2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Proposisjonen bygger i hovedsak på rapporten «Forebyggende sikring av objekter mot terror- og sabotasjehandlinger» fra en interdepartemental arbeidsgruppe. Under redegjøres det for denne rapporten og den alminnelige høringen. Forslaget om en innstramming i bruken av sikkerhetsklarering i forhold til skjermingsverdig informasjon bygger på arbeidsgrupperapporten «Grenseland mellom rettssikkerhet og personellsikkerhet». For nærmere beskrivelse av sistnevnte rapport og den alminnelige høring av denne, vises det til Ot. prp. nr. 59, nevnt i kap. 1 over. Når det gjelder forslaget om en innstramming i bruken av sikkerhetsklarering og høringsinstansenes syn på forslaget, vises det til punktet om sikkerhetsklarering nedenfor.
2.2 Den interdepartementale arbeidsgruppen, bakgrunn, oppnevning, mandat og arbeid
Lovens bestemmelser om objektsikkerhet finnes i kapittel 5, §§ 17 og 18. I § 17 første ledd oppstilles en plikt for vedkommende virksomhet til å utpeke skjermingsverdige objekter som virksomheten eier eller på annen måte har kontroll over eller fører tilsyn med. Videre har vedkommende plikt til å treffe nødvendige forebyggende sikkerhetstiltak for å beskytte skjermingsverdige objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. I § 17 annet ledd bestemmes at Kongen gir nærmere bestemmelser om plikten til å beskytte skjermingsverdige objekter, og at han herunder kan bestemme at det kreves sikkerhetsklarering etter reglene i kapittel 6 (om personellsikkerhet) for den som vil kunne få tilgang til skjermingsverdig objekt. § 18 omhandler Kongens muligheter til, under forutsetning om gjensidighet, å treffe overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon om plikt til å treffe tiltak for å beskytte utenlandske objekter i Norge som anses skjermingsverdige av vedkommende stat eller organisasjon. Lovens bestemmelser om objektsikkerhet er således meget knappe og krever etter Forsvarsdepartementets oppfatning en utdyping i forskrifts form. I tillegg har det vært naturlig å se på behovet for å utvide lovens regler om objektsikkerhet til andre rettssubjekter enn forvaltningsorganer.
FD opprettet sommeren 2000 en interdepartemental arbeidsgruppe. Den ble gitt følgende mandat:
«Sikkerhetslovens bestemmelser om objektsikkerhet er å anse som generelle bestemmelser i forhold til annen lovgivning om sikring av spesielle typer objekter, jf. Ot.prp.nr. 49 (1996-97) side 43. Det er derfor behov for å avklare det nærmere forhold mellom aktuell lovgivning på området vedrørende hjemmelsgrunnlag og virkeområder. På områder/sektorer der det ikke er gitt spesielle bestemmelser om objektsikkerhet i eller i medhold av annen lovgivning, vil sikkerhetsloven gjelde fullt ut. På områder der det er gitt spesielle bestemmelser i annen lovgivning kan sikkerhetsloven likevel komme til anvendelse, dersom bestemmelser i andre regelverk ikke legger opp til beskyttelse av nasjonal sikkerhet mot spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. Et annet moment som må avklares er forholdet til Forsvarssjefens direktiv for sikring av nøkkelpunkter og dens videre skjebne. I tillegg må det tas hensyn til en rekke aktuelle innstillinger og redegjørelser fra for eksempel Sårbarhetsutvalget, IT-sårbarhetsutvalget, studiene om beskyttelse av samfunnet (BAS-studiene) og prosjekt Teleberedskap i et fritt konkurransemarked (TIFKOM).
Når forskriftsutkastet skal utarbeides må følgende forhold kartlegges:
Hjemler og regelteknikk – skal det gis ett sett forskrifter som omfatter objekter i alle sektorer (sektoroverskridende) eller forskjellige forskrifter for den enkelte sektor uavhengig av hverandre (sektorspesifikke) ?
Hva er et skjermingsverdig objekt – hvilke objekter bør anses som skjermingsverdige, basert på generelle kriterier og konkrete eksempler ?
Hvordan skal skjermingsverdige objekter beskyttes – hvilke sikkerhetstiltak kan eller skal anvendes for å sikre objektene ?
Hvem skal føre tilsyn – hvilke etater og organer skal ha tilsynsoppgaven med de forskjellige sektorer og typer objekter ?
Forsvarsdepartementet og FO/S ønsker et konkret samarbeid med adressatene. Problemstillingene berører en rekke sektorer og forskjellige myndigheter. Vi anser det derfor nødvendig at flere fagetater og fagmiljøer er med i utarbeidelsen og kvalitetssikringen av forskriftene. Vi antar at adressatene også selv ønsker å få innflytelse på hvordan deres sektor og objekter reguleres.
Fremdrift og arbeidsfordeling for arbeidsgruppen følger av vedlagte fremdriftsplan. Arbeidet er tenkt organisert i en hovedgruppe der alle adressatene deltar. Arbeidsgruppen skal ledes av kontorsjefen ved Plankontoret i FO/S med to saksbehandlere i Plankontoret som sekretariat. FO/S antar medlemmene i gruppen vil måtte delta på to til tre møter hver måned av en varighet på omtrent tre timer hver. Hver fagetat som er representert koordinerer med eventuelle underlagte organer, og kan om ønskelig etablere egne undergrupper som de selv leder. FO/S kommer til å etablere en egen undergruppe for Forsvaret».
