5 Merknader til lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.

5.1 Generelle merknader

Omorganiseringen til selvstendige statseide selskaper for post og jernbanetrafikk, vil nødvendiggjøre endringer også i andre lover.

Dels dreier det seg om tekniske oppdateringer og tilpasninger som følge av nye betegnelser på disse virksomheter. Dels er det tale om avklaringer der det ikke klart fremgår om eksisterende ordlyd vil omfatte de nyopprettede selskapene, eller virksomhet og tilsatte i disse. Endelig er det tale om en del tilfeller der det må treffes valg med hensyn til hvilke materielle regler som skal gjelde for de nye selskapene.

Der det dreier seg om tekniske tilpasninger og nøytrale avklaringer, er disse bare kommentert nedenfor i de spesielle merknadene. I fortsettelsen her i de alminnelige merknadene, gis først og fremst en omtale av noen sentrale problemstillinger i forbindelse med omdanningen.

I den utstrekning problemstillingene for postselskapet og jernbanetrafikkselskapet er felles, skjer omtalen under ett.

I tillegg til de endringer som er nevnt ovenfor, medfører forslagene om endring av det formelle grunnlaget for statens eierskap i Postbanken og om Postbankens adgang til å ta opp ansvarlig lån i St.prp. nr. 2 (1996-97) behov for endringer i bl.a. lov 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket (postbankloven).

5.1.1 Begrepet «jernbane» m.v.

En rekke lovbestemmelser refererer til jernbane e.l. uten at det til nå har vært behov for å ta stilling til om den enkelte bestemmelse refererer seg til infrastrukturen (kjøreveien) eller til trafikkvirksomheten ved jernbanen, eventuelt begge deler.

Jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 har ingen legaldefinisjon av begrepet jernbane. Loven definerer imidlertid begrepet jernbanevirksomhetsom drift av kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet, jf jernbaneloven § 3 bokstav d. I begrepet «drift av kjørevei» inngår også trafikkstyring, jf § 6 første ledd.

En gjennomgang av andre lover som bruker begrepet jernbane e.l. har vist at det klart går fram hvilken del av jernbanen det siktes til, eventuelt om det siktes til begge virksomhetsområder. Det er derfor ikke behov for å endre begrepet jernbane e.l. i lovsammenheng ved utskilling av NSBs trafikkdel til særlovselskap. En tolkning av den enkelte bestemmelse vil gi svar på om begrepet retter seg mot kjøreveien (herunder Jernbaneverket) eller trafikkvirksomheten (herunder statens jernbanetrafikkselskap), eventuelt begge.

Som følge av omdanningen av NSBs trafikkdel til særlovselskap er det derimot nødvendig å foreta en avklaring i forhold til lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 5-2 nr. 2. Bestemmelsen gir departementet (Sosial- og helsedepartementet) etter å ha innhentet nødvendige uttalelser, hjemmel til å gi «Norges Statsbaner» skjenkebevilling ombord i tog. Det foreslås imidlertid ikke lovendring i proposisjonen her, da Sosial- og helsedepartementet vil foreta nødvendig justering i samband med en egen proposisjon om endringer i alkoholloven.

5.1.2 Skatt og avgift o.l.

Statens postselskap

Postverket har hittil vært ansett som en «offentlig innretning» som kommer inn under skatteloven (lov 18. august 1911 nr. 8) § 26 første ledd bokstav b om fritak for formues- og inntektsskatt.

I forbindelse med opprettelsen av statens postselskap, er det nødvendig å ta stilling til om det fortsatt skal gjelde skattefrihet. Det nye selskapet vil, med de rammebetingelser det er gitt, ikke kunne regnes å komme inn under den foreliggende fritaksregelen som gjelder «Staten og de samme tilhørende eiendommer, offentlige innretninger og fond».

Et av formålene med å opprette statens postselskap, er å gi dette driftsbetingelser på linje med det som gjelder for private selskaper. Hensynet til konkurransereglene i EØS-avtalen og de hensyn som ligger bak disse, tilsier dessuten forsiktighet med å la statens postselskap ha noen skattemessig særstilling i forhold til konkurrerende private virksomheter. Departementet er derfor kommet til at skattefritaket for postverket ikke bør videreføres for statens postselskap.

