6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til Svalbardloven § 13:

Svalbardloven § 13 første ledd bygger på en forutsetning om papirbasert tinglysingsregister. Idet føringen heretter skal foretas elektronisk, foreslås bestemmelsen endret i samsvar med dette. De nærmere detaljer for hvordan føringen skal finne sted, er ikke inntatt i Svalbardloven idet forskrifter gitt i medhold av tinglysingsloven får anvendelse så langt de passer, jf forslag til § 13 annet ledd. Adgangen til å gi særskilt forskrift for Svalbard opprettholdes. Av tekniske hensyn foreslås § 13 annet ledd endret i sin helhet idet gjeldende ordlyd ikke er i samsvar med terminologien for edb-basert grunnbok.

Endringen innebærer at utmål på Svalbard føres i samsvar med forskrift om tinglysing ved bruk av edb § 28, som lyder:

«Utmål tinglyses som heftelse på den eller de registerenhetene som ifølge bergmesterens melding berøres av utmålet.

Hvis utmålet ligger i en stats- eller bygdealmenning, som ikke er egen registerenhet, registreres utmålet som særskilt registerenhet.

Meldingen fra bergmesteren skal oppbevares på samme måte som andre tinglysingsgjenparter.»

Utmål vil følgelig bli tinglyst som heftelse på den eller de registerbetegnelser som i følge bergmesterens meldingsbrev berøres av utmålet. Dette tilsvarer føringen av eksempelvis leiekontrakter.

Til Svalbardloven § 25 annet ledd og nytt tredje ledd:

Annet ledd regulerer fremgangsmåten når eiendommer skal deles. Sysselmannen har ansvaret for at det settes opp delebrev. Det foreslås at det nyttes samme terminologi som i delingsloven slik at delebrev erstattes med målebrev. I tillegg er det foretatt en teknisk tilpassing i annet ledd første punktum. Blant annet har man sløyfet regler om fremgangsmåten ved oppsettingen av målebrevet.

I utkastet er det videre gitt uttrykkelig hjemmel for Sysselmannen til å overlate det løpende ansvaret for delingsforretningene m m til en annen etat, eller privat rettsubjekt - i praksis antagelig Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD). Dette forutsetter et avtalegrunnlag i forhold til den som får oppgaven, siden det for tiden ikke er noen etat som er underlagt Sysselmannen. Det tas ikke nå standpunkt til om og i hvilken grad hjemmelen skal brukes. Det er forutsatt at bemyndigelsen etter første punktum bør medføre at også oppgavene etter resten av leddet ivaretas av den etaten som har overtatt oppgaven etter første punktum.

Ved opprettelse av en ny fast eiendom tildeles denne et registernummer dvs gårds- og bruksnummer. Dette gjøres av kommunen, hovedsakelig i forbindelse med avholdelse av kart- og delingsforretning. Delingsloven får imidlertid ikke anvendelse på Svalbard, og i forskrift 18. februar 1927 er det fastsatt at oppgaven tilligger tinglysingsdommeren. Utkastet til § 25 annet ledd tredje punktum legger denne oppgaven til Sysselmannen. Sysselmannen har ansvaret for å utstede målebrev. Tildeling av registerbetegnelse er en naturlig oppfølging av dette. Dette vil dessuten harmonere med arbeidsfordelingen etter delingsloven.

Oppmålingsmyndigheten skal etter delingsloven § 4-2 tinglyse målebrev. Bestemmelsen ble endret ved lov 4 august 1995 nr 55. Ved ordningen ble tinglysing begrenset til å gjelde enkelte målebrev, herunder målebrev satt opp i forbindelse med grensejustering og opprettelse av ny eiendom. En slik ordning antas ikke å være hensiktsmessig for Svalbard idet oppmålingen ikke er regulert i samme utstrekning som delingsloven forutsetter. Det foreslås at Sysselmannen får ansvaret for å tinglyse målebrevet.

I utkastet til nytt tredje ledd er det gitt hjemmel for å kreve gebyr. Gebyret her tilsvarer gebyrene fastsatt av kommunene etter delingsloven. Gebyret skal kun dekke faktiske (gjennomsnittsberegnede) kostnader ved ordningen. Det ligger i gebyrhjemmelen en forutsetning om at departementet kan gi nærmere regler om beregningsmåten m m.

Til tinglysingsloven § 32 b (ny):

Tinglysingsloven inneholder flere bestemmelser om sletting av heftelser. Det er ingen særskilt bestemmelse for sletting av pantsatte utmål. Pantsettelse av utmålet tinglyses som påtegning til registreringen av utmålet. Når utmålet opphører, skal bergmesteren sende melding om sletting. Meldingen fra bergmesteren anses som et bevis for at utmålet har opphørt.

Det foreslås en særskilt hjemmel i tinglysingsloven § 32 b til å ta begjæringen til følge selv om utmålet er pantsatt. Endringen antas ikke å svekke panthaverens stilling idet utmålshaveren i disse tilfellene ikke lenger har rett til utmålet.

Før begjæring sendes til tinglysing, skal bergmesteren varsle panthaveren. Varslet skal være skriftlig. Dette forutsetter at panthaveren eller en eventuell fullmektig har kjent oppholdssted eller at nødvendige opplysninger om adressen kan fremskaffes uten for store anstrengelser. Varsel kan unnlates dersom denne forutsetningen ikke er til stede, jf forslag til annet ledd første punktum. Det er ikke krav om dokumentasjon for at panthaveren har mottatt varslet. Dersom sletting ikke er begjært innen ett år etter at varsel er sendt panthaveren, må nytt varsel sendes. Innhold og unntak fra varslingsplikten er den samme som ved første gangs varsel.

Innholdet i varslet fremgår av første ledd siste punktum. Det skal gjøres oppmerksom på at utmålet vil bli begjært slettet og gis en frist til å rette på forholdet. Panthaveren får derved en oppfordring til å komme med eventuelle innsigelser. Pantet kan etter dette slettes uten at pantobligasjonen er begjært slettet av panthaveren.

I medhold av svalbardloven § 13 annet ledd er det ved kgl.res. 18. februar 1927 gitt forskrift om pantebokførsel for Svalbard. Forskriften inneholder enkelte særbestemmelser for føringen blant annet skal utmål føres på eget folium og grunnstykker og andre rettigheter enn utmål betegnes ved matrikkel- og løpenummer hvorav løpenummer til utskilte eiendommer tildeles av panteboksføreren. Forskriften vil bli opphevet når loven her er vedtatt.