter regulerer de ytre rammer for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

Til § 1 Lovens virkeområde m.v.

Første ledd fastsetter at lovutkastene gjelder for henholdsvis statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, og angir dermed også lovenes karakter av å være særlover for disse selskapene. Andre selskaper kan ikke organiseres etter særlovene. Omvendt kan ikke statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap omorganiseres til annen selskapsform uten endring eller oppheving av særlovene. Når det gjelder spørsmålet om fusjon og fisjon av statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, herunder om utskilling av virksomhetsdeler fra selskapene, vises til pkt. 2.7.

Annet ledd inneholder en legaldefinisjon av betegnelsen «selskapet» i lovene. Med «selskapet» menes i lovene henholdsvis statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. I fellesmotivene til lovutkastene brukes av praktiske grunner betegnelsen «selskapet» om begge selskapene med mindre annet følger av sammenhengen.

Til § 2 Eierforhold

Paragrafen fastsetter statens eierskap til selskapet. Bestemmelsen utelukker andre offentlige eller private eiere ved siden av staten. Bestemmelsen er ikke til hinder for at selskapet innenfor rammen av selskapets formål deltar i eller etablerer aksjeselskap eller annet selskap hvor det også er andre eiere enn staten.

Når det gjelder staten som eneeier vises for øvrig til pkt. 2.4.

Til § 3 Innskuddskapital

Paragrafen gjelder statens innskuddskapital i selskapet. Det er ikke foreslått noen bestemt minimumskapital. Det er derfor opp til staten som eier å sørge for at selskapet har et forsvarlig kapitalgrunnlag i forhold til den virksomheten staten ønsker selskapet skal drive. Kapitalgrunnlag ved omdanningstidspunktet er for øvrig behandlet i St.prp. nr. 2 (1996-97).

Til § 4 Rettsevne

Paragrafen fastslår at selskapet er et eget rettssubjekt, dvs. at rettigheter og plikter som knytter seg til selskapet skal tilordnes dette, og ikke staten. Om den generelle bakgrunnen for å gjøre statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap til egne rettssubjekter utskilt fra staten, og de rettslige konsekvensene som følger av dette, vises til pkt. 2.2 og 2.3.

Det følger av paragrafen at selskapet har partsstilling overfor domstolene. En dom skal lyde på selskapet, og er bare rettskraftig overfor dette, og ikke overfor staten.

Tvistemålsloven § 21 fastsetter at for selskaper som er registrert i Foretaksregisteret, er det sted hvor selskapets hovedkontor i følge registreringen ligger, å anse som selskapets hjemting. Tvistemålsloven § 42 regulerer hvem som ivaretar et selskaps partsrettigheter under en prosess og domstolsloven § 191 annet ledd regulerer hvem som mottar forkynnelser og meddelelser under en prosess på vegne av et selskap. Departementet legger til grunn at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap anses som selskap etter de nevnte paragrafene, og ser det derfor ikke som nødvendig å presisere at de nevnte bestemmelsene i tvistemålsloven og domstolen også gjelder for selskapet.

Etter utkastene § 75 tredje ledd inntreffer selskapets rettssubjektivitet når selskapet er registrert i Foretaksregisteret.

Til § 5 Statens ansvar overfor kreditorene

Paragrafen fastsetter selskapets ansvarsform. Første punktum slår fast at staten ikke hefter overfor selskapets kreditorer. Det følger av bestemmelsen at statens ansvar som eier av selskapet er det samme som statens ansvar for et aksjeselskap staten er aksjeeier i. Ansvarsmessig vil derfor statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap stå i samme stilling som et aksjeselskap.

Annet punktum slår fast at staten ikke plikter å gjøre innskudd i selskapet ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller senere vedtak om å forhøye innskuddskapitalen. Går selskapet konkurs, gjelder det samme overfor selskapets konkursbo.

Gjeldende aksjelov har ingen uttrykkelig bestemmelse som fastslår ansvarsbegrensningen i aksjeselskapsforhold. I utkast til ny aksjelovgivning i NOU 1996:3 er det imidlertid i lovutkastene § 1-6 foreslått en ansvarsregel som innholdsmessig svarer til § 5 i særlovutkastene.

Til § 6 Vedtekter

Paragrafen angir de forhold vedtektene i det minste må regulere. Paragrafen er en minimumsbestemmelse, og er derfor ikke til hinder for at vedtektene også regulerer andre forhold som gjelder selskapet enn de som er nevnt i paragrafen.

Til de enkelte nummer bemerkes:

Nr. 1. Selskapets firma, dvs. selskapets offisielle navn skal fremgå av vedtektene.

Nr. 2. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 som krever at det sted hvor selskapet har sitt forretningskontor, dvs. hovedkontoret, skal angis i vedtektene.

Nr. 3. Formålet angir den ytre rammen for hva slags virksomhet selskapet kan drive. Bestemmelsen svarer til kravet om formålsangivelse i vedtektene til et aksjeselskap, jf aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3.

Nr. 4. Bestemmelsen krever at statens innskuddskapital i selskapet skal angis i vedtektene. Om størrelsen av innskuddskapitalen vises til St.prp. nr. 2 (1996-97).

Hvis statens innskuddskapital blir endret ved forhøyelse, eventuelt nedsetting av kapitalen, må vedtektsbestemmelsen om innskuddskapitalens størrelse endres tilsvarende.

Nr. 5. Etter bestemmelsen kan antall styremedlemmer angis ved et fast tall eller ved et minimums- og maksimumstall. Minimumstallet kan etter utkastet § 8 ikke være lavere enn fem, men kan settes høyere. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 6 for så vidt gjelder vedtektene i et aksjeselskap.

Nr. 6. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 27 som fastsetter at selskapet skal ha en bedriftsforsamling på minst 12 medlemmer med mindre det i medhold av paragrafen inngås avtale om ikke å ha bedriftsforsamling.

Nr. 7. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 7, og må bl.a. ses i sammenheng med utkastene § 32 annet ledd som fastsetter at foretakets resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, eventuelt også konsernresultatregnskap og konsernbalanse, skal fastsettes på den ordinære generalforsamlingen. Vedtektene kan også bestemme at andre saker skal behandles på den ordinære generalforsamlingen.

Ved stiftelsen av selskapet skal selskapets konstituerende generalforsamling vedta selskapets vedtekter, jf utkastene § 74. Senere endringer av vedtektene vedtas av generalforsamlingen.

Til § 7 Konsern

Paragrafen definerer et konsernforhold hvor selskapet er konsernspiss. Definisjonen har betydning i forhold til enkelte andre bestemmelser i lovutkastene som knytter rettsvirkninger til at et selskap inngår i et konsernforhold hvor statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap er konsernspiss. Konserndefinisjonen har dessuten betydning i forhold til enkelte bestemmelser utenfor særlovene som gjelder konsernforhold, så som regnskapsloven § 21 B om konsernoppgjør slik denne paragrafen er foreslått endret, jf forslaget om endring av regnskapsloven i utkastet til lov om endringer i andre lover.

Det nærmere innholdet av konserndefinisjonen svarer til konserndefinisjonen i aksjeloven § 1-2 første til tredje ledd.

4.2 Til kapittel 2 Styre og administrerende direktør

Innledende merknader

Kapittel 2 inneholder nærmere regler om selskapets styre og administrerende direktør. Ytterligere regler om selskapenes organisasjon er tatt inn i kapittel 3 om bedriftsforsamlingen og i kapittel 4 om selskapets høyeste organ, generalforsamlingen.

Bestemmelsene om styre og administrerende direktør er i all hovedsak utformet etter mønster av reglene om styre og administrerende direktør i aksjeloven, jf nærmere om dette i pkt. 2.5 ovenfor.

I den utstrekning reglene departementet foreslår for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap er de samme som i aksjeloven, vil forståelsen og praktiseringen av de tilsvarende reglene i aksjeloven også være retningsgivende for særlovens bestemmelser.

Til § 8 Styret

Paragrafen inneholder regler om styrets sammensetning og om hvem som velger styret.

Første ledd fastsetter at styret skal ha minst fem medlemmer. Et høyere antall styremedlemmer kan fastsettes i vedtektene, jf utkastene § 6 nr. 5.

Annet ledd fastsetter at styret skal velges av generalforsamlingen med unntak for de tilsattes styrerepresentanter som etter utkastene § 9 første ledd velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Denne valgordningen gjelder uavhengig av om selskapet har bedriftsforsamling. Valgordningen svarer i hovedsak til valgordningen i heleide statsaksjeselskaper, jf aksjeloven § 18-3 første ledd første punktum, som fastsetter at styret i disse selskapene velges av generalforsamlingen selv om selskapet har bedriftsforsamling.

Tredje ledd legger det til generalforsamlingen å velge styrets leder og nestleder. Valgordningen stemmer med det som etter vedtektene bl.a. gjelder Telenor AS og hovedregelen i statsforetak, jf lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 19 siste ledd.

Til § 9 Tilsattes styrerepresentasjon

Paragrafen inneholder regler om de tilsattes rett til styrerepresentasjon. Representasjonsretten har som mønster representasjonsordningen i statsaksjeselskaper etter aksjeloven § 8-17, jf § 18-3 første ledd, men er noe utvidet ved at den omfatter de som har et tilsettingsforhold i selskapet, jf nedenfor.

Første ledd første punktum fastsetter at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Dette er i hovedsak i overensstemmelse med hovedinnholdet i aksjeloven § 8-17 annet ledd om representasjonsretten i selskaper med mer enn 50 tilsatte. Etter aksjelovens system forutsetter representasjonsretten at et flertall av de tilsatte krever representasjon. Dessuten er det et vilkår at selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 50 tilsatte. I særlovene er disse vilkårene sløyfet fordi de neppe vil ha praktisk betydning for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Representasjonsretten til de som har et tilsettingsforhold, følger derfor her direkte av lovutkastet. I særlovselskapene er det som nevnt ovenfor forutsatt at de tilsattes representanter kan velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Dette innebærer at de tilsattes representanter også kan velges blant de som har permisjon fra selskapet f.eks. i forbindelse med arbeid i de tilsattes organisasjoner. Så lenge de tilsattes organisasjoner ikke representerer tilsatte i andre virksomheter som er i konkurranse med særlovselskapene, vil denne ordningen kunne opprettholdes. Dersom organisasjonene til de tilsatte i særlovselskapene i fremtiden får medlemmer fra konkurrerende aktører, må denne ordningen revurderes av habilitetsmessige grunner.