Videre antar departementet at statens postselskap etter opprettelsen vil bli regnet som selskap som er likestilt med aksjeselskap, og derfor kommer inn under selskapsskatteloven (lov 20. juli 1991 nr. 65) § 1-1. Dermed vil konsernbidrag som overføres mellom statens postselskaps datterselskaper kunne gi fradragsrett etter § 1-3. Dette vil bidra til resultatutjevning på konsernbasis.

Departementet har etter dette ikke funnet at hensynet til statens postselskap tilsier endringer av noen av bestemmelsene i skatteloven eller selskapsskatteloven.

Når det gjelder eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven (lov 6. juni 1975 nr. 29), bestemmer § 5 første ledd bokstav a femte alternativ at det ikke skal svares eiendomsskatt av eiendommer staten eier, så langt eiendommene tilhører statens samferdselsforetak, og så langt de tjener allmennyttige formål. Etter opprettelsen av statens postselskap som et selvstendig rettssubjekt, vil statens postselskap ikke lenger falle inn under dette unntaket i eiendomsskatteloven.

Når det endelig gjelder merverdiavgiftsloven (lov 19. juni 1969 nr. 66) og investeringsavgiftsloven (lov 19. juni 1969 nr. 67), kan departementet ikke se at endringen i tilknytningsform tilsier en annen avgiftsmessig regulering enn tidligere. Etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder loven - med visse unntak - ikke for Postverkets tjenester. For å få en klar videreføring av merverdiavgiftsfritaket for posttjenester også fra statens postselskap, har en funnet det nødvendig å foreslå en viss omformulering i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2, se nærmere nedenfor i utkastet til endringslov og i merknadene til bestemmelsen. I den grad det er aktuelt med en nærmere vurdering av statens postselskaps avgiftsrettslige stilling, er det etter departementets syn mest nærliggende å vurdere dette sammen med spørsmålet om avgiftsplikt for tjenester generelt.

Som følge av omdanningen av Postverket til særlovselskap, vil det bli nødvendig å foreta en nærmere vurdering av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 50 tredje ledd bokstav d og ligningsloven (lov 13. juni 1980 nr. 24) § 6-13 annet ledd bokstav d vedrørende postvesenets opplysningsplikt til Skattedirektoratet. Det fremmes imidlertid ikke forslag til lovendringer i denne proposisjonen. Når organiseringen av statens postselskap m.v. er avklart, vil ansvarlig departement nærmere vurdere hjemmelsspørsmålene for opplysningsplikten m.v. for selskapet.

Statens jernbanetrafikkselskap

Formues- og inntektsskatt kan ikke i dag pålegges jernbaner som er til alminnelig avbenyttelse, se skatteloven § 26 første ledd bokstav l. Ved at loven ikke sondrer mellom offentlige og private utøvere av slik jernbanedrift, vil statens jernbanetrafikkselskap etter gjeldende regler, være unntatt fra skatteplikt for inntekter fra og eiendeler som inngår i jernbanedriften. Hittil har NSB for øvrig også vært unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav b, sammenlign foran under omtalen av statens postselskap. Departementet forutsetter at Jernbaneverket som forvaltningsorgan fortsatt vil falle inn under skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav b.

En endring av tilknytningsform for NSBs trafikkdel skulle i og for seg ikke aktualisere noen ny grensedragning for så vidt gjelder fritaket for skatt eller noen presisering av denne. Hensynet til konkurransereglene i EØS-avtalen tilsier imidlertid at jernbanedrift ikke settes i en skattemessig særstilling i forhold til konkurrerende transportformer. Departementet foreslår derfor at henvisningen til jernbaner i skatteloven § 26 første ledd bokstav l tas ut.

Når det gjelder forholdet til skatteloven § 26 første ledd bokstav b, vil dette før øvrig være det samme for statens jernbanetrafikkselskap som for statens postselskap, og det vises til omtalen av dette ovenfor. Det vil etter dette gjelde ordinær skatteplikt for statens jernbanetrafikkselskap.

Departementet antar, på samme måte som for statens postselskap, at statens jernbanetrafikkselskap vil regnes som sammenslutning som er likestilt med aksjeselskap i selskapsskatteloven § 1-1's forstand. Dermed vil konsernbidrag som overføres mellom selskapet og dets datterselskaper kunne gi fradragsrett etter selskapsskattelovens bestemmelser, noe som kan bidra til resultatutjevning på konsernbasis. Departementet ser derfor ikke behov for noen lovendring her.

