4 Gjeldende rett

4.1 Innledning

Virkeområdet til Lov 2 april 1993 nr 38 om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (Genteknologiloven) omfatter ikke mennesker, men regulerer genmodifiserte planter, dyr og mikroorganismer samt humane celler i kultur. Virkeområdet til lov 5 august 1994 nr 56 om medisinsk bruk av bioteknologi omfatter egg og sæd fra mennesker, befruktede egg, fostre og fødte mennesker. Loven inneholder ikke et klart forbud mot kloning av mennesker, og et eventuelt forbud må derfor tas inn i denne loven. Kloning ved deling av befruktede egg og ved overføring av cellekjerne er ikke drøftet i lovens forarbeider.

4.2 Kloning ved deling av befruktede egg

Eventuelle forsøk på kloning ved hjelp av deling av befruktede egg vil bare være delvis forbudt etter loven. I Ot prp nr 37 (1993-94) foreslo regjeringen adgang til forskning på befruktede egg på særskilte vilkår. Det ble videre foreslått totalforbud mot visse typer forskning, bl a endring av arveanlegg i befruktede egg og framstilling av arvemessig like individer, jf § 3-3 i Ot prp nr 37. Det ble i generelle motiver lagt til grunn at ingen nye behandlingsmetoder bør tas i bruk før de er evaluert på grunnlag av forskning.

Ved behandlingen av proposisjonen vedtok Stortinget totalforbud mot forskning på befruktede egg, slik at Kap 3 forskning på befruktede egg inneholder følgende forbud i § 3-1: Det er forbudt å forske på befruktede egg. Loven inneholder derfor ikke noe spesifikt forbud mot framstilling av arvemessig like individer.

Forskning på ubefruktede egg er tillatt etter loven. Lagring av ubefruktede egg er forbudt, jf § 2-12, tredje ledd.

Anvendelse av teknikken (f eks. ved at norske leger hadde lært den i andre land) vil også være forbudt dersom hensikten er å gi et eller flere av de befruktede egg til andre par. Befruktning utenfor kroppen etter § 2-10, første ledd, annet punktum inneholder krav om at behandlingen bare kan utføres med kvinnens egne eggceller, og etter § 2-11 kan befruktede egg bare føres tilbake til den kvinne eggene stammer fra.

Anvendelse av teknikken for å hjelpe et par til å få flere egne barn er i prinsippet tillatt. Teoretisk kan teknikken brukes til at et par med utgangspunkt i ett befruktet egg får flere genetisk like barn (eneggede tvillinger, trillinger) eller genetisk like barn født til forskjellig tidspunkt ved at noen av de befruktede egg er lagret i inntil tre år som er grensen for lagring i § 2-12. Metoden har ikke vært anvendt i Norge.

4.3 Kloning ved preimplantasjonsdiagnostikk

Preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk testing av et befruktet egg før det settes inn i livmoren) er regulert i loven kapittel 4. Adgang til anvendelse av preimplantasjondiagnostikk er begrenset til spesielle tilfeller ved alvorlig sykdom uten behandlingsmulighet, jf § 4-2. Undersøkelse av det befruktede eggs kjønn er forbudt, unntatt ved alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jf § 4-3.

Stortingets vedtak om forbud mot forskning på befruktede egg medfører at metoden ikke kan tas i bruk i Norge. Norske par må eventuelt sendes til utlandet.

Bruk av kloning ved deling av befruktet egg i forbindelse med preimplantasjonsdiagnostikk er ikke drøftet i lovens forarbeider, og heller ikke regulert i loven.

4.4 Kloning ved overføring av cellekjerne

Kloning ved overføring av cellekjerne er ikke drøftet i lovens forarbeider, og loven inneholder heller ikke noe forbud mot denne form for kloning. Befruktning utenfor kroppen er i § 2-1, tredje ledd, definert som befruktning utenfor morens kropp. Det er lagt til grunn i forarbeidene at befruktning innebærer sammensmeltning av egg- og sædcelle.

§ 7-1 Vilkår for genterapi inneholder i annet ledd forbud mot behandling med sikte på endring av arveanlegg i befruktede egg.

4.5 Lagring av celler med sikte på fremtidig kloning

Uttak av vevs- og celleprøver foretas regelmessig i forbindelse med medisinsk diagnostikk og behandling, til forskningsformål og fra avdøde personer i forbindelse med obduksjon. Lagring av celler kan også utføres av personer uten medisinsk kompetanse. Det finnes i dag ikke lovregulering vedrørende bruk og oppbevaring av biologisk materiale fra levende og avdøde personer.

Lov 9 februar 1973 nr 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. inneholder i § 6 bestemmelse om at uttak av blod, fjernelse av mindre hudpartier og andre mindre inngrep som kan likestilles med de nevnte, kan skje uten hinder av bestemmelsene i denne lov.

Lov 4 juni 1898 inneholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig inneholder ikke bestemmelser vedrørende fjerning av celler fra nylig avdøde personer.

Pårørende har ikke råderett over avdøde slektninger, og helsepersonell kan ikke pålegges å foreta uttak av celler og vev til ikke-medisinske formål.