Første ledd annet punktum fastsetter at de som har et tilsettingsforhold skal velge et ekstra styremedlem, eventuelt to observatører hvis det inngås avtale om ikke å ha bedriftsforsamling, jf utkastene § 27 første ledd annet punktum. Bestemmelsen er stort sett i samsvar med ordningen etter aksjeloven § 8-17 tredje ledd, med unntak av det som er sagt over.

Annet ledd gir Kongen (Bedriftsdemokratinemnda) hjemmel til å etablere konsernrepresentasjon i selskapets styre hvis selskapet er morselskap i et konsern, jf utkastene § 7. Bestemmelsen er utformet etter mønster av reglene om konsernrepresentasjon i aksjeloven § 8-17 fjerde ledd.

Tredje ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere forskrift om styrerepresentasjonen til de som har et tilsettingsforhold m.v., og svarer i hovedsak til hjemmelen i aksjeloven § 8-17 femte ledd annet punktum. Det forutsettes at Kongens myndighet på samme måte som etter den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven blir delegert til Bedriftsdemokratinemnda. Forskriftshjemmelen i aksjeloven § 8-17 femte ledd første punktum har neppe betydning for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, og en tilsvarende bestemmelse er derfor ikke tatt inn i særlovutkastene.

Fjerde ledd fastsetter at reglene om tjenestetidens lengde i utkastet § 10 første ledd og generalforsamlingens adgang til å avsette et styremedlem etter utkastet § 11 annet ledd ikke gjelder for de tilsattes styremedlemmer og observatører. Dette er i samsvar med ordningen etter aksjeloven § 8-17 siste ledd.

Femte ledd første punktum fastsetter at lovens regler om styremedlemmer så langt de passer også gjelder for varamedlemmer for de tilsattes styremedlemmer og observatører for de tilsatte. Utkastene § 14 har tilsvarende regler for varamedlemmer for de generalforsamlingsvalgte styremedlemmene.

Femte ledd annet punktum presiserer at unntaket i fjerde ledd også gjelder for observatører og varamedlemmer som nevnt i første punktum.

Til § 10 Tjenestetid

Paragrafen inneholder nærmere bestemmelser om styremedlemmenes tjenestetid. Bestemmelsen svarer i det vesentlige til aksjeloven § 8-2.

Til § 11 Tilbaketreden og avsetting før tjenestetiden utløper

Paragrafen inneholder nærmere regler om opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt. Bestemmelsen svarer til hovedinnholdet i aksjeloven § 8-3 første ledd.

Til § 12 Administrerende direktør

Paragrafen fastsetter at selskapet skal ha en administrerende direktør, og at denne tilsettes av styret.

Til § 13 Bosteds- og botidskrav

Paragrafen fastsetter bosteds- og botidskrav for administrerende direktør og styrets medlemmer. Etter første punktum skal administrerende direktør og minst halvdelen av styrets medlemmer være bosatt her i riket og ha bodd her i de siste to år. Kravet om bosted og botid her i riket gjelder ikke for statsborgere i EØS-stater som bor i en EØS-stat, jf annet punktum. Bosteds- og botidskravet er i samsvar med hovedinnholdet i aksjeloven § 8-5 første ledd.

Til § 14 Varamedlemmer

Første punktumfastsetter at det hører under generalforsamlingen å avgjøre om det skal velges varamedlemmer for de generalforsamlingsvalgte styremedlemmene, og i tilfelle hvor mange varamedlemmer som skal velges. Bestemmelsen er i overensstemmelse med hovedregelen etter aksjeloven § 8-1 tredje ledd annet punktum. Når det gjelder varamedlemmer for de tilsattes styrerepresentanter vises det til utkastene § 9.

Annet punktum fastsetter at lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder tilsvarende for varamedlemmer for de generalforsamlingsvalgte styremedlemmene. Lovens anvendelse for varamedlemmer for de styremedlemmene som er valgt av de som har et tilsettingsforhold, er regulert i § 9 femte ledd. Annet punktum sammenholdt med lovutkastet § 9 femte ledd samsvarer med aksjeloven § 8-1 siste ledd.

Til § 15 Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å påberope seg overfor tredjeperson at det hefter mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør. Ved registreringen av valget eller tilsettingen i Foretaksregisteret bortfaller selskapets adgang til å påberope seg slike mangler, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen. Spørsmålet om det foreligger en mangel ved valg eller tilsetting, og om mangelen i tilfelle har betydning for gyldigheten, må avgjøres med utgangspunkt i andre regler i utkastene, så som § 8 annet ledd som legger det til generalforsamlingen å velge styret og § 12 som legger det til styret å tilsette administrerende direktør.

Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-4 a som ble tilføyd aksjeloven ved lov 22. desember 1995 nr. 80 (EØS-tilpasning).

Til § 16 Godtgjørelse

Paragrafen gjelder godtgjørelse til styrets medlemmer og observatører til styret og til administrerende direktør.

Etter første ledd hører det under generalforsamlingen å fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer og til observatører i styret. Bestemmelsen samsvarer med hovedregelen etter aksjeloven § 8-16 første ledd.

Etter annet ledd er det styret som fastsetter administrerende direktørs godtgjørelse. Aksjeloven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om hvem som fastsetter administrerende direktørs lønn, men bygger likevel på at dette hører under styret når det er styret som tilsetter administrerende direktør.

Til § 17 Styrets myndighet

Paragrafen inneholder regler om styrets myndighet og ansvar i selskapet. Bestemmelsen er i hovedtrekkene utformet i samsvar med styrets myndighet og ansvar i aksjeselskap etter aksjeloven § 8-7.

Etter første ledd første punktum hører forvaltningen av selskapet under styret. Det følger av bestemmelsen at det er styret som har det overordnede ansvaret for den forretningsmessige driften av selskapet.

Første ledd annet og tredje punktum presiserer styrets ansvar på enkelte punkter. Det presiseres bl.a. at styret har et særlig ansvar for at virksomheten drives i samsvar med lovgivningen og innenfor de rammer lovgivningen fastsetter. Det fastsettes videre at styret har et særlig ansvar for å påse at selskapet drives i samsvar med de vedtektene generalforsamlingen har fastsatt for selskapet og andre beslutninger som treffes av generalforsamlingen.

Bestemmelsene i annet punktum og følgende, pålegger styret et overordnet og selvstendig ansvar for at selskapet drives i samsvar med lovgivningen, vedtekter m.v. Styrets ansvar for disse områdene må ses i sammenheng med utkastene § 20 som legger ansvaret for den daglige ledelsen til administrerende direktør. Dette tilsier at styret i alminnelighet ikke forutsettes å utøve noen detaljkontroll, men må kunne begrense seg til å påse at det gjelder betryggende kontrollordninger i selskapet, herunder tilfredsstillende rapporteringsrutiner. Styret må imidlertid ha sin oppmerksomhet særlig rettet mot de forhold som er spesielt nevnt. Det kan dessuten tenkes at ekstraordinære forhold tilsier en mer aktiv innsats fra styrets side.

Annet ledd pålegger styret en særlig tilsynsplikt med administrerende direktør. I selskaper av en størrelse som statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap vil tilsynet med administrerende direktørs ledelse av selskapet være en av de viktigste oppgavene for styret, og bør derfor fremgå uttrykkelig av loven. En viktig del av styrets tilsyn med administrerende direktør vil være å fastsette styringsinstruks. Departementet mener dette bør presiseres i loven, og har derfor tatt inn en uttrykkelig bestemmelse om styrets adgang til å fastsette instruks for administrerende direktør i annet punktum.

Reglene om styrets tilsynsansvar med administrerende direktør i annet ledd er presisert i forhold til aksjeloven.

Tredje ledd svarer til aksjeloven § 8-7 tredje ledd, jf § 18-3 annet ledd. Bestemmelsen gjelder hvis det i medhold av utkastene § 27 første ledd er inngått avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Myndigheten til å treffe vedtak i saker om investeringer av betydelig omfang m.v. som nevnt i utkastene § 29 tredje ledd hører da under styret.

Til § 18 Avtaler mellom selskapet og staten

Paragrafens første punktum innebærer at avtaler mellom staten og selskapet skal innføres i eller vedlegges styreprotokollen. Bestemmelsen forutsetter at avtaler mellom selskapet og staten styrebehandles, med mindre annet punktum kommer til anvendelse. Med den begrensning som følger av annet punktum gjelder bestemmelsen alle typer avtaler mellom selskapet og staten, så som ensidig forpliktende avtaler om lån m.v. og gjensidig bebyrdende avtaler om kjøp og salg av eiendeler, tjenester m.v. Også andre typer avtaler mellom selskapet og staten omfattes av bestemmelsen.

Annet punktum unntar «forretningsavtaler på vanlige vilkår». I dette ligger at avtalen må ligge innenfor selskapets vanlige virksomhet og må være inngått på vanlige vilkår. Bestemmelsen innebærer at statens postselskaps avtaler med staten om postforsendelse og statens jernbanetrafikkselskaps avtaler med staten om jernbanetransport i henhold til selskapenes vanlige takster for slike tjenester er unntatt.

Paragraf 18 samsvarer med aksjeloven § 8-11 a som gjelder aksjeselskap med bare én aksjeeier, som ble tilføyd aksjeloven ved lov 22. desember 1995 nr. 80 (EØS-tilpasning). Paragrafen har bakgrunn i EUs 12. selskapsdirektiv om private enpersonsaksjeselskaper, artikkel 5.

Til § 19 Datterselskaps forhold til selskapet

Paragrafen gjelder utveksling av informasjon mellom selskapet og datterselskap. Bestemmelsen må ses i sammenheng med konserndefinisjonen i utkastene § 7.

Første ledd gjelder plikt for styret i datterselskap til å holde selskapet orientert om datterselskapets forhold. Paragrafen er utarbeidet etter mønster av aksjeloven § 8-8.

Annet ledd pålegger selskapet en plikt til å informere styret i datterselskap. En slik plikt følger ikke av gjeldende aksjelov, men en tilsvarende bestemmelse er foreslått i § 14-6 annet ledd i utkastene til ny aksjelovgivning i NOU 1996:3. Poenget med annet punktum i annet ledd er å gi datterselskapet mulighet til å øve innflytelse på beslutning som skal treffes i selskapets styre når beslutningen vil ha betydning for datterselskapet, se NOU 1996: 3 s. 192.

Tredje ledd unntar utenlandsk datterselskap fra bestemmelsene i første og annet ledd. Et tilsvarende unntak gjelder etter aksjeloven, se henvisningen til aksjeloven § 8-8 i aksjeloven § 1-2 fjerde ledd siste punktum.