Etter eiendomsskatteloven § 5 første ledd bokstav b er fast eiendom fritatt for eiendomsskatt når eiendommen benyttes i jernbanedriften og jernbanen er til allmenn bruk. Det foreslås ikke endringer i eiendomsskatteloven på dette punkt.

Når det gjelder merverdi- og investeringsavgift, kan departementet heller ikke her se at den endrede tilknytningsform tilsier en annen avgiftsmessig regulering. Det kan heller ikke sees å være lovtekniske forhold som tilsier noen lovendring her.

5.1.3 Panteloven og pantsettelsesbehov

Statens jernbanetrafikkselskap vil ha lokomotiver, togsett og jernbanevogner m.v. blant sine eiendeler. I tilfelle pantsettelsesbehov ved låneopptak, vil disse eiendelene fremstå som særlig aktuelle for pantsettelse. Departementet mener finansiering gjennom pantesikrede lån bør stå åpent som en mulighet for det nye selskapet. Dette vil være mest på linje med det som gjelder for andre private transportselskaper.

Adgangen til pantsettelse reguleres av panteloven av 8. februar 1980 nr. 2.

Utgangspunktet er at lokomotiver m.v. er å anse som løsøre. Hovedregelen etter panteloven § 3-2, jf § 1-2 annet ledd, er at pantsettelse i tilfelle må skje som håndpant, det vil si slik at pantsetter mister den faktiske rådigheten. Dette vil ikke være praktisk.

Når det gjelder pantelovens regler om adgang til underpantsettelse av løsøre, kan reglene i panteloven §§ 3-14 m.v. om salgspant være aktuelle. Dette er regler som muliggjør pantsettelse til sikkerhet for selger, eventuelt tredjeperson som yter innkjøpslån. Bestemmelsene åpner imidlertid ikke for noen generell pantsettelsesadgang, f.eks. i forbindelse med refinansiering.

Panteloven §§ 3-4 til 3-7 regulerer adgangen til pant i driftstilbehør. Pantsettelse vil i så fall måtte skje av hele driftsløsøret - her bl.a. alle lokomotivene, togsettene og vognene - under ett, med mindre disse kan knyttes til driftsmessig adskilte avdelinger, jf § 3-4 femte ledd. Etter § 3-4 første ledd annet punktum er det i denne forbindelse et vilkår at «pantsettelsen skjer sammen med pantsettelse av eiendomsretten eller en tinglyst og overførbar bruksrett til den eller de faste eiendommer som virksomheten er knyttet til». Dette indikerer at pantsettelsesadgangen er avhengig av en viss tilknytning mellom de aktuelle løsøregjenstander, her lokomotiver m.v., og den faste eiendom eller en bruksrett til fast eiendom, som pantsettelsen forutsettes å skje sammen med.

I juridisk teori er dette tilknyttingskravet bl.a. omtalt av professor Jens Edvin A. Skoghøy, i «Panteloven med kommentarer» 1995, side 230-231. Skoghøy gjengir her en del eksempler som tyder på at loven neppe krever særlig sterk grad av tilknytning. Etter praksis er det antagelig tilstrekkelig at den aktuelle virksomhet eier eller leier en fast eiendom som virksomheten blir drevet eller administrert fra, selv om de aktuelle løsøregjenstandene aldri vil befinne seg der. Etter gjeldende rett er det likevel ikke helt klart at statens jernbanetrafikkselskap vil ha mulighet for pantsettelse av lokomotiver m.v. etter reglene i panteloven § 3-4 flg.

Departementet antar etter dette at adgangen til pantsettelse av lokomotiver m.v. bør klargjøres. NSB har uttalt at statens jernbanetrafikkselskap bør ha en pantsettelsesadgang som muliggjør fleksible finansieringsløsninger, f.eks. i forbindelse med refinansiering. Den største fleksibilitet vil en få ved å kunne pantsette lokomotiver, togsett og vogner enkeltvis.

