5 Internasjonal drøfting og regulering

5.1 Innledning

Som en del av bakgrunnen for drøfting av utformingen av et forbud mot kloning av mennesker i Norge, vil det i det følgende blitt gitt en oversikt over drøfting i internasjonale organer og over rettstilstanden i enkelte land.

5.2 Internasjonale organer

En rekke internasjonale organer har satt kloning på dagsordenen med sikte på globale forbud mot kloning av mennesker og streng regulering når det gjelder kloning av dyr. Dette gjelder blant annet Europarådet, Europarådets parlamentariske forsamling, WHO, UNESCO, EU-kommisjonen og EU-parlamentet.

Både Europarådets parlamentariske forsamling og EU-parlamentet har uttalt seg mot kloning av mennesker.

5.2.1 Europarådet

Europarådets konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin ble vedtatt av Ministerkomiteen 19 november 1996. Regjeringen vedtok ved kgl res 14 mars i år å undertegne konvensjonen med forbehold om Stortingets ratifikasjon. Konvensjonen vil også være åpen for undertegning fra stater som ikke er medlemmer i Europarådet, men som har deltatt i arbeidet gjennom observatørstatus. Den trer i kraft etter at fem land har ratifisert den.

Konvensjonsteksten inneholder ikke noe direkte forbud mot kloning. Flere artiklene inneholder imidlertid et indirekte forbud. Artikkel 1 har krav om at konvensjonens parter må beskytte alle menneskers verdighet og identitet. Artikkel 13 forbyr endring av menneskets arveanlegg dersom endringen kan videreføres til eventuelle etterkommeres arveanlegg. Artikkel 18 inneholder forbud mot fremstilling av befruktede egg for forskningsformål.

En egen protokoll med forbud mot kloning av mennesker vil bli åpnet for undertegning i slutten av inneværende år.

5.2.2 FNs organer

UNESCO har utarbeidet en erklæring om beskyttelse av menneskets arveanlegg. Kloning av mennesker er i erklæringen nevnt som eksempel på forskning som ikke er forenlig med menneskets verdighet. Erklæringen er planlagt vedtatt av FN i 1998, femti år etter at FN-deklarasjonen om menneskerettigheter ble vedtatt.

WHOs generaldirektør har fordømt kloning av mennesker som etisk uakseptabelt og krenkende overfor grunnleggende prinsipper for reproduksjonsteknologi, i motsetning til kloning av cellelinjer og kloning av dyr for medisinske formål som etter WHOs syn ikke må rammes av protestene mot kloning av mennesker. En arbeidsgruppe innen WHO som drøfter etiske aspekter ved forskning innen reproduksjonsteknologi, vil vurdere nærmere retningslinjer for kloning.

5.2.3 EU

EU-kommisjonen oppnevnte i 1991 en rådgivende gruppe for etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. Gruppens råd er ikke bindende for kommisjonen. Gruppen har anbefalt at EU fordømmer kloning av mennesker, og at dette kommer til uttrykk bl a når det gjelder støtte til forskning og gjennom direktivet som regulerer patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Mastricht-avtalen regulerer ikke etiske spørsmål, og omfatter heller ikke regulering av forskning.

5.3 Sverige

Verken lag om befruktning utanför kroppen (1988:711) eller lag om åtgärder i forsknings- och behandlingssyfte med befruktade ägg från människa (1991:115) inneholder noe uttrykkelig forbud mot fremstilling av arvemessig like individer.

Socialdepartementet i Sverige anmodet i 1994 Statens medicinsk-etiska råd om å utrede en del spørsmål vedrørende befruktning utenfor kroppen, bl a kloning ved deling av befruktede egg. I utredningen Assisterad befruktning fra 1995 anbefaler Statens medicinsk-etiska råd et klart lovforbud.

5.4 Danmark

Danmark vedtok i 1996 ny lov om et vitenskapsetisk komitesystem og behandling av biomedisinske forskningsprosjekter som fastsetter juridiske rammer for vitenskapsetisk bedømmelse av biomedisinske forskningsprosjekter.

Loven inneholder forbud mot en rekke typer forskning på kjønnsceller og befruktede egg, bl a forskning som har til formål å muliggjøre framstilling av arvemessig like individer.

Det danske folketing vedtok våren 1997 lov om kunstig befruktning i forbindelse med medisinsk behandling, diagnostikk og forskning mv. (lovforslag nr L 200). Det inneholder bestemmelse om at det ikke på samme eller etterfølgende tid må innsettes identiske ubefruktede eller befruktede egg hos en eller flere kvinner i befruktningsøyemed. Med henvisning til loven som regulerer medisinsk forskning fremgår det av merknad til loven at det heller ikke må foretas behandling med sikte på å fremstille ensartede kopier av et og samme individ.

5.5 Andre europeiske land

Flere europeiske land, bl a Tyskland, Østerrike, Sveits og Spania har forbud mot kloning ved deling av befruktede egg. I Storbritannia vedtok the Human Fertilisation & Embryology Authority i 1993 ikke å godkjenne metoden med deling av befruktede egg verken for forsknings- eller behandlingsformål. Kloning ved overføring av cellekjerne til befruktede egg er forbudt gjennom the Human Fertilisation and Embryology Act fra 1990, mens overføring av cellekjerne til ubefruktede egg ikke er regulert.

5.6 USA

På bakgrunn av en rapport fra The National Bioethics Advisory Commision (NBAC) har den amerikanske president foreslått et fem års moratorium med forbud mot kloning av mennesker ved cellekjerneoverføring. NBAC har fått i oppgave å vurdere hvorvidt det fortsatt er behov for forbudet etter fire og et halvt år.

USA har i dag ikke lovverk på føderalt nivå som dekker reproduksjonsteknologi og forskning på befruktede egg. Det amerikanske lovforslaget om kloning av mennesker omfatter derfor ikke kloning ved deling av befruktede egg.