Til § 20 Administrerende direktørs myndighet

Paragrafen gjelder administrerende direktørs myndighet i selskapet. Bestemmelsen er utformet etter mønster av aksjeloven § 8-7 annet ledd og fjerde ledd annet punktum.

Til § 21 Godtgjørelse fra andre enn selskapet

Paragrafen inneholder bestemmelser som setter forbud mot at styremedlemmer, administrerende direktør eller noen av deres underordnede i selskapet mottar ytelser fra andre enn selskapet.

Første ledd første punktum svarer med enkelte språklige endringer til hovedregelen i aksjeloven § 8-16 annet ledd første punktum. I samsvar med §§ 5-9 og 5-10 i utkastene til ny aksjelovgivning i NOU 1996:3 er uttrykket «arbeid» brukt i stedet for uttrykket «rettshandel» i gjeldende aksjelov. Ved dette markeres at virkeområdet for bestemmelsen også gjelder andre oppgaver enn de som er knyttet til avtaleinngåelser og andre rettslige disposisjoner i snever forstand, jf NOU 1996:3 s. 139.

Første ledd annet punktum svarer til aksjeloven § 8-16 annet ledd annet punktum, og unntar styremedlem som driver mellommannsvirksomhet som næring, så som transport-, eiendoms- eller forsikringsmegling, fra forbudet i første punktum.

Annet ledd utvider forbudet i første ledd til også å gjelde styremedlemmer og administrerende direktørs nærstående samt selskap de har en fremtredende interesse i. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-16 tredje ledd, og har til formål å hindre omgåelse av forbudet i første ledd.

Tredje ledd svarer til aksjeloven § 8-16 siste ledd. Det er dessuten presisert at selskapets krav etter tredje ledd første punktum også gjelder avkastning av det mottatte, samt eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen. Det siste er i samsvar med §§ 5-9 og 5-10 begge tredje ledd i utkastene til ny aksjelovgivning i NOU 1996:3.

Til § 22 Inhabilitet

Bestemmelsen gjelder et styremedlems, observatørs og administrerende direktørs habilitet. Bestemmelsen er utformet i samsvar med habilitetsbestemmelsen i aksjeloven § 8-11.

Til § 23 Styremøter

Paragrafen fastsetter nærmere regler om styremøtene. Bestemmelsen svarer i hovedtrekkene til aksjeloven § 8-9 annet, tredje og fjerde ledd.

Tredje ledd første punktum fastsetter at samtlige tilstedeværende styremedlemmer skal underskrive protokollen. Det er ikke foreslått noen bestemmelse som tilsvarer aksjeloven § 8-9 fjerde ledd tredje og fjerde punktum som åpner for at det i styrer med fem eller flere medlemmer kan utpekes to av de tilstedeværende styremedlemmene til å underskrive protokollen. Bestemmelsen blir lite brukt i praksis.

Til § 24 Vedtaksførhet og flertallskrav

Paragrafen inneholder nærmere regler om beslutningsdyktighet for styret og hvilket flertallskrav som gjelder for at et forslag skal anses vedtatt. Bestemmelsen svarer i hovedtrekk til aksjeloven § 8-10 første, annet og tredje ledd.

Til § 25 Selskapets representasjon utad m.v.

Paragrafen inneholder bestemmelser om selskapets representasjon utad og må ses i sammenheng med utkastene § 26 om overskridelse av den interne myndigheten. Bestemmelsen er utformet i samsvar med aksjeloven §§ 8-12 og 8-13.

Reglene om firmategningsrett i utkastet § 25 må ses i sammenheng med reglene om registrering av rett til å tegne selskapets firma i foretaksregisterloven, jf lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak. Av betydning er bl.a. foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd som fastsetter at det ikke kan registreres annen innskrenkning i signaturretten enn den at fullmakten må benyttes av flere i fellesskap. Det kan derfor f.eks. vedtektsfestes og registreres i Foretaksregisteret at singnaturretten innehas av to styremedlemmer eller ett styremedlem og administrerende direktør i fellesskap.

Paragrafen regulerer ikke styrets adgang til å meddele prokura, jf lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura. Styrets myndighet til å meddele prokura følger av styrets overordnede myndighet når det gjelder forvaltningen av selskapet, jf utkastene § 17, og en særskilt hjemmel i lov eller vedtekter ut over dette er ikke nødvendig.

Paragrafens siste ledd gir administrerende direktør representasjonsmyndighet i saker som faller innenfor hans myndighet etter § 20, dvs. saker som hører til den daglige ledelsen av selskapet. Bestemmelsen svarer til administrerende direktørs myndighet etter aksjeloven § 8-13.

Til § 26 Overskridelse av representasjonsretten

Paragrafen regulerer selskapets stilling når noen som har representasjonsevne etter § 25 går ut over sin kompetanse i forhold til selskapet. Bestemmelsen er i samsvar med aksjeloven § 8-15. Selskapets adgang til å påberope mangler ved valg av styremedlemmer eller tilsetting av administrerende direktør er regulert i § 15

4.3 Til kapittel 3 Bedriftsforsamling

Innledende merknader

Kapitlet inneholder regler om bedriftsforsamling i selskapet. Bestemmelsene er i all hovedsak utformet i samsvar med reglene om bedriftsforsamling i aksjeselskap hvor staten eier samtlige aksjer.

Til § 27 Bedriftsforsamlingen

Paragrafen fastslår at selskapet skal ha bedriftsforsamling og inneholder nærmere regler om bedriftsforsamlingens sammensetning.

Første ledd første punktum fastslår at selskapet skal ha en bedriftsforsamling og at bedriftsforsamlingen skal ha minst 12 medlemmer. I vedtektene kan det fastsettes et høyere antall medlemmer i bedriftsforsamlingen, f.eks. 15, 18 eller 21, jf utkastene § 6 første ledd nr. 6. Utkastet avviker noe fra den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 8-18 første ledd. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår for å opprette bedriftsforsamling at selskapet de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 tilsatte. Statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap vil imidlertid klart ha et antall tilsatte som ligger langt over aksjelovens terskel for å ha bedriftsforsamling. På denne bakgrunn bør loven direkte fastsette at det skal være bedriftsforsamling.

Første ledd annet punktum gir hjemmel til å inngå avtale mellom selskapet og de tilsatte om ikke å ha bedriftsforsamling. Aksjeloven har en tilsvarende hjemmel i § 8-18 annet ledd. Inngås det avtale om ikke å ha bedriftsforsamling, skal de tilsatte ha ett ekstra styremedlem som velges blant de som har et tilsettingsforhold, eventuelt to observatører i styret, jf utkastene § 9 første ledd og merknadene til denne. Styret har i så fall den myndigheten som bedriftsforsamlingen ellers har i saker om investeringer av betydelig omfang m.v., jf utkastene § 17 tredje ledd. Også på dette punkt er utkastene i samsvar med aksjeloven.

Annet ledd fastsetter at to tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Bestemmelsen tilsvarer hovedregelen i aksjeloven § 8-18 tredje ledd første punktum.

Tredje ledd fastsetter at en tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer skal velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. I tillegg er det åpnet for at de som har et tilsettingsforhold kan ha observatører i styret i tillegg til medlemmene. De tilsattes representasjon etter tredje ledd svarer i hovedsak til de tilsattes representasjon i bedriftsforsamlingen i aksjeselskap.

Fjerde ledd gir grunnlag for å etablere konsernrepresentasjon i bedriftsforsamlingen, dvs. at de tilsattes medlemmer av bedriftsforsamlingen velges av og blant de som har et tilsettingsforhold i konsernet. Bestemmelsen stemmer i hovedsak med hovedregelen om konsernrepresentasjon i aksjeloven § 8-18 femte ledd.

Femte ledd gir Kongen en forskriftshjemmel til å gi utfyllende forskrift om bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-18 sjette ledd siste punktum. Forskriftshjemmelen i aksjeloven § 8-18 sjette ledd første punktum har neppe betydning for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, og en tilsvarende bestemmelse er derfor ikke tatt inn i særlovutkastene.

Til § 28 Tjenestetid m.v.

Paragrafen inneholder nærmere regler om tjenestetid, bosteds- og botidskrav for medlemmene av bedriftsforsamlingen og valg av bedriftsforsamlingens leder. Paragrafen svarer i all hovedsak til aksjeloven § 8-19.

Til § 29 Bedriftsforsamlingens myndighet

Paragrafen gjelder bedriftsforsamlingens myndighet og oppgaver i selskapet. Paragrafen samsvarer med reglene om bedriftsforsamlingens myndighet i heleide statsaksjeselskaper etter aksjeloven § 8-20, jf § 18-3.

Første ledd pålegger bedriftsforsamlingen å føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet, og inneholder nærmere regler om gjennomføring av tilsynsoppgaven.

Annet ledd pålegger bedriftsforsamlingen å avgi uttalelse om styrets forslag til årsregnskap m.v.

Tredje ledd første punktum legger det til bedriftsforsamlingen å treffe avgjørelse i saker om investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser og rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endringer eller omdisponering av arbeidsstyrken. Bestemmelsen svarer til bedriftsforsamlingens myndighet i heleid statsaksjeselskap. I likhet med det som etter aksjeloven § 18-3 annet ledd gjelder i heleid statsaksjeselskap, kan Kongen etter tredje ledd siste punktum overprøve bedriftsforsamlingens vedtak i saker om investeringer av betydelig omfang m.v. om «vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det».

Fjerde og femte ledd svarer fullt ut til aksjeloven § 8-20 femte og sjette ledd.

Til § 30 Møter i bedriftsforsamlingen m.v.

Paragrafen inneholder nærmere regler om møter i bedriftsforsamlingen m.v. Bestemmelsen svarer i det alt vesentlige til aksjeloven § 8-21.

4.4 Til kapittel 4 Generalforsamlingen

Innledende merknader

Kapitlet inneholder regler om generalforsamlingen i selskapet. Generalforsamlingens myndighet etter særloven svarer fullt ut til det som gjelder i heleid statsaksjeselskap. Fordi det bare kan tenkes en eier, staten, i selskapet, kan imidlertid regelverket om generalforsamlingen forenkles betydelig i forhold til reglene i aksjeloven. Det blir bl.a. ikke aktuelt med avstemninger hvor andre enn departementets representant tar del i selve avgjørelsesmyndigheten.

Til § 31 Generalforsamlingen

Paragrafen fastsetter generalforsamlingens myndighet og inneholder dessuten en regel om hvem som deltar i generalforsamlingen i tillegg til statens representant.

Første ledd første punktum fastsetter at generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet og at staten som eier av selskapet, utøver eiermyndigheten gjennom generalforsamlingen. Om statens eiermyndighet vises det ellers til pkt. 2.5, og om statens overordnede styring og kontroll vises det til pkt. 2.6.