I forhold til pantelovens øvrige bestemmelser, vil en slik adgang til enkeltvis underpantsettelse lettest skje ved en tilføyelse i § 3-8. Her er det allerede åpnet for underpantsettelse, samlet eller enkeltvis, av næringsdrivendes motorvogner og anleggsmaskiner. Rettsvern oppnås ved tinglysing i Løsøreregisteret. Departementet er kommet til at det vil foreslå en tilføyelse i panteloven § 3-8 slik at det kan skje tilsvarende pantsettelse av lokomotiver, togsett og vogner.

Se for øvrig nærmere nedenfor i merknadene til de enkelte endringsbestemmelsene.

5.1.4 Ansvarsangivelse i selskapsbetegnelsen

Av opplysningsgrunner ser departementet det som ønskelig med en klar angivelse av det begrensede ansvaret for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Det er først og fremst faren for misforståelser om at også staten er ansvarlig, som bør unngås.

Departementet har derfor vurdert hvordan det er best å la dette komme til uttrykk, og er blitt stående ved at firmalovens (lov 21. juni 1985 nr. 79) normalordning for andre selskaper med begrenset ansvar enn aksjeselskap, er tilstrekkelig. Etter firmaloven § 2-2 sjette ledd innebærer dette at selskapsbetegnelsen må inneholde ordene «selskap med begrenset ansvar» eller forkortelsen «BA». Med denne løsningen blir det ikke nødvendig med endring av firmaloven.

5.1.5 En del forhold i prosesslovgivningen

Statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap er egne selskaper, og vil derfor generelt være undergitt prosesslovgivningens bestemmelser for selskaper. Av bestemmelser departementet har vurdert, men ut fra dette ikke har funnet det nødvendig å endre, kan nevnes domstolloven § 191 om hvem som kan motta forkynnelser på vegne av blant annet selskaper, tvistemålsloven § 21 om blant annet selskapers hjemting og tvistemålsloven § 42 om hvem som kan opptre i eventuelle prosesser på blant annet selskapers vegne.

Departementet har heller ikke funnet grunn til noen presisering eller annen endring i tvistemålsloven § 273 nr. 3. Etter denne bestemmelsen skal det ikke skje forliksmegling ved søksmål mot stat eller kommune. Når statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap opprettes, vil disse selskapene ikke komme inn under unntaket i § 273. Det gjelder imidlertid ikke tilsvarende unntak for private aksjeselskaper eller andre selskaper, og departementet ser da ikke grunn til noe særlig unntak fra pliktig forliksmekling for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. I praksis vil forliksmekling for øvrig likevel kunne unngås etter tvistemålsloven § 274 første ledd nr. 1 hvis begge parter har vært bistått av advokat.

5.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)

Til endringen i § 26 første ledd bokstav l:

I skatteloven første ledd bokstav l foreslås det at «jernbaner som er til almindelig avbenyttelse» utgår, jf nærmere omtale under pkt. 5.1.2.

Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)

Til endringen i § 204 nr. 2 første ledd første punktum:

Endringen består i at tilsatte m.v. hos postoperatører likestilles med offentlig tilsatte og tilsatte hos teleoperatører. Bestemmelsens formål er å gjøre det klart at disse gruppenes taushetsplikt ikke uten videre viker for vitneplikt. For tilsatte i statens postselskap vil det gjelde taushetsplikt etter gjeldende postlovs § 8. Etter § 13 i forslaget til ny postlov i Ot.prp. nr. 64 (1995-96) om lov om formidling av landsdekkende postsendinger gjelder taushetsplikten enhver som utfører arbeid eller tjeneste for en postoperatør.

Ved å bruke betegnelsen «postoperatør» vil også andre enn tilsatte i statens postselskap kunne komme inn under bestemmelsen, forutsatt at det gjelder lovbestemt taushetsplikt. Tilsvarende gjelder for andre teleoperatører enn Telenor AS, jf Ot.prp. nr. 61 (1993-94) om lov om omdanning av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskap, s. 4. Med «postoperatør» er ment å omfatte enhver som i ervervsvirksomhet formidler postsendinger, jf utkastet til ny postlov § 3 første ledd bokstav b.

Ved opprettelsen av statens jernbanetrafikkselskap, vil de tilsatte her ikke lenger være offentlig tilsatte i forhold til bestemmelser som tvistemålsloven § 204 nr. 2. Det vil dermed ikke gjelde noen særregler for slike tilsattes vitneplikt. Departementet kan heller ikke se noe behov for fortsatte særregler for vitneplikten til tilsatte i statens jernbanetrafikkselskap.

Lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie

Til endringen i § 11 annet ledd annet og tredje punktum:

Bestemmelsen i husleieloven § 11 annet ledd gjelder betaling av husleie. I henhold til bestemmelsen kan leien sendes gjennom postverket eller bank, og leien anses betalt den dag den innbetales til postverket eller banken.

Postgiro ble pr. 1. januar 1995 skilt ut fra Postverket og slått sammen med Postbanken, jf St.prp. nr. 38/Innst. S. nr. 212 (1993-94). Alle betalingstjenester utføres nå av Postbanken. På bakgrunn av dette foreslår departementet at teksten i husleieloven § 11 justeres slik at det ikke lenger skilles mellom innbetaling til postverket og en bank. Postbanken dekkes av bankbegrepet. Postnettet utgjør en vesentlig del av Postbankens ekspedisjonsnett. Dette innebærer at husleie etter lovendringen fortsatt kan innbetales på postkontor eller til landpostbud.

Lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene

Til endringen i § 125 nr. 3 fjerde punktum:

Endringen i vassdragsloven § 125 består utelukkende i en endring fra «jernbanestyre» til «Jernbaneverket». Det er altså ikke statens jernbanetrafikkselskap som skal ha den type meddelelse vassdragsloven § 125 nr. 3 omhandler.

Lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

Til endringen i § 5 første ledd nr. 2:

Endringen består i en oppdatering fra «Postverket» til «statens postselskap».

Lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler.

Til endringen i § 2 annet ledd:

Endringen av vegfraktavtaleloven § 2 består i en endring av betegnelsen «Norges Statsbaner» til «jernbanetrafikkselskap». Bestemmelsen er gjort generell p.g.a. at EØS-avtalen åpner for at også eventuelle andre jernbanetrafikkselskaper enn statens jernbanetrafikkselskap kan utføre internasjonal godsbefordring, jf rådsdirektiv 91/440/EØF (jernbanedirektivet).

Lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper

Til endringen i § 3-15 annet ledd:

Etter aksjeloven § 3-15 kan aksjeselskap som eier mer enn 9/10 av aksjene i et datteraksjeselskap og har den tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, innløse minoriteten i dette selskapet. En tilsvarende rett til å kreve utløsning har minoriteten overfor morselskapet. Det foreslås at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap likestilles med aksjeselskap, staten, statsforetak og Postbanken når det gjelder retten til å innløse minoritetsaksjeeiere og minoritetens rett til å kreve utløsning.

Til endringen i § 12-10 tredje ledd annet punktum:

Lovutkastene forutsetter at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap kan eie aksjer i aksjeselskap, herunder eie så mange aksjer i et underliggende aksjeselskap at det etableres et konsernforhold hvor statens postselskap/statens jernbanetrafikkselskap er morselskap, jf utkastene § 7. Lovutkastene er ikke til hinder for at statens postselskap/statens jernbanetrafikkselskap yter kreditt til eller stiller sikkerhet for datterselskaps forpliktelser. Derimot vil aksjeloven § 12-10 første ledd slik bestemmelsen nå lyder være til hinder for at datteraksjeselskap yter kreditt til statens postselskap/statens jernbanetrafikkselskap eller stiller sikkerhet for selskapets forpliktelser. Videre vil aksjeloven § 12-10 første jf annet ledd nr. 4 være til hinder for kredittytelser eller sikkerhetsstillelser mellom datterselskaper til statens postselskap/statens jernbanetrafikkselskap. Slike begrensninger i adgangen til kredittytelser og sikkerhetsstillelser innenfor konsernet vil innebære en sterk begrensning i konsernledelsens mulighet for en samlet økonomistyring i forhold til det som gjelder i et vanlig konsernforhold etter aksjeloven. Når et aksjeselskap er morselskap, gjelder det etter aksjeloven § 12-10 tredje ledd en unntaksbestemmelse som innebærer at man innen konsernet kan foreta kredittytelser og sikkerhetsstillelser uavhengig av den begrensningen som ellers følger av aksjeloven § 12-10 første ledd. Slik unntaksbestemmelsen nå lyder vil den ikke omfatte konsernforhold hvor statens postselskap/statens jernbanetrafikkselskap er morselskap.

