2 Oppheving av to vilkår for å bli regnet som reell arbeidssøker – § 4-5 første ledd bokstav d, § 4-5 tredje ledd og § 4-20 andre og tredje ledd
2.1 Innledning
To vilkår for å få rett til dagpenger foreslås opphevet fordi de brukes lite og fordi det er ønskelig å avklare deres forhold til Europarådets kodeks for sosial sikkerhet.
For å være berettiget til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker, jf. § 4-5 som lister opp hvilke vilkår som må være oppfylt. Departementet foreslår å oppheve to av disse vilkårene fastsatt i henholdsvis § 4-5 første ledd d og § 4-5 tredje ledd. § 4-5 første ledd d stiller krav om at en arbeidssøker skal være villig til å «skaffe seg inntekt ved selvstendig næringsvirksomhet» og § 4-5 tredje ledd stiller krav om at det «I særlige tilfelle kan det kreves at medlemmet er villig til å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene.»
§ 4-20 andre ledd fastsetter at retten til dagpenger kan falle bort i et tidsbegrenset tidsrom dersom et medlem som allerede mottar dagpenger uten rimelig grunn bl.a. unnlater å skaffe seg inntekt som «selvstendig næringsdrivende» i stønadsperioden. § 4-20 tredje ledd fastsetter at retten til dagpenger kan falle bort dersom et medlem som allerede mottar dagpenger unnlater å skaffe seg arbeid «selv om det aktuelle arbeidet er lavere lønnet enn dagpengene.»
2.2 Bakgrunn
Hensikten med de nevnte vilkårene om å skaffe seg inntekt ved selvstendig næringsvirksomhet eller i særlige tilfelle å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene, har først og fremst vært å støtte opp om dagpengeordningens arbeidsmarkedspolitiske funksjon ved å gi uttrykk for strenge krav til arbeidssøkernes søkeintensitet. Trygd skal være en subsidiær løsning i forhold til arbeid.
Norge ratifiserte Europarådets kodeks for sosial sikkerhet i 1964. Den europeiske kodeks for sosial sikkerhet er en konvensjon som stiller krav til en viss standard i de ratifiserende landenes trygdesystemer. Landene som har ratifisert Den europeiske kodeks for sosial sikkerhet, rapporterer om etterlevelsen av den etter en fastsatt syklus. Rapportene eksamineres av en kontrollkomite i ILO som foruten ILOs egne konvensjoner, også overvåker enkelte av Europarådets konvensjoner.
Kontrollkomiteen har reist spørsmål om de nevnte kravene i folketrygdloven § 4-5 er i tråd med konvensjonen.
Departementet har derfor bedt Aetat opplyse hvordan disse vilkårene praktiseres og hvor mange som har mistet dagpengene i de senere årene på grunn av disse to vilkårene.
Aetat registrerer antall vedtak som omhandler tidsbegrenset bortfall av dagpenger, men måler ikke de to nevnte vilkårene særskilt. Disse vilkårene faller inn under kategorien bortfall av dagpenger av arbeidsrelaterte årsaker, i form av ikke å ta i mot et konkret arbeidstilbud eller ikke gjort forsøk på å skaffe seg inntekt. I 2004 ble det fattet 933 vedtak om tidsbegrenset bortfall av arbeidsrelaterte årsaker. Dette utgjør 15 % av alle vedtak om tidsbegrenset bortfall i 2004. Av alle som fikk dagpenger i deler eller i hele året 2004, utgjør dette 0,5 %. Det reelle antallet vedtak om midlertidig stans i dagpengene av de to nevnte grunnene vil være langt mindre. Aetat har på grunnlag av en stikkprøve kommet til at antallet tilfeller ligger mellom null og to i hvert enkelt fylke i året. Aetat anser at disse to vilkårene i hovedsak har en forebyggende og retningsgivende effekt.
2.3 Departementets vurdering og forslag
Dagpenger under arbeidsløshet har et tosidig formål. Formålet er både å være en inntektssikring for det arbeidsledige medlemmet og å være et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Praksis tyder ikke på at medlemmer fratas dagpengene i strid med formålet om å være en inntektssikring for den arbeidsledige. De to vilkårene blir, som nevnt, sjelden eller aldri benyttet. På den annen side er det viktig at dagpengeordningen klart signaliserer krav om at arbeidsledige må søke arbeid, helt eller delvis. Også bestemmelsene om å skaffe seg inntekt ved selvstendig næringsvirksomhet og kravet om å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene, underbygger de aktivitetskrav som dagpengeordningen prinsipielt bør sette. Ikke minst kan slike aktivitetskrav avdekke ikke reelle arbeidssøkere.
Departementet vil allikevel tilrå at de to nevnte vilkår fjernes. Det er da lagt vekt på at spørsmålsstillingen om vilkårenes forhold til artikkel 20 i Den europeiske kodeks for sosial sikkerhet vil bli endelig avklart.
Det vises til § 4-5 og § 4-20 i lovforslaget.
2.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår at lovendringen som opphever vilkårene, trer i kraft straks. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.