Annet punktum i første ledd fastsetter et unntak fra generalforsamlingens overordnede myndighet. Bedriftsforsamlingens, eventuelt styrets, vedtak i saker om investeringer av betydelig omfang m.v. kan ikke overprøves av generalforsamlingen. Denne begrensningen i generalforsamlingens myndighet må likevel ses i sammenheng med Kongens myndighet til å overprøve slike vedtak etter lovutkastene §§ 17 tredje ledd annet punktum og 29 tredje ledd siste punktum.

Annet ledd regulerer rett og plikt for selskapets tillitsvalgte til å delta i generalforsamlingens møter. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 9-1 tredje ledd.

Til § 32 Ordinær generalforsamling

Paragrafen gjelder ordinær generalforsamling i selskapet.

Etter første ledd skal det avholdes ordinær generalforsamling hvert år innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, dvs. innen utgangen av juni måned. Fristen er i samsvar med det som etter aksjeloven § 9-5 første ledd gjelder for avholdelse av ordinær generalforsamling i aksjeselskap.

Annet ledd fastsetter de saker som minst skal behandles og avgjøres på den ordinære generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 9-5 annet ledd om hvilke saker som skal behandles og avgjøres i ordinær generalforsamling i et aksjeselskap.

Når det gjelder annet ledd nr. 1 og 2 bemerkes at selskapets plikt til å utarbeide årsoppgjør og eventuelt konsernoppgjør etter utkastene § 38 følger av regnskapsloven som i kapittel 3 inneholder nærmere regler om årsoppgjør m.v., herunder utarbeidelse av årsberetning (regnskapsloven § 21 A) og konsernoppgjør (regnskapsloven § 21 B). I utkastet til lov om endringer i andre lover er det foreslått endringer i regnskapsloven §§ 21 A og 21 B som presiserer at reglene om årsberetning og konsernoppgjør gjelder statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Om forholdet til regnskapsloven vises for øvrig til § 38 og merknadene til denne.

Etter regnskapsloven § 16 første ledd gjelder det en 4-måneders frist etter utløpet av regnskapsåret for å ha ferdig årsoppgjøret. I statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap blir den generelle fristen i regnskapsloven satt til side av 6-måneders fristen i utkastene § 32 første ledd. Fristen for å avgi årsoppgjør blir dermed den samme som etter aksjeloven § 9-5 første ledd.

Til § 33 Ekstraordinær generalforsamling

Paragrafen fastslår at departementet når som helst kan avholde ekstraordinær generalforsamling. Ekstraordinær generalforsamling skal videre avholdes når styret eller minst to medlemmer av bedriftsforsamlingen finner det nødvendig. Dessuten kan revisor kreve at det avholdes ekstraordinær generalforsamling til behandling av et bestemt angitt emne. Bestemmelsen svarer til det som etter aksjeloven § 9-6, jf § 18-4 første ledd første punktum, gjelder i heleid statsaksjeselskap.

Til § 34 Innkalling til generalforsamling

Paragrafen inneholder nærmere regler om innkalling til generalforsamling.

Etter første ledd første punktum er det departementet som forestår innkallingen til generalforsamlingen. Dette samsvarer med ordningen i heleid statsaksjeselskap etter aksjeloven § 18-4 første ledd annet punktum. Det fastsettes ikke nærmere regler om hvordan innkallingen skal skje, men vanligvis vil det være naturlig å benytte skriftlig innkalling. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke andre innkallingsmåter.

Etter første ledd annet punktum er innkallingsfristen normalt én uke, men departementet kan innkalle til generalforsamling med kortere varsel når dette i et særlig tilfelle blir påtrengende nødvendig. På dette punkt er utkastene i samsvar med det som gjelder i heleide statsaksjeselskaper etter aksjeloven § 18-4 første ledd tredje punktum.

Annet ledd fastsetter at departementets innkalling til generalforsamling skal sendes til de som etter utkastene § 31 annet ledd har rett til å være til stede, samt til revisor. Det følger dessuten av utkastene § 66 annet ledd at Riksrevisjonen skal varsles om generalforsamling i selskapet. Annet ledd om hvem som skal ha innkalling, svarer til det som gjelder i heleid statsaksjeselskap etter aksjeloven § 18-4 første ledd fjerde og femte punktum.

Til § 35 Innkallingens innhold

Paragrafen stiller krav til innkallingens innhold, og svarer til aksjeloven § 9-9 tredje ledd.

Til § 36 Generalforsamlingens beslutninger

Paragrafen gjelder generalforsamlingens beslutningskompetanse, og fastsetter at denne som hovedregel er begrenset til de saker som i samsvar med § 35 er angitt i innkallingen. Bestemmelsen er i samsvar med aksjeloven § 9-10 første punktum. Unntak fra kravet om at generalforsamlingen er bundet av innkallingen, kan bare gjøres dersom samtlige av de møtende medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen samtykker i at det avgjøres saker som ikke er nevnt i innkallingen. Det siste er i samsvar med aksjeloven § 18-4 annet ledd første punktum.

Til § 37 Møteledelse og protokollasjon

Paragrafen inneholder bestemmelser om møteledelse og protokollasjon.

Første ledd fastsetter at bedriftsforsamlingens leder, eventuelt styrelederen, åpner møter i generalforsamlingen og fungerer som møteleder fram til generalforsamlingen har utpekt en møteleder. Loven fastsetter ingen begrensning med hensyn til hvem som kan velges til møteleder, og den er for så vidt ikke til hinder for at bedriftsforsamlingens leder, eventuelt styrelederen, utpekes til møteleder. Første ledd er i samsvar med hovedregelen etter aksjeloven § 9-11 første ledd.

Annet ledd første punktum pålegger møtelederen å sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen.

Annet ledd tredjepunktum gjelder protokollasjon dersom noen av de tilstedeværende er uenig i de beslutninger statens representant treffer i generalforsamlingen. Bestemmelsen har mønster i aksjeloven § 18-4 annet ledd siste punktum om generalforsamlingen i heleid statsaksjeselskap. Protokollasjonsplikten etter annet ledd tredje punktum må ses i sammenheng med at protokollen for generalforsamlingen bl.a. er et viktig dokument for Riksrevisjonenes og eventuelt Stortingets kontroll med statsrådens forvaltning av statens eierinteresser i selskapet. Det kan i denne forbindelse være av betydning om protokollen viser om noen styremedlemmer, administrerende direktør eller revisor har vært uenig i de beslutninger departementet har truffet.

4.5 Til kapittel 5 Regnskap, revisjon og gransking

Til § 38 Regnskapsplikt

Paragrafen gjelder selskapets regnskapsplikt, og fastslår at selskapet skal være regnskapspliktig etter lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven). I utkast til lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m. er dette også presisert ved at det er foreslått endringer i regnskapsloven §§ 1 annet ledd, 21 A første og 21 B niende ledd.

Til § 39 Revisor

Paragrafen fastsetter at selskapet skal ha statsautorisert revisor som velges av generalforsamlingen. Bestemmelsen er i samsvar med aksjeloven § 10-3 første ledd som krever statsautorisert revisor i aksjeselskaper som i de tre siste regnskapsår har hatt flere enn 200 tilsatte.

Første ledd annet punktum og annet ledd er i samsvar med aksjeloven § 10-1 første ledd annet punktum og tredje ledd første punktum.

De nærmere kravene til revisjon og revisor i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap følger av lov 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) som etter tredje ledd gjelder for selskapet. Bestemmelsen i tredje ledd om at revisorloven gjelder for selskapet er en presisering av det som allerede vil følge av revisorloven § 1 første ledd som pålegger den som er regnskapspliktig etter regnskapsloven revisjonsplikt etter revisorloven.

Til § 40 Gransking

Paragrafen gjelder gransking av selskapet.

Første ledd fastsetter at generalforsamlingen kan beslutte gransking av selskapet eller av nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller regnskapene. Generalforsamlingens myndighet til å beslutte gransking følger i og for seg allerede av utkastene § 31 første ledd, men første ledd presiserer generalforsamlingens myndighet på dette punkt. Aksjeloven § 10-13 har en særbestemmelse om ekstraordinær gransking etter krav fra en aksjeeierminoritet. Denne bestemmelsen er uaktuell for selskapet som bare har staten som eier.

Annet ledd første, annet og tredje punktum inneholder nærmere regler om granskingsmennenes rett til å foreta undersøkelser i selskapet, deres krav på bistand i denne forbindelse og rett til å kreve opplysninger av selskapets styre, administrerende direktør og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet og datterselskap til selskapet.

Etter første, annet og tredje punktum gjelder det ikke noen materiell begrensning i granskingsmennenes rett til å kreve opplysninger m.v., bortsett fra at det må være «nødvendig» i forhold til granskingen. Det vil normalt være opp til granskingsmennene selv å vurdere hva som anses nødvendig, og foretakets tilsatte og tillitsvalgte vil ikke kunne nekte granskingsmennene å foreta undersøkelser eller gi opplysninger med den begrunnelse at det ikke er nødvendig av hensyn til granskingen.

Annet ledd siste punktum gjelder granskingsmennenes taushetsplikt, og må ses i sammenheng med den retten de har til opplysninger etter de foregående bestemmelsene i annet ledd. Det følger av henvisningen til revisorloven § 15 tredje ledd at granskingsmennene har taushetsplikt om alt de får kjennskap til under granskingen, med mindre annet følger av lov. Granskingsmennenes taushetsplikt har forbilde i aksjeloven § 10-13 tredje ledd annet punktum.

4.6 Til kapittel 6 Reservefond, utdeling av utbytte og annen bruk av selskapets midler

Innledende merknader

Kapitlet inneholder regler som har til formål å beskytte selskapets økonomi og som regulerer adgangen staten som eier av selskapet har til å foreta utdelinger til staten av selskapets midler.

Reglene i kapittel 6 må ses i sammenheng med at selskapet er skilt ut fra staten som en egen juridisk og økonomisk enhet, og at staten har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Dette innebærer at særlovene må ha regler som verner om selskapskapitalen og som hindrer at denne overføres til staten i egenskap av eier av selskapet til skade for kreditorenes interesser. Reglene i kapittel 6 svarer innholdsmessig i all hovedsak til aksjelovens regler om utdelinger fra selskapet m.v., men er betydelig forenklet. Dette har først og fremst sammenheng med at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap bare kan ha én eier, staten.

Til § 41 Reservefond

Paragrafen gjelder avsetning til reservefond, og svarer i det alt vesentlige til reglene om avsetning til reservefond i aksjeloven § 12-1.