Departementet foreslår en endring i aksjeloven § 12-10 tredje ledd som innebærer at unntaksbestemmelsen i aksjeloven § 12-10 tredje ledd for lån til eller sikkerhetsstillelse for annet selskap i samme konsern utvides til også å gjelde hvor konsernspissen er statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap. Lovendringen vil innebærer at konsern hvor statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap er morselskap på dette punkt blir likestilt med konsernforhold hvor det er aksjeselskap som er morselskap.

Lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel

Til endringen i § 8 nr. 2 siste punktum:

Endringen består i en oppdatering fra «Postverket» til «statens postselskap».

Lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt (regnskapsloven)

Til endringen i § 1 annet ledd:

Statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap tas med i regnskapsloven § 1 for å slå fast at det gjelder regnskapsplikt etter regnskapslovens bestemmelser også for disse selskapene. Endringen er bare en klargjøring, idet § 1 angir at det uansett vil gjelde regnskapsplikt for alle næringsdrivende selskaper.

Til endringen i § 21 A første ledd:

Ved denne endringen slås det fast at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap skal ha plikt til å utarbeide årsberetning.

Til endringen i § 21 B niende ledd:

Endringen i regnskapsloven § 21 B gjør det klart at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap har plikt til å utarbeide konsernoppgjør i de tilfeller de utgjør morselskap i et konsern slik dette er definert i henholdsvis postselskapsloven § 7 og jernbanetrafikkselskapsloven § 7.

Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte (jordskifteloven)

Til endringen i § 5 sjette ledd:

Endringen i jordskifteloven § 5 består utelukkende i en endring av betegnelsen «Norges Statsbaner» til «Jernbaneverket». Departementet antar at en tilsvarende rett for statens jernbanetrafikkselskap til å kreve jordskifte, ikke er aktuell.

Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant

Til endringen i § 3-8:

Bakgrunnen for endringen i § 3-8 fremgår av de alminnelige merknadene i pkt. 5.1.3 ovenfor. Hensikten er å åpne for underpantsettelse av lokomotiver, motorvognsett og jernbanevogner enkeltvis i tillegg til at de også kan pantsettes under ett. Det er samtidig foretatt en teknisk justering av teksten i paragrafen for å lette oversikten.

Selv om bestemmelsens overskrift foreslås endret til også å nevne «jernbanemateriell» generelt, følger det av første ledd bokstav b at det bare er tale om jernbanemateriell i form av lokomotiver, motorvognsett og jernbanevogner som omfattes av pantsettelsesadgangen etter § 3-8. Det er dessuten ikke enhver innehaver av slikt jernbanemateriell som får adgang til å pantsette, men bare næringsdrivende, herunder statens jernbanetrafikkselskap, som har materiell som brukes eller er bestemt til bruk i jernbanetrafikk. I «jernbanetrafikk» ligger blant annet at virksomheten må ha et transportformål.

Når det gjelder den nærmere avgrensning av hva som utgjør jernbanemateriell etter bestemmelsen, vil Kongen etter fjerde ledd kunne gi forskrift. Slik forskrift finnes allerede for motorvogner og anleggsmaskiner, se kgl. res. av 21. november 1980 nr. 14 § 2, og det aktuelle er et tillegg i denne. Bestemmelsen er ment å skulle gi Kongen et visst spillerom for å komme frem til entydige løsninger. Det vil her være aktuelt å vurdere om jernbanemateriell etter loven skal omfatte kun jernbanemateriell i tradisjonell forstand, eller også f.eks. sporvogner, T-baner e.l. Kongen vil dessuten i forskrift kunne fastsette nærmere regler om hvordan de aktuelle, nye panteobjektene skal identifiseres i forbindelse med tinglysing.

Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)

Til endringen i § 118 første ledd første punktum:

Endringen består i at tilsatte m.v. hos postoperatører likestilles med offentlig tilsatte og tilsatte hos teleoperatører. Bestemmelses formål er å gjøre det klart at disse gruppenes taushetsplikt ikke uten videre viker for vitneplikt.

I merknadene til tvistemålsloven § 204 nr. 1 første punktum er en tilsvarende endring omtalt. Se derfor merknadene til denne bestemmelsen.

