4 Departementets vurderinger

Grunnboken for Svalbard besto av 1.279 registerblad. I forbindelse med konverteringen er det foretatt en gjennomgang som har medført at antallet nå er redusert, idet historiske opplysninger er tatt ut. Gjennomsnittlig blir det registrert ca 60 dokumenter på eiendommene årlig.

Innføring av edb har som siktemål å effektivisere arbeidet med tinglysingen for såvel tinglysingskontoret som brukerne. Registerets verdi som informasjonskilde for opplysninger om rettigheter i fast eiendom vil også øke. Det vises i den forbindelse til Ot. prp. nr 13 (1988-89) om endringer i tinglysingsloven og rettsgebyrloven, som omhandler de lovendringer som innføring av elektronisk grunnbok foranlediget.

Som det fremgår av høringsuttalelsene fra Nærings- og energidepartementet og Store Norske Spitsbergen Kulkompani er det et problem at fradeling av fast eiendom ikke er regulert på Svalbard. Disse instansene foreslår derfor at det inntas en hjemmel for å gi forskrift om kart- og delingsforretning i Svalbardloven.

Justisdepartementet er enig i at dette bør vurderes nærmere. Grunnbokens positive troverdighet omfatter imidlertid ikke informasjon om eiendomsgrenser, areal og beliggenhet. Kart- og oppmåling er regulert i lov 23 juni 1978 nr 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Det er igangsatt arbeid for å revidere denne loven. Departementet finner det mest naturlig at en forskriftshjemmel inntas i denne loven, slik at forholdene på Svalbard er regulert i samme lov som landet forøvrig. Utvalget som arbeider med ny delingslov er informert om dette.

Nærings- og energidepartementet uttaler at terminologien i Svalbardloven bør være den samme som i delingsloven. Betegnelsen delebrev bør derfor erstattes med målebrev.

Justisdepartementet har vurdert om det forhold at det ikke er samme krav til saksbehandling på Svalbard som etter delingsloven skal tilsi at det nyttes en annen betegnelse enn i delingsloven. På sikt bør imidlertid praksis bli mer enhetlig også på dette punkt, jf forholdet til delingsloven som er tatt opp i foregående avsnitt. Departementet er på denne bakgrunn enig i samordningen og har endret utkast til Svalbardlov § 25 i samsvar med dette.

Forslaget til ny § 32 b i tinglysingsloven fastsetter fremgangsmåten dersom utmålet er pantsatt. Bergmesteren for Svalbard reiser i sin høringsuttalelse spørsmål om utmål overhode bør kunne pantsettes.

Justisdepartementet mener at en begrensning av denne art ikke faller inn under det tinglysingsloven regulerer. Det følger av kgl. res. 7 august 1925 om bergverksordning for Spitsbergen (Svalbard) § 14 nr 3 at utmål kan pantsettes. En eventuell endring på dette punkt forutsetter bl a en vurdering av andre måter å finansiere driften på. Departementet antar at forslaget til ny § 32 b i tinglysingsloven vil løse problemet med sletting av pantsatte utmål.

Nærings- og energidepartementet anfører at forslaget til ny § 32 b i tinglysingsloven ikke endrer vilkårene eller fristene for når et utmål er falt i det fri.

Justisdepartementet har ved utformingen av bestemmelsen lagt vekt på at det har vært uoverensstemmelse mellom bergmesterens oversikt over aktive utmål og de som faktisk har vært tinglyst. En av årsakene til dette har vært prosedyren ved sletting av pantsatte utmål. Forslaget har til formål å få slettingen inn i former som gjør at grunnboken avspeiler de faktiske forhold. Tinglysingsdommeren vil ikke kontrollere om vilkårene for sletting etter bergverksordningen er til stede. Det vil heller ikke bli krevd at panthaveren samtykker i slettingen. Derimot vil panthaveren bli varslet, slik at alternativ sikkerhet kan oppnås og åpenbare feil avdekkes.