Til § 42 Bruk av reservefondet

Paragrafen regulerer selskapets bruk av reservefondet, og svarer i det alt vesentlige til aksjeloven § 12-2.

Til § 43 Utdeling til staten

Paragrafen fastsetter nærmere regler for adgangen til å overføre selskapets midler til staten i egenskap av eier av selskapet. Paragrafen regulerer ikke overføringer som har annet grunnlag, så som overføringer som har grunnlag i en gjensidig bebyrdende avtale, lov eller forvaltningsvedtak. Bestemmelsen svarer i all hovedsak til aksjeloven § 12-4.

Første ledd første punktum fastslår etter mønster av aksjeloven § 12-4 første ledd at utdelinger av foretakets midler til staten som eier av selskapet, kan skje i forbindelse med nedsetting av innskuddskapitalen, ved oppløsning av selskapet eller som utdeling av utbytte. Paragraf 44 fastsetter materielle skranker for hva som kan deles ut som utbytte og § 45 fastsetter saksbehandlingsregler og hvem som har myndighet til å beslutte utdeling.

Annet ledd svarer til aksjeloven § 12-4 annet ledd, og gir med ett unntak reglene om utbytte tilsvarende anvendelse på konsernbidrag. Med konsernbidrag siktes det til overføring til datterselskap etter reglene om konsernbidrag i lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) kapittel 1. Det vises i denne forbindelse til pkt. 5.1.2 om selskapets skattemessige stilling.

Til § 44 Utbytte

Paragrafen fastsetter de materielle rammer som gjelder for adgangen til å utdele utbytte til staten. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjeloven § 12-5.

Til § 45 Beslutning om utbytte

Paragrafen gjelder selskapets beslutning om utdeling av utbytte.

Etter første ledd er det generalforsamlingen som treffer beslutning om utdeling av utbytte. Generalforsamlingens vedtak om utbytte må ha grunnlag i et forslag fra styret, men på tilsvarende måte som i heleid statsaksjeselskap etter aksjeloven § 18-4 tredje ledd, er generalforsamlingen ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens forslag om utdeling av utbytte. Det siste fremgår av annet ledd.

Til § 46 Ulovlig utdeling

Paragrafen inneholder en sanksjonsregel mot ulovlige utbetalinger til staten, og pålegger staten å tilbakeføre til selskapet utbetalinger som er skjedd i strid med lovens regler om utdeling av selskapets midler til staten i egenskap av eier av selskapet. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til aksjeloven § 12-8 første ledd første punktum.

Til § 47 Lån m.m.

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å yte lån til staten som eier av selskapet, til selskapets tillitsvalgte og administrerende direktør og til deres nærstående.

Bestemmelsen svarer i forenklet form til aksjeloven § 12-10 første, annet, tredje og femte ledd. En del av bestemmelsene i aksjeloven § 12-10 er uaktuelle for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, og har derfor ikke parallell i særlovene.

Bestemmelsen begrenser selskapets adgang til å yte lån m.v. til datterselskap. Datterselskaps adgang til å yte lån m.v. til selskapet reguleres av aksjeloven § 12-10, særlig aksjeloven § 12-10 tredje ledd slik denne bestemmelsen er foreslått endret og pkt. 5.2 med departementets merknader til endringer i aksjeloven.

Til § 48 Finansieringsbistand ved erverv av aksjer eller andeler i datterselskap

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å yte finansieringsbistand ved erverv av aksjer i datterselskap. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 12-10 siste ledd, men er betydelig forenklet. Finansiell bistand til kjøp av eierandeler i selskapet er utelukket fordi lovutkastene § 2 utelukker andre eiere enn staten. Det som det derfor er aktuelt å regulere, er finansieringsbistand ved erverv av aksjer eller andeler i datterselskap.

4.7 Til kapittel 7 Forhøyelse av innskuddskapitalen

Innledende merknader

Kapitlet inneholder regler om forhøyelse av statens innskuddskapital i selskapet. Reglene har mønster i aksjeloven kapittel 4 om forhøyelse av aksjekapitalen, men er betydelig forenklet i forhold til disse. Dette har bl.a. sammenheng med at det bare er staten som kan tenkes å skyte inn ny kapital i selskapet. Som i aksjeselskaper skilles det mellom forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling og økning av innskuddskapitalen uten at det foretas nyinnbetaling til selskapet, dvs. at innskuddskapitalen økes ved overføring av egenkapital ut over den tidligere innskuddskapitalen.

Til § 49 Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling

Paragrafen gjelder selskapets beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling. Bestemmelsen svarer, i sterk forenklet form, til reglene om forhøyelse av aksjekapitalen mot nytegning av aksjer i aksjeloven §§ 4-1 og 4-4.

Etter første ledd hører det under generalforsamlingen å beslutte å øke innskuddskapitalen. Generalforsamlingen kan ikke treffe vedtak om kapitalforhøyelse på eget initiativ, men vedtaket må være basert på et forslag fra styret. Dette er i samsvar med ordningen etter aksjeloven § 4-1 annet ledd første punktum.

Annet ledd stiller krav til innholdet av generalforsamlingens beslutning om å forhøye innskuddskapitalen. Til de enkelte nummer bemerkes:

Nr. 2 har selvstendig betydning ved siden av nr. 1 hvis det skal innbetales mer enn den nominelle økningen av innskuddskapitalen (overkurs). Det beløpet som betales ut over innskuddskapitalen skal etter utkastene § 41 annet ledd bokstav c tilføres reservefondet etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.

Nr. 3 og nr. 4 må ses i sammenheng med utkastene § 50 som inneholder enkelte særregler for det tilfellet at innskuddet skal gjøres opp i annet enn penger eller på andre særlige vilkår.

Nr. 5 må ses i sammenheng med utkastene § 53 som fastsetter en frist på seks måneder for å melde kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret.

Til § 50 Innskudd i annet enn penger

Paragrafen gjelder når staten ved forhøyelse av innskuddskapitalen skal gjøre opp innskuddsforpliktelsen i andre verdier enn penger. Bestemmelsen vil bl.a. ha betydning når en igangværende virksomhet skal overføres til selskapet mot økning av innskuddskapitalen.

Det følger av første punktum sammenholdt med § 49 annet ledd nr. 3 og 4 at det må presiseres i generalforsamlingens beslutning hvis staten skal kunne gjøre opp sin innskuddsforpliktelse i annet enn penger eller på særlige vilkår. Tilsvarende følger for aksjeselskap etter aksjeloven § 2-4 første ledd, jf § 4-5 første ledd annet punktum.

Annet og tredje punktum svarer til hovedinnholdet i aksjeloven § 2-4 tredje ledd, jf § 4-5 første ledd siste punktum. Bestemmelsen har sammen med kravet om revisorbekreftelse i utkastene § 51 til formål å sikre at selskapet virkelig blir tilført verdier for det beløp staten etter generalforsamlingens beslutning skal skyte inn som innskuddskapital.

Til § 51 Revisorbekreftelse

Paragrafen fastsetter at det skal foreligge en revisorbekreftelse som bekrefter at verdier i annet enn penger som overtas av selskapet som oppgjør for innskudd, ikke er blitt verdsatt høyere enn tillatt etter § 50 annet punktum, dvs. at de ikke er overvurdert. Bestemmelsen svarer til kravet om revisorbekreftelse etter aksjeloven § 4-5 annet ledd.

Til § 52 Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling

Paragrafen regulerer adgangen til å øke statens innskuddskapital uten at det foretas ny innbetaling til selskapet, dvs. at innskuddskapitalen økes ved overføring av egenkapital ut over den tidligere innskuddskapitalen. Bestemmelsen svarer i forenklet form til aksjeloven § 4-10 første og annet ledd.

Til § 53 Registrering i Foretaksregisteret

Paragrafen inneholder regler om registrering av forhøyelse av innskuddskapitalen i Foretaksregisteret. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 4-7, men inneholder et enkelt avvik fra denne. Departementet mener at det bør kunne stilles krav om at hele den nye innskuddskapitalen skal være innbetalt til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen meldes. Etter gjeldende aksjelov er det åpnet for at en viss del av det tegnede beløpet ved forhøyelse av aksjekapitalen kan innbetales etter registreringen. Departementet kan ikke se at det for særlovselskapene foreligger behov for noen regel om utsatt innbetaling. Det kan vanskelig tenkes å være noe behov for at staten skal vente med å overføre deler av innskuddskapitalen til etter 6-måneders fristen for å melde forhøyelsen til Foretaksregisteret.

4.8 Til kapittel 8 Nedsetting av innskuddskapitalen

Innledende merknader

Kapittel 8 inneholder nærmere regler om nedsetting av statens innskuddskapital. Innholdsmessig svarer reglene i stor utstrekning til reglene om nedsetting av aksjekapitalen i aksjeloven kapittel 6. De reglene som foreslås i utkastene er imidlertid i noen grad forenklet i forhold til aksjelovens regler og redigert på en mer oversiktlig måte.

Det skilles mellom to typer nedsetting av innskuddskapitalen som økonomisk er av helt forskjellig karakter: Nedsetting av innskuddskapitalen med tilbakebetaling til staten, eventuelt overføring av innskuddskapital til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning, og nedsetting av innskuddskapitalen mot dekning av tap.

Til § 54 Generalforsamlingens beslutning om nedsetting av innskuddskapitalen

Paragrafen inneholder nærmere regler om generalforsamlingens beslutning om nedsetting av innskuddskapitalen. Sammen med utkastene § 55 svarer § 54 i hovedtrekkene til aksjeloven § 6-1 første til fjerde ledd.

Til § 55 Krav til fri egenkapital m.v.

Paragrafen fastsetter nærmere vilkår for at innskuddskapital kan nedsettes etter § 54 første ledd nr. 2 og 3, dvs. slik at deler av innskuddskapitalen frigjøres for utbetaling til staten eller annen fri benyttelse av generalforsamlingen. Kravet etter paragrafen er at det etter nedsetting skal være full dekning for den gjenværende innskuddskapital og bunden egenkapital for øvrig. Begrensningen svarer til vilkårene for nedsettingen etter aksjeloven § 6-1 tredje ledd.

