8 Avvikling av ordningen med et rådgivende utvalg i krigs­pensjo­-neringssaker – lov av 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til 1) lov om krigs­-pensjo­ne­ring for militær-personer av 13. desember 1946 og 2) lov om krigspensjonering for hjemme-styrke­personell og sivilpersoner av 13. desember 1946

8.1 Innledning

Et rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker har som hovedoppgave å gi Rikstrygdeverket råd i visse typer krigspensjoneringssaker. Departementet foreslår at ordningen med et slikt utvalg blir avviklet fra 1. januar 2006, og at Rikstrygdeverket avgjør sakene etter den praksis som utvalget har fulgt.

8.2 Bakgrunn

De opprinnelige lovene om krigspensjonering (hovedlovene), som ble vedtatt 13. desember 1946, består av en lov for militærpersoner og en for hjemmestyrke­personell og sivilpersoner. Disse lovene er uføretrygdlover, og har bl.a. som vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom en krigsskade/krigsulykke og senere helsesvekkelse eller uførhet.

I 1968 ble krigspensjoneringslovene supplert med en tilleggslov som på flere punkter skilte seg ut fra de eldre lovene. Dette gjelder for det første ved at kravet til årsakssammenheng mellom skaden/ulykken og senere helsesvikt ble endret. Det ble bestemt at ytelser etter denne loven kunne gis med mindre det var åpenbart at det ikke var sammenheng mellom tapet av ervervsevne og krigstjenesten/fangenskapet. For det andre omfatter loven bare bestemte grupper av krigsdeltakere, nemlig personer som hadde gjort en aktiv innsats i krigen eller motstandskampen, krigsseilere og personer som hadde sittet i fiendtlig fangenskap på grunn av deltakelse i motstandsarbeid, som gisler eller på grunn av sin rase. Loven inneholder bl.a. vilkår om deltakelse i «aktiv krigstjeneste» over et visst tidsrom, og krever at deltakelsen må ha medført «usedvanlig hard påkjenning».

På bakgrunn av disse kriteriene ble det vedtatt å opprette et rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker sammensatt av representanter med innsikt i de ulike sektorer av motstandskampen, og at det blant disse skulle være en lege og en jurist. Det vises til Ot. prp. nr. 3 (1967-68) der Sosialdepartementet bl.a. anførte:

«Departementet vil foreslå at det utvirkes lovhjemmel for oppnevning av et utvalg av denne art, med fem medlemmer. Utvalget vil komme til å få stor innflytelse på behandlingen av sakene etter tilleggsloven. Dets medlemmer vil derfor ha et særlig ansvar under utførelsen av sine verv.»

Sosialdepartementet fastsatte også «Regler om virksomheten i det rådgivende utvalg for Rikstrygdeverket i krigspensjoneringssaker» 20. april 1968 i medhold av tilleggsloven § 5 fjerde ledd.

Det rådgivende utvalg har som hovedoppgave å gi Rikstrygdeverket råd om hvorvidt lovens krav med hensyn til krigstjenestens art, varighet og påkjenninger er oppfylt. Dessuten er det utvalgets oppgave å uttale seg om grunnlaget for dispensasjon fra kravene til tjenestetid og statsborgerskap. Disse tilrådningene gjelder i all hovedsak nye søknader om krigspensjon. I tillegg er det utvalgets oppgave å vurdere om det er åpenbart at uførheten eller sykdommen ikke har sammenheng med tjenesten eller fangenskapet under krigen. Denne vurderingen gjelder ikke bare nye søknader, men først og fremst søknader om medisinsk stønad i saker som allerede er godkjent.

8.3 Departementets vurdering og forslag

Tallet på nye søknader om krigspensjon er nå meget lavt, og vil etter alt å dømme fortsette å synke. Det vil neppe dreie seg om mer enn fem til ti nye saker per år. I tillegg kommer det inn enkelte søknader om gjenopptak eller ny vurdering.

Størsteparten av de sakene som er kommet inn til Rikstrygdeverket i de senere årene, gjelder stønad til medisinsk behandling. Enkelte av disse sakene er av en slik art at de blir forelagt utvalget for vurdering i relasjon til tilleggslovens årsakskriterium. Praktisk talt alle utgifter til medisinsk behandling dekkes etter denne loven, med mindre det er åpenbart at det ikke kan være sammenheng mellom behandlingen og krigsskaden/krigspåkjenningene. Saker som Rikstrygde­verket selv finner å kunne godta, blir i henhold til lovens § 5 annet ledd ikke forelagt utvalget.

I forarbeidene til tilleggsloven ble det bl.a. anført at praktiseringen av loven ville bli utformet på grunnlag av den kasuistikk som etter hvert ville fremkomme gjennom behandlingen i utvalget. I løpet av de årene utvalget har vært i funksjon, har det således utkrystallisert seg en fast forvaltningspraksis innenfor de aktuelle områdene. Utvalget har for øvrig gradvis delegert deler av sin «myndighet» til Rikstrygdeverket. Det gjelder bl.a. vurderingen av årsakskriteriet «åpenbart uten sammenheng» for visse sykdommers vedkommende.

Det nåværende utvalget, som ble oppnevnt høsten 2003, har en fungeringsperiode fram til utgangen av 2005. Medlemmene vil på det tidspunkt mandatet utløper, ha en gjennomsnittsalder på 81 år. I de senere årene har det vist seg vanskelig å få oppnevnt nye medlemmer etter dem som av ulike årsaker har sluttet eller som ikke har ønsket å bli gjenoppnevnt. Departementet antar at problemene med å finne nye medlemmer som både har relevant kompetanse og personlig krigserfaring, etter hvert vil bli ytterligere forsterket.

I et høringsbrev av 1. april 2005 bad departementet om merknader til et forslag om å avvikle ordningen med et rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker fra 1. januar 2006. Høringsinstanser var: Det rådgivende utvalg i krigspensjonerings­saker, Rikstrygdeverket, Finansdepartementet, Forsvars­departementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regional­departementet, Moderniserings­departementet, Den norske lægeforening, Krigsinvalideforbundet, Norsk Sjømanns­forbund og Pensjonstrygden for sjømenn. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til forslaget om å avvikle Det rådgivende utvalg i krigs­pensjone­rings­saker fra 1. januar 2006.

På denne bakgrunn foreslår departementet at bestemmelsene om et rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker oppheves fra 1. januar 2006.

Det vises til lovforslaget, lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjonerings­lovene § 5.

Departementet legger til grunn at Rikstrygdeverket opprettholder sin krigshistoriske, juridiske og medisinske kompetanse innenfor de lovområdene der utvalget har hatt sin rådgivningsfunksjon.

8.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2006, og at utvalget avvikles fra samme tidspunkt.

Avvikling av Det rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker vil innebære en administrativ forenkling. Avviklingen vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser av betydning.