Frist for arbeidet ble satt til 1. mars 2001, men forlenget til mai 2002.
Følgende personer deltok, og med følgende vararepresentanter:
Kontorsjef Anders Bjønnes, NSM (tidligere FO/S), som arbeidsgruppens leder, med rådgiver Carsten Rapp som vara.
Førstekonsulent Helen Christensen, DSB, med rådgiver Roger Steen som vara. Fra januar 2002 har rådgiver Harry Brenna vært DSBs representant i gruppen.
Politiavdelingssjef Knut Alme, PST (tidligere POT), med politiførstebetjent Einar Einarsen som vara.
Politiinspektør Terje Nybø, Oslo politidistrikt, med politiførstebetjent Jørn Madsen som vara. Nybø gikk senere over i tjeneste ved Politidirektoratet. Da Nybø vinteren 2002 ble konstituert som statsadvokat gikk representasjonen over til Jørn Madsen.
Politioverbetjent Ragnvald Erga, Rogaland politidistrikt, med politiinspektør Johan J. Omdal som vara.
Rådgiver Bjørn Tore Viste Solheim, OD, med seksjonssjef Bryn Arild Kalberg som vara.
Seksjonssjef Tor Langrud, NVE, med rådgiver Truls Sønsteby som vara.
Seniorrådgiver Brynjar Mørkved, PT, med seksjonssjef Asle Fuhr som vara.
Sikkerhetssjef Jon Birger Berntsen, LV, med sikkerhetsplanlegger Knut Magne Lie som vara.
Kontorsjef Svein Magne Christensen, Ft, med førstekonsulent Gunnar Kristiansen som vara.
Avdelingsdirektør Knut Anders Fossum, Fylkesmannen i Hedmark, med konsulent Odd Kristian Lundberg som vara.
Førstekonsulent Lene Orsten, FD, med rådgiver – senere spesialrådgiver – Jarl Eirik Hemmer som vara.
Forsker Tor Berger, FFI, med forsker Idar Dyrdal som vara.
Sekretariatsansvaret lå hos daværende FO/S. Rådgiver Carsten Rapp og førstekonsulent – senere major – Truls Gussgard utgjorde fra starten gruppens sekretariat. Fra november 2001 har rådgiver Britt Jøsok og rådgiver Klaus Søreide, begge NSM, fungert som arbeidsgruppens sekretariat.
2.3 Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag til endringer i sikkerhetsloven
Arbeidsgruppen foreslår primært at sikkerhetsloven endres slik at de mest sentrale bestemmelser om objektsikkerhet gis på lovs nivå. Dette vil harmonere med lovens struktur i forhold til regulering av de andre sikkerhetsfagområdene.
Det arbeidsgruppen oppfatter som hovedprinsippene for objektsikkerhet foreslås lovfestet, med hjemmel for Kongen til å gi utfyllende regler i forskrifts form.
Forslagene til endring av sikkerhetsloven omfatter i hovedtrekk følgende:
Lovens virkeområde utvides slik at også private rettssubjekter som eier eller råder over et skjermingsverdig objekt, eller er leverandører til slike, omfattes. Det anbefales vurdert om sikkerhetsloven også bør komme til anvendelse overfor enhver som kan få rettmessig tilgang til skjermingsverdig informasjon.
Klassifiseringsgradene for objekter som anses skjermingsverdige lovfestes.
De overordnede krav til sikkerhetstiltak ved skjermingsverdige objekter lovfestes.
Det foreslås et nytt kapittel i loven om virksomhetsklarering. Dette kapittelet oppstiller krav om sikkerhetsmessig skikkethet til private rettssubjekter som eier eller råder over et skjermingsverdig objekt, og til private leverandører som kan få tilgang til gradert informasjon eller klassifisert objekt.
Det foreslås også etablert ervervskontroll i forhold til rettssubjekter som må inneha virksomhetsklarering. Ervervskontroll vil gi departementet adgang til å gi pålegg om kompenserende tiltak, og i ytterste fall opphør av rådighet eller eierskap, hvis virksomhetsklarering ikke kan oppnås.
I erkjennelsen av at forslagene om lovendringer lå utenfor arbeidsgruppens mandat, og at lovendring vil være en tidkrevende prosess, ble det foreslått som et midlertidig tiltak en utførlig forskrift om objektsikkerhet. Forslaget til forskrift inneholder bestemmelser om klassifisering av objekter. Det foreslås tre mulige klassifiseringsgrader i forhold til skjermingsverdige objekter; MEGET KRITISK, KRITISK, eller VIKTIG. Klassifiseringen skal skje på bakgrunn av en skadevurdering. Det er foreslått regler om både skadevurderingen og om framgangsmåte ved utvelgelse av objekter. Videre er det foreslått krav til beskyttelse av objektene, herunder blant annet personklarering og virksomhetsklarering. Det er også foreslått overordnede regler om fordeling av og tilrettelegging for sikringsstyrker fra politi og forsvar.
For å bidra til at sikkerhetstiltakene etterleves i praksis og om nødvendig blir korrigert, bør den enkelte virksomhet pålegges plikt til internkontroll. Forskrift om sikkerhetsadministrasjon gitt i medhold av sikkerhetsloven dekker internkontroll med hensyn til informasjonssikkerhet. Det foreslås at reglene gjøres gjeldende for objektsikkerhet.
Dagens sikkerhetsregelverk framstår etter arbeidsgruppens oppfatning