Til § 56 Melding til Foretaksregisteret

Paragrafen fastsetter at generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret. Fristen for å melde beslutningen til Foretaksregisteret er etter første punktum satt til fire måneder etter generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen. Fristen er i samsvar med det som etter aksjeloven § 6-1 siste ledd gjelder for aksjeselskap

Til § 57 Forholdet til kreditorene

Paragrafen gjelder forholdet til selskapets kreditorer ved nedsetting av innskuddskapitalen etter § 54 første ledd nr. 2 og 3. Etter disse bruksalternativene blir nedsettingsbeløpet enten brukt til direkte tilbakebetaling til staten eller avsatt til fond som generalforsamlingen står fritt til å beslutte bruken av. Etter første ledd skal det i disse tilfellene kunngjøres et kreditorvarsel. Varslingsplikten må ses i sammenheng med det begrensede ansvaret for selskapsforpliktelser som innebærer at selskapskreditorene bare har selskapsformuen å holde seg til. Reglene om kreditorvarsel svarer for øvrig til aksjeloven § 6-3 første ledd.

Annet ledd gjelder forholdet til selskapskreditorer som gjør gjeldende innsigelser mot kapitalnedsettingen innen 3-måneders fristen i første ledd. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjeloven § 6-3 annet ledd.

Til § 58 Ikrafttredelse av kapitalnedsettingen

Paragrafen fastsetter det nærmere tidspunkt for ikrafttredelsen av en kapitalnedsetting. Også her skilles det mellom kapitalnedsetting som skjer til dekning av tap og kapitalnedsetting som innebærer tilbakebetaling til staten, eventuelt avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning.

Første ledd fastsetter at når nedsettingsbeløpet brukes til dekning av tap, trer nedsettingen i kraft når generalforsamlingens beslutning er registrert i Foretaksregisteret, jf utkastene § 56. Betydningen av ikrafttredelsen i disse tilfellene er at den kan gjennomføres i selskapets regnskaper.

Annet ledd gjelder ikrafttredelsen når nedsettingsbeløpet skal brukes til tilbakebetaling til staten ved å avsette til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning. I disse tilfellene trer kapitalnedsettingen først i kraft når forholdet til kreditorene er ordnet i samsvar med § 57 og selskapet har fått registrert melding om ikrafttredelse etter § 59. Betydningen av ikrafttredelsen i disse tilfellene er at beløpet kan utbetales til staten.

Paragraf 58 svarer innholdsmessig til aksjeloven § 6-2 første ledd og sammen med utkastene § 59 til aksjeloven § 6-3 tredje ledd.

Til § 59 Melding til Foretaksregisteret om ikrafttredelse av kapitalnedsettingen

Bestemmelsen gjelder melding til Foretaksregisteret om ikrafttredelse av kapitalnedsettingen. Bestemmelsen har bare betydning ved kapitalnedsetting som innebærer tilbakebetaling til staten eller avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 6-3 tredje ledd.

4.9 Til kapittel 9 De tilsattes stilling

Innledende merknader

Kapittel 9 inneholder fem paragrafer som regulerer de tilsattes stilling. Det gjelder forholdet til tjenestetvistloven og arbeidsmiljøloven, spørsmålet om tilsettingsmyndighet, oppsigelsesfrister, fortrinnsrett til nye stillinger i staten og ventelønn, samt enkelte tariffrettslige spørsmål.

Paragrafene som gjelder de tilsattes rettigheter, er i stor grad bygget på de tilsvarende regler i tjenestemannsloven, mens bestemmelsen om den lønnsfastsettende myndighet og tarifforhold, er utformet med sikte på å beholde tilknytningen til statens hovedavtalesystem og hovedtariffavtale samt tjenestetvistloven.

Om de tilsattes stilling i selskapet vises ellers til pkt. 2.8.

Til § 60 Forholdet til tjenestetvistloven og arbeidsmiljøloven

Første ledd fastsetter at tjenestetvistlovens forhandlingsordning, tvisteløsninger og andre regler i tjenestetvistloven gjelder for selskapet. Det vises i denne forbindelse til pkt. 2.8. Det eneste unntaket fra tjenestetvistloven gjelder lovens § 31 som bestemmer at Kongens myndighet til å inngå tariffavtale forutsetter Stortingets samtykke. Bestemmelsen har sammenheng med Stortingets bevilgningsmyndighet, og er derfor ikke av betydning for tariffavtaler som gjelder selskapet. Her er det selskapet som skal betale lønn m.v. i henhold til inngåtte tariffavtaler uten bevilgning fra Stortinget.

Annet ledd fastsetter at arbeidsmiljøloven gjelder for selskapet, med mindre annet er bestemt i loven her. De etterfølgende paragrafene i kapittel 9 inneholder en rekke særbestemmelser for selskapet som har bakgrunn i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). Disse vil gå foran arbeidsmiljølovens regler.

Til § 61 Tilsetting av arbeidstakere

Paragrafen inneholder nærmere regler om tilsetting av arbeidstakere i selskapet.

Første ledd legger tilsettingsmyndigheten til selskapets styre, administrerende direktør eller et tilsettingsråd. Den nærmere fremgangsmåten, herunder hvem som skal tilsettes av tilsettingsråd, forutsettes fastsatt ved reglement, jf fjerde ledd.

Tilsettingsmyndigheten må utøves innenfor de alminnelige rammer som lovgivningen setter for arbeidsgivers styringsrett i slike saker. Tilsettingsmyndigheten er således ikke fri. Tidligere tilsatte kan ha fortrinnsrett, jf arbeidsmiljøloven § 67, og det er etter likestillingsloven ikke adgang til å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn.

Annet ledd inneholder regler om sammensetningen av tilsettingsrådet. Av rådets medlemmer skal halvparten representere de tilsatte, og den øvrige halvparten skal representere selskapets ledelse. I tillegg skal selskapets ledelse oppnevne leder, slik at medlemmer oppnevnt av selskapets ledelse vil ha flertall i rådet.

Tredje ledd omhandler hvilke instanser som et mindretall i tilsettingsrådet kan påklage avgjørelsen til ved uenighet.

Fjerde ledd bestemmer at reglementet som nevnt i første ledd, skal fastsettes etter forhandlinger med de tilsattes organisasjoner og angir nærmere bestemmelser om hva reglementet skal og kan inneholde.

Til § 62 Oppsigelsesfrister

Paragrafen inneholder regler om oppsigelsesfrister for arbeidstakere i selskapet. Oppsigelsesfristene svarer fullt ut til oppsigelsesfristene etter tjenestemannsloven.

Første ledd fastsetter at det gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre uker ved prøvetidstilsettinger. Dette svarer til oppsigelsesfristen etter tjenestemannsloven § 8. Vilkårene for tilsettingen på prøve for øvrig er fullt ut regulert av arbeidsmiljøloven, hvor det er fastsatt krav om skriftlighet, maksimumslengde for prøvetid på seks måneder, manglende rett til å fortsette i stillingen under behandlingen av en oppsigelsestvist og adgang til å forlenge prøvetiden fra arbeidsgivers side ved fravær i prøveperioden, som ikke er forårsaket av arbeidsgiver, se arbeidsmiljøloven § 63.

Annet ledd fastsetter at det gjelder en oppsigelsesfrist på én måned for arbeidstaker med mindre enn ett års tjenestetid. Bestemmelsen skiller ikke mellom fast eller midlertidig tilsetting.

Tredje ledd fastsetter at det gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder for arbeidstaker som har vært tilsatt i ett år eller mer. Det skilles heller ikke her mellom fast eller midlertidig tilsetting. Det er en forutsetning at tilsettingen på minst ett år har vært sammenhengende. Med uttrykket sammenhengende tilsetting forstås et tjenesteforhold uten avbrudd. Det kreves ikke samme stilling, bare selve tilsettingsforholdet er sammenhengende. Man bør neppe stille krav om at det overhodet ikke skal være avbrudd i tilsettingsforholdet. Problemstillingen er praktisk aktuell ved flere midlertidige tilsettinger som etterfølger hverandre. Ved kortere opphold av f.eks. kun noen får dagers varighet, bør tilsettingen ses på som sammenhengende.

Ved avbrudd pga. innvilgede permisjoner anses tilsettingsforholdet sammenhengende. Selve avbruddsperioden regnes tilsvarende ikke ved beregningen av tilsettingsperioden.

I fjerde ledd er det fastsatt at fast tilsatt arbeidstaker med mer enn to års sammenhengende tilsettingstid har en oppsigelsesfrist på seks måneder. Det samme gjelder midlertidig tilsatt med mer enn fire års sammenhengende tilsettingstid. Arbeidstaker kan i disse tilfellene selv si opp med en frist på tre måneder. De midlertidige tilsettingsforholdene forutsettes regulert av arbeidsmiljøloven § 58 A, og bortsett fra i vikartilfellene, vil midlertidige tilsettinger av en slik lengde være sjeldne i praksis.

Femte ledd fastsetter at det i tariffavtale kan fastsettes kortere frister for arbeidstakers adgang til å si opp enn det som følger av første til fjerde ledd. Administrerende direktør kan også gi slike korte frister når dette skjer etter drøftelser med de tillitsvalgte, og det fastsettes i reglement. Drøftelsene med de tillitsvalgte behøver ikke å være noe mer enn en kort meningsutveksling. At kortere oppsigelsestid fastsettes i reglement, utelukker ikke at oppsigelsesfristen kan frafalles/forkortes konkret i det enkelte tilfellet.

I sjette, syvende og åttende ledd er tatt inn bestemmelser om beregning av oppsigelsesfristen og når den begynner å løpe. Reglene er utformet etter mønster fra arbeidsmiljøloven § 58. Således vil en sammenhengende tilsetting som kreves i annet, tredje og fjerde ledd, ikke avbrytes ved lovlig arbeidskamp. I åttende ledd er fastsatt at i tilsettingstiden som skal beregnes etter paragrafen, også skal medregnes den tid den tilsatte har vært tilsatt i selskapets datterselskap. Dette innebærer en presisering av beregningen av tilsettingstiden som også følger av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 5 annet ledd.

Til § 63 Fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønn

Paragrafen inneholder regler som gir tilsatte som selskapet sier opp, rett til ny stilling i staten og rett til ventelønn. Bestemmelsene om dette bygger i stor grad på tjenestemannsloven § 13 første til sjette ledd.

Reglene om fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønn griper ikke inn i de tilsattes stillingsvern etter arbeidsmiljøloven §§ 60 flg. Rettighetene etter § 63 til ny stilling i staten og ventelønn kommer derfor inn som et supplement til rettighetene etter arbeidsmiljøloven.

På tilsvarende måte som etter tjenestemannsloven oppnås ikke fortrinnsretten til ny stilling i staten og ventelønn umiddelbart ved tilsetting i selskapet, men på tilsvarende måte som i tjenestemannsloven først etter en viss tjenestetid.