Til endringen i § 211 første ledd:

Endringen består i at «postverket» byttes ut med «postoperatør». Se i merknadene til endringen i tvistemålsloven § 204 nr. 1 første ledd om forståelsen av «postoperatør».

Lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer.

Til endringen i § 1 tredje ledd:

Det tillegget som foreslås i loven om styrerepresentasjon i offentlige virksomheters styrende organer, gjør det klart at loven ikke gjelder for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Dette er på linje med bl.a. statsforetakene etter statsforetaksloven. De nye lovene om statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap inneholder i stedet egne regler om blant annet arbeidstakerrepresentasjon, etter mønster av de tilsvarende reglene i aksjeloven.

Konkursloven 8 juni 1984 nr. 58

Til endringen i § 142 femte ledd:

Det nye tillegget i konkursloven § 142 femte ledd slår fast at den som ilegges konkurskarantene, heller ikke kan ha ledende stilling m.v. som omtalt i § 142 tredje ledd i statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap. For øvrig er «bank som eies av staten ved Postverket» endret til «Postbanken BA».

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Til endringen i § 2-1 annet ledd nr. 2:

Endringen består kun i at «bank som eies av staten ved Postverket» er erstattet med «Postbanken BA», og at «Postverket» er erstattet med «statens postselskap».

Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler

Til endringene i § 5-3 bokstav c og § 14-5 bokstav c:

Bestemmelsene gjelder fristavbrudd ved betaling av premiebeløp. I henhold til bestemmelsene avbrytes fristen bl.a. ved innbetaling til postkontor eller en bank, eller når et betalingsoppdrag er sendt til Postverket eller en bank.

Postgiro ble pr. 1. januar 1995 skilt ut fra Postverket og slått sammen med Postbanken, jf St.prp. nr. 38/Innst. S. nr. 212 (1993-94). Alle betalingstjenester utføres nå av Postbanken. På bakgrunn av dette, tilrår departementet at teksten i forsikringsavtaleloven §§ 5-3 og 14-4 justeres slik at det ikke lenger skilles mellom innbetaling til postkontor/Postverket og en bank. Det bør være tilstrekkelig at fristen avbrytes ved innbetaling til en bank, eller når betalingsoppdraget er sendt til en bank. Postbanken dekkes av bankbegrepet. Postnettet utgjør en vesentlig del av Postbankens ekspedisjonsnett. Dette innebærer at fristen vil bli avbrutt også ved innbetaling på postkontor eller til landpostbud.

Lov 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket (postbankloven):

Forslagene til endringer i postbankloven skyldes i første rekke at det i St.prp. nr. 2 (1996-97) er fremmet forslag om endring av det formelle grunnlaget for statens eierskap i Postbanken. Utøvelsen av statens eierrolle foreslås her overført fra staten ved Postverket til staten ved Samferdselsdepartementet, noe som innebærer at postbankloven må justeres på flere punkter. Stortingsproposisjonen omtaler videre Postbankens adgang til å ta opp ansvarlig lånekapital, og forslaget til endring av postbankloven § 5-2 er en oppfølging av dette.

Til endringen i lovens tittel:

På bakgrunn av at banken ikke lenger skal eies av staten ved Postverket må lovens tittel endres. Tittelen foreslås på bakgrunn av dette endret til «Lov om Postbanken BA».

Til endringen i § 1-1:

I og med at bankens navn foreslås endret, må også § 1-1 vedrørende lovens virkeområde justeres.

Til endringen i § 1-2 annet ledd:

Endringen består kun i at betegnelsen «Postverket» som følge av forslaget om endret tilknytningsform for selskapet er endret til «statens postselskap».

Til endringene i §§ 3-1 og 3-2:

Det legges opp til at staten representert ved departementet (Samferdselsdepartementet) skal utøve den øverste myndighet i banken i årsmøtet, jf forslaget til endring av postbankloven § 7-1 første ledd nedenfor. Tilleggene i §§ 3-1 og 3-2 om at hhv. vedtektene og vedtektsendringer skal godkjennes av Kongen (ved kgl. res. 5. juni 1992 nr. 429 delegert til Samferdselsdepartementet) er overflødige når departementet representerer staten i årsmøtet, og således selv fastsetter vedtektene og eventuelle endringer i disse.