Første ledd svarer til tjenestemannsloven § 13 første ledd, og fastsetter at arbeidstaker i selskapet skal tilbys annet høvelig arbeid i staten dersom han sies opp fordi stillingen han har i selskapet inndras eller arbeidet faller bort, sies opp fordi han på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller fordi han ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller foreskrevet for stillingen. Det er en forutsetning for fortrinnsretten til ny stilling i staten at det ikke foreligger annen passende stilling for den oppsagte i selskapet eller datterselskap til selskapet.

Uttrykket «høvelig arbeid» skal forstås på samme måte som i tjenestemannsloven § 13 nr. 6, men med den begrensning at det høvelige arbeidet etter denne bestemmelsen skal være i staten. Uttrykket «høvelig arbeid» har for øvrig samme innhold som «passende stilling» som brukes annet sted i samme ledd og i tjenestemannsloven § 13 nr. 2. Uttrykket «passende stilling» har vært forstått slik at stillingen rent faglig faller naturlig for tjenestemannen. Det kan videre ikke sies at stillingen er passende om arbeidssituasjonen er vesensforskjellig - f.eks. manuelt arbeid i forhold til kontorarbeid, eller i et fremmed fag, jf Saastad og Debes: Lov om statens tjenestemenn m.m. 4. mars 1983 med kommentarer (1984) s 78-79.

Etter annet ledd forutsetter fortrinnsretten etter første ledd at arbeidstakeren har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. Ved manglende kvalifikasjoner har imidlertid staten en skjønnsmessig adgang til å tilsette vedkommende på vilkår av at en kvalifiserende utdanning tas innen en bestemt frist. Også denne regel er gitt etter mønster i tjenestemannsloven. Det samme gjelder forskriftshjemmelen i tredje ledd, som er laget etter mønster av tjenestemannsloven § 13 nr. 4. Varslingsbestemmelsen i fjerde ledd har mønster etter tjenestemannsloven § 13 nr. 5, men med den tilføyelse at arbeidstaker også skal varsles om sine rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Slik plikt til varsel følger uansett av arbeidsmiljøloven § 57 nr. 2 annet ledd.

I femte ledd er det gitt regler om at arbeidstakere i selskapet som er sagt opp uten at det er mulig å skaffe vedkommende annen passende stilling i selskapet, og det antas vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid, kan gis ventelønn av staten for tre år av gangen. Forutsetningen er at det ikke foreligger krav på pensjon. Uttrykket «høvelig arbeid» skal forstås tilsvarende som i tjenestemannsloven, og har ikke begrensninger med hensyn til hvor arbeidet er, forutsatt at det er høvelig. Således vil ledig stilling i f.eks. privat virksomhet som vedkommende er blitt tilbudt, og som vedkommende takker nei til, kunne avskjære retten til ventelønn. Se for øvrig om uttrykket «høvelig arbeid» foran.

I sjette ledd er det gitt samme tvistebestemmelser om tvist om fortrinnsrett og ventelønn som de som gjelder for fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven, dvs. de spesielle tvistebestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 61 og flg.

Til § 64 Tarifforhold m.m.

Paragrafen inneholder nærmere regler om selskapets tarifforhold og om visse andre forhold som har sammenheng med forholdet til tjenestetvistloven. Det følger av § 60 første ledd at det er tjenestetvistloven, og ikke arbeidstvistloven som gjelder for selskapet.

Etter første ledd er det Kongen som inngår tariffavtale for selskapet. Dette innebærer at det i utgangspunktet er Kongen (Administrasjonsdepartementet) som forhandler tariffavtaler for selskapet, inngår avtalen, og at det er staten som er part i tariffavtalen. Dette er en nødvendig konsekvens av at selskapet skal være regulert av tjenestetvistloven som forutsetter at det er staten som er arbeidsgiverrepresentant i tarifforhold etter loven og som er part i tariffavtalen. Tilsvarende er det Kongen (Administrasjonsdepartementet) som i egenskap av representant for arbeidsgiversiden som beslutter om tvist skal bringes inn for behandling i Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i tjenestetvistloven § 26, og som avgjør om tvistespørsmål som etter tjenestetvistloven behandles i særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg (§§ 27 og 29), skal bringes inn dit.

En konsekvens av at det er Kongen som inngår tariffavtaler for selskapet, er at det også er Kongen som fastsetter lønn for tilsatte i selskapet gjennom hovedtariffavtalens lønnsbestemmelser. Slik statens hovedtariffavtale i dag er utformet, er de aller fleste stillinger i selskapet innplassert i regulativet og med tilhørende lønnsplasseringer. Dette systemet forutsettes å ville fortsette for statens jernbanetrafikkselskap og statens postselskap etter etableringen av selskapene. Enkelte lederstillinger er i dag unntatt fra lønnsregulativet i hovedtariffavtalen, og lønnen fastsettes særskilt. Dette har skjedd etter avtale mellom tariffpartene. Det forutsettes at dette videreføres og eventuelt utbygges etter forhandlinger mellom tariffpartene.

Annet ledd fastsetter at Kongens myndighet til å inngå tariffavtaler for selskapet kan delegeres til selskapet. Dette åpner for at Kongen kan overlate til selskapet selv å forhandle særavtaler. Når selskapet får delegert myndighet etter annet ledd, opptrer selskapet på vegne av staten. Det vil fremdeles være staten som har partsstatus i de avtaler selskapet inngår med hjemmel i delegasjonsvedtak etter annet ledd. Dette er en konsekvens av at selskapet er underlagt tjenestetvistloven, jf over.

4.10 Til kapittel 10 Oppløsning

Til § 65 Oppløsing av selskapet

Paragrafen gjelder oppløsning av selskapet, og fastsetter at dette må vedtas ved lov. Videre er Kongen gitt myndighet til å oppnevne avviklingsstyre og fastsette nærmere regler om avviklingen av selskapet. Om den generelle bakgrunnen for lovbestemmelsen vises til pkt. 2.7.

4.11 Til kapittel 11 Riksrevisjonens kontroll

Innledende merknader

Selskapet skal etter utkastene § 39 ha selskapsrevisor, og det nærmere innholdet av revisjonen og nærmere krav til revisor fremgår av revisorloven, jf utkastene § 39 tredje ledd. Kapittel 11 som bare inneholder én paragraf, gjelder Riksrevisjonens kontroll. Bestemmelsen har sammenheng med Riksrevisjonens plikt etter Grunnloven § 75 bokstav k til på Stortingets vegne å føre kontroll med statsrådens forvaltning av statens eierandeler i selskaper. Riksrevisjonen vil således ikke ha ansvar for den løpende regnskapsrevisjonen.

Til § 66 Riksrevisjonens kontroll

Paragrafen gjelder Riksrevisjonens adgang til, som ledd i kontrollen med statsrådens forvaltning av statens eierskap, å kreve opplysninger fra selskapet, selv å foreta undersøkelser og få utlevert dokumenter. Riksrevisjonen skal ha varsel om og har rett til å være til stede på generalforsamling og møter i bedriftsforsamlingen i selskapet og dets heleide datterselskap.

Bestemmelsen er utformet etter mønster av aksjeloven § 18-5 som gjelder Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens eierinteresser i statsaksjeselskaper. Stortinget har i instruks 27. mai 1977 fastsatt regler for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskap og enkelte andre organer m.v. organisert ved særskilt lov. Det forutsettes at denne instruksen også vil omfatte Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens eierskap i statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

4.12 Til kapittel 12 Erstatning og straff

Innledende merknader

Kapitlet inneholder fire paragrafer som gir regler om erstatnings- og straffansvar for styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, administrerende direktør samt granskingsmann. Bestemmelsene er i stor utstrekning utformet etter mønster av reglene om erstatnings- og straffansvar i aksjeloven §§ 15-1 flg og § 17-1, men er forenklet.

Til § 67 Erstatningsansvar

Første punktum fastsetter erstatningsansvar for medlemmer av styret, bedriftsforsamlingen, administrerende direktør og granskingsmann. Bestemmelsen er utformet etter mønster av erstatningsregelen i aksjeloven § 15-1. Bestemmelsen innebærer, på tilsvarende måte som aksjeloven § 15-1, en lovfesting av det alminnelige ulovfestete erstatningsansvar som etter norsk rett gjelder for forsettlige og uaktsomme forhold.

Annet punktum hjemler et medvirkningsansvar for staten som eier av selskapet. Medvirkning kan skje i form av pålegg fra generalforsamling, eller annen form for påvirkning på selskapsbeslutninger. Bestemmelsen tilsvarer aksjeeiernes medvirkningsansvar etter aksjeloven § 15-1 annet punktum.

Paragrafen omfatter ikke revisors ansvar. Revisors ansvar følger av revisorloven § 17 A.

Til § 68 Lemping av erstatningsansvar

Paragrafen inneholder en lempingsregel som knytter seg til ansvaret etter § 67. Lempingsregelen har mønster i de tilsvarende bestemmelsene i aksjeloven § 15-3.

Til § 69 Selskapets beslutning

Paragrafens første ledd gjelder myndighet til å gjøre gjeldende erstatningskrav i selskapets navn. Etter bestemmelsen hører det under generalforsamlingen å treffe slikt vedtak.

Annet ledd gir første ledd tilsvarende anvendelse på selskapets krav på godtgjørelse etter § 21 tredje ledd og på påtale av straffbare handlinger m.v.

Paragrafen er utformet etter mønster av aksjeloven §§ 15-4, 15-6 og 15-7.

Til § 70 Straff

Paragrafen inneholder straffebestemmelse for styremedlem, medlem av bedriftsforsamling og administrerende direktør. Bestemmelsen har mønster i aksjeloven § 17-1 siste ledd. Når det gjelder straffansvar for revisor er dette hjemlet i revisorloven § 17.

Aksjeloven § 17-1 hjemler i tillegg straffansvar for overtredelse av reglene om årsoppgjør m.v. i aksjeloven kapittel 11 samt overtredelse av visse nærmere angitte bestemmelser som har med aksjetegning og aksjeomsetning å gjøre. Disse bestemmelsene er uaktuelle i særlovene. Straffansvar for overtredelse av årsoppgjørsreglene er hjemlet i regnskapsloven § 23. Ved mer grove forgåelser kan dessuten også andre straffebestemmelser komme til anvendelse, så som straffeloven § 286.

4.13 Til kapittel 13 Ikrafttredelse. Omdanning av forvaltningsbedriften Postverket/NSBs trafikkdel til selskap etter loven her

Innledende merknader

Kapitlet inneholder regler om omdanning av forvaltningsbedriften Postverket og NSBs trafikkdel til selskap etter særlovene samt stiftelse av selskapene. Dessuten inneholder kapitlet en bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å bestemme tidspunktet for lovenes ikrafttredelse (§ 71). Bestemmelsene i dette kapitlet er noe forskjellig for de to lovene. Dette henger sammen med at omdanningen til særlovselskap for Postverket omfatter hele virksomheten. For NSB gjelder omdanningen bare trafikkdelen, mens infrastrukturdelen fortsetter som forvaltningsorgan. Der hvor det er forskjeller, vil dette bli påpekt i merknadene til de enkelte paragrafer.

Reglene om stiftelse av selskapet (§§ 74 og 75) gjelder etableringen av selskapet som eget rettssubjekt med egne organer som kan opptre på selskapets vegne ved avtaleinngåelse m.v. Omdanningsreglene (§§ 72 og 73) inneholder nærmere regler om overføringen av virksomhetene fra de nåværende forvaltningsbedriftene til de respektive særlovselskapene.

Til § 71 Ikrafttredelse

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å fastsette det nærmere ikrafttredelsestidspunktet for lovene.

Til § 72 Omdanning av forvaltningsbedriften Postverket/NSBs trafikkdel til selskap etter loven her

Paragrafen er utformet noe forskjellig i de to lovutkastene.

I utkastet til lov om statens postselskap er det fastsatt at forvaltningsbedriften Postverket omdannes til selskap etter særloven ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til det nye selskapet som en helhet i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller en etterfølgende kapitalforhøyelse.

I utkastet til statens jernbanetrafikkselskap er det tatt hensyn til at det bare er trafikkdelen av forvaltningsbedriften NSB som skal omdannes. Fra og med 1990 er det gjennomført en plan-, budsjett- og regnskapsmessig deling mellom trafikkdelen og infrastrukturdelen. Det vises til at det i St.prp. nr. 2 (1996-97) er foreslått endringer i grensesnittet mellom trafikkdelen og kjørevegen. Det vil likevel som en hovedregel ikke være tvilsomt hvilke av forvaltningsbedriftens eiendeler, rettigheter og forpliktelser som skal overføres til selskapet, og hvilke som gjelder forvaltningsorganet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i enkelttilfeller kan være noe tvilsomt om en eiendel, rettighet eller forpliktelse skal tilordnes statens jernbanetrafikkselskap eller Jernbaneverket.

I annet ledd første punktum i utkastet til lov om statens jernbanetrafikkselskap er Kongen gitt en myndighet til i tvilstilfelle å bestemme tilordningsspørsmålet. Avgjørelsen er endelig, og kan f.eks. ikke bringes inn for domstolene.

Det kan videre tenkes at en eiendel, rettighet eller forpliktelse gjelder både trafikkdelen og infrastrukturdelen. Det kan f.eks. gjelde avtaler om løpende tjenesteyting som omfatter hele forvaltningsbedriften. I slike tilfeller må det foretas en deling av vedkommende rettighet eller forpliktelse. I annet ledd tredje punktum i utkastet til lov om statens jernbanetrafikkselskap er Kongen gitt hjemmel til i tvilstilfelle å fastsette delingen.

Vedtak om tilordning og deling av eiendeler, rettigheter og forpliktelser etter annet ledd har betydning for fordelingen av eiendeler, rettigheter og forpliktelser mellom statens jernbanetrafikkselskap og Jernbaneverket. Delingen har imidlertid også betydning i forhold til NSBs kreditorer og andre rettighetshavere som etter reglene i utkastets § 73 må akseptere en ny debitor i statens sted. I denne sammenheng vil vedtak etter annet ledd være et enkeltvedtak som må følge reglene for dette i forvaltningsloven, herunder reglene om forhåndsvarsling, jf forvaltningsloven § 16. Det forutsettes at forhåndsvarsling vil kunne gjennomføres som et ledd i den kontakten med kreditor og andre medkontrahenter som det under enhver omstendighet vil være naturlig å ha i forbindelse med omdanningen.

Til § 73 Overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser m.v.

Paragrafen inneholder særregler om overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i forbindelse med omdanningen av forvaltningsbedriftene Postverket og NSBs trafikkdel. Bestemmelsen er utarbeidet etter mønster av tilsvarende lovbestemmelser som ble vedtatt i forbindelse med bl.a. omdanningen av Televerket og NRK til aksjeselskaper.

Første ledd inneholder en særregel om overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v. fra forvaltningsbedriften til selskapet uten nærmere tillatelse fra vedkommende offentlige myndighet. Forslaget vil lette omdanningen da man med hjemmel i den foreslåtte lovbestemmelsen kan overføre offentlige rettigheter, konsesjoner og tillatelser m.v. til selskapet uten en individuell saksbehandling. Som for Telenor og NRK har forslaget sammenheng med at Postverket og NSB har en rekke ulike former for offentlige tillatelser m.v. som skal overføres til selskapet, og det vil være svært ressurskrevende både for selskapene og det offentlige å gjennomføre en individuell overføring av hver enkelt rettighet og i denne forbindelse innhente særlige tillatelser fra vedkommende offentlige myndighet. I tilfelle tvil mht. om en offentlig rettighet eller annet må anses å tilhøre NSBs trafikkdel - helt eller delvis - kan Kongen treffe avklarende avgjørelse på samme måte som angitt i § 72 annet ledd.

I annet ledd foreslås en bestemmelse som hindrer kreditorer og andre rettighetshavere i å motsette seg at de nye selskapene i forbindelse med omdanningen overtar forvaltningsbedriftenes forpliktelser. Bestemmelsen har mønster i tilsvarende lovbestemmelser i tilknytning til bl.a. omdanningen av Televerket og NRK. Forslaget har på tilsvarende måte som for Televerket og NRK sammenheng med at Postverket og NSBs trafikkdel har en lang rekke løpende kontrakter av forskjellige typer. Det dreier seg om rettigheter vedrørende fast eiendom, kundeavtaler, ulike samarbeidsavtaler og andre typer avtaler av forretningsmessig karakter. Begge forvaltningsbedriftene har dessuten til enhver tid et stort antall arbeidsavtaler, avtaler med frittstående konsulenter, entreprisekontrakter, leveranseavtaler, avtaler om vedlikehold og service for tekniske utstyr, datautstyr og faste eiendommer m.v. som bør kunne overføres til de nye selskapene uten at medkontrahenten bør kunne gjøre innsigelser gjeldende. Ved tvil mht. om en kontrakt eller annen forpliktelse - helt eller delvis - skal anses å tilhøre NSBs trafikkdel og dermed det nye jernbanetrafikkselskapet, har Kongen etter § 72 annet ledd kompetanse til å treffe avgjørelse.

Annet ledd må ses i sammenheng med at forvaltningsbedriftenes forpliktelser etter vanlige formuerettslige regler ikke med frigjørende virkning for staten, kan overføres til selskapene uten medkontrahentens samtykke. I prinsippet vil medkontrahenten da kunne nekte slikt samtykke uten å angi noen nærmere begrunnelse for dette, og det kan ikke utelukkes at enkelte medkontrahenter vil kunne nekte å gi samtykke for å komme i en bedre forhandlingsposisjon, og til og med hevde at overføring av avtaleforpliktelser til særlovselskapet innebærer et vesentlig mislighold av avtalen. Et slikt standpunkt kan vanskelig sies å være juridisk holdbart, men vil likevel kunne medføre vesentlige vanskeligheter i tilknytning til omdanningen. For å avklare forholdet omkring overføring av forpliktelser til selskapene, og avskjære eventuelle innsigelser fra medkontrahenten, foreslås en lovbestemmelse som innebærer en automatisk kontraktsovergang uten at kreditorene og eventuelt andre rettighetshavere kan motsette seg dette. En slik lovteknikk har som nevnt vært brukt i forbindelse med omdanningen av Televerket og NRK, og er dessuten også kjent fra andre omdanningssituasjoner. Det vises bl.a. til finansieringsvirksomhetslovens bestemmelser om omdanning av finansinstitusjoner til aksjeselskap, jf lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-20 annet ledd, bestemmelsene for omdanning av Televerket til aksjeselskap, jf lov 24. juni 1994 nr. 45 om omdanning av forvaltningsbedrifta Televerket til aksjeselskap § 5 annet ledd, bestemmelsene for sammenslutning av Norges Postbank med Postgiro, jf lov 4. november 1994 nr. 59 om endringer i lov 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket og visse andre lover del III, og bestemmelsene i lov 2. februar 1996 nr. 6 om endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting del II nr. 2.

Tredje ledd inneholder en særregel om omregistrering av eiendeler, rettigheter m.v. i offentlige registre i forbindelse med omdanningen. Bestemmelsen vil være særlig viktig ved overføring av faste eiendommer til de nye selskapene. I grunnboken vil dette innebære at det ikke blir krevd formell overskjøting av faste eiendommer til de nye selskapene. En konsekvens av dette vil være at det ikke skal betales tinglysingsgebyr eller dokumentavgift.

En helt tilsvarende bestemmelse ble fastsatt i forbindelse med at forvaltningsbedriften Televerket ble omdannet til aksjeselskap og NRK omdannet fra stiftelse til aksjeselskap. Bestemmelsen svarer for øvrig til fremgangsmåten ved overføring av fast eiendom ved fusjon av aksjeselskaper og sparebanker.

Til § 74 Stiftelse av selskapet

Paragrafen gjelder stiftelse av selskapet.

Etter første ledd stiftes selskapet ved at det avholdes en konstituerende generalforsamling som treffer vedtak om dette. Det er dessuten angitt en del andre vedtak som den konstituerende generalforsamlingen må treffe for å etablere selskapet.

Annet ledd gjelder hvis overføringen av forvaltningsbedriften Postverkets virksomhet/virksomhet knyttet til trafikkdelen av NSB skal overføres i tilknytning til selskapsstiftelsen. Den konstituerende generalforsamling skal i så tilfelle også treffe vedtak om dette. Henvisningen til §§ 50 og 51 innebærer at reglene om forhøyelse av innskuddskapital ved nyinnbetaling i andre verdier enn penger gjelder tilsvarende.

Til § 75 Registrering i Foretaksregisteret

Paragrafen gjelder registrering av selskapet i Foretaksregisteret.

Etter annet ledd skal selskapet registreres i Foretaksregisteret innen 3 måneder etter at konstituerende generalforsamling er avholdt. Med registreringsmeldingen skal følge revisorbekreftelse på at selskapet har mottatt statens innskuddskapital fullt ut.

Det følger av tredje ledd at det først er når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, at det er oppnådd full rettssubjektivitet, jf § 4. Dette er i samsvar med hovedregelen for aksjeselskaper etter aksjeloven § 2-13.