Til endringen i 4-1 første punktum:

Banken skal ikke lenger eies av staten ved Postverket, og tillegget «ved Postverket» er på bakgrunn av dette sløyfet.

Til endringen i § 4-3 første ledd:

Endringen består i at tillegget «ved Postverket» er sløyfet.

Til endringen i § 4-5 annet punktum:

Ihht. § 4-5 første punktum kan årsmøtet beslutte å sette ned statens grunnfondskapital, og det fremgår av annet punktum at vedtaket skal godkjennes av Kongen (ved kgl. res. 5. juni 1992 nr. 429 delegert til Samferdselsdepartementet). Annet punktum er overflødig når departementet (Samferdselsdepartementet) representerer staten i årsmøtet, og annet punktum foreslås derfor opphevet.

Til endringen i § 5-2:

I St. meld. nr. 2 (1995-96) Revidert nasjonalbudsjett 1996, kap. 3.9 Enkelte spørsmål vedrørende finansnæringen, ble det fremmet forslag om at Postbanken skulle gis anledning til å ta opp ansvarlig lånekapital. I Budsjett-innst. S. IV (1995-96) fremmet finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, og representanten Stephen Bråthen forslag om at Regjeringen bes legge frem en vurdering av Postbankens forretningsstrategi bl.a. knyttet til bedriftsmarkedet og annen ekspansjon sett i forhold til Stortingets forutsetninger for Postbanken. Forslaget ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av budsjettinnstillingen. Dette er fulgt opp i St.prp. nr. 2 (1996-97). I tråd med forslaget i nevnte proposisjon, fremmer Samferdselsdepartementet forslag om at postbankloven bringes i samsvar med det regelverk for opptak av ansvarlige lån som gjelder for forretnings- og sparebanker.

Til endringen i § 6-1 annet ledd:

Endringen i annet ledd første punktum består i at «Kongen» endres til «årsmøtet». På bakgrunn av at det legges opp til at Kongen representert ved departementet (Samferdselsdepartementet) etter § 7-1 første ledd skal utøve den øverste myndighet i selskapet gjennom årsmøtet, kan bestemmelsen justeres slik at det i Postbanken, som i andre tilsvarende selskaper, er selskapets øverste organ som velger styremedlemmene.

Ihht. annet ledd annet punktum skal et av styremedlemmene som etter første punktum oppnevnes av Kongen, oppnevnes etter forslag fra Postverket. Denne bestemmelsen foreslås opphevet.

Til endringen i § 6-2 fjerde ledd første punktum:

Endringen består kun i at betegnelsen «Postverket» er erstattet med «statens postselskap». Til endringene i 7-1:

Bestemmelsen gjelder årsmøtets sammensetning, og første ledd første punktum må endres som følge av forslaget om at det skal være staten ved Samferdselsdepartementet og ikke staten ved Postverket som eier banken. Etter bestemmelsen vil det være staten representert ved departementet som utøver den øverste myndighet i banken i årsmøtet. Det legges til grunn at ansvarlig departement skal være Samferdselsdepartementet. Dette innebærer bl.a. at annet ledd må oppheves.

Femte ledd fastsetter at retningslinjene for bankens virksomhet skal fastsettes av årsmøtet og godkjennes av departementet (Samferdselsdepartementet ihht. kgl. res. 5. juni 1992 nr. 429). Tillegget om at retningslinjene skal godkjennes av departementet er overflødig, og foreslås derfor sløyfet.

Til endringen i § 7-3:

Bestemmelsen er endret ved at Postverket ikke lenger kan kreve ekstraordinært årsmøte avholdt.

Til endringen i § 7-5 annet ledd fjerde punktum:

Bestemmelsen om at protokollen fra årsmøtet skal sendes departementet er overflødig, og foreslås derfor opphevet.

Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)

Til endringen i § 10-2 første ledd:

Det er i Ot.prp. nr. 64 (1995-96) Om lov om formidling av landsdekkende postsendinger lagt til grunn at også andre enn Postverket (statens postselskap) kan formidle postsendinger. Departementet finner det på denne bakgrunn naturlig at luftfartsloven § 10-2 første ledd vedrørende fraktførerens ansvar ved postbefordring gjelder generelt, og ikke kun ved postbefordring for statens postselskap. Betegnelsen «postverket» foreslås derfor endret til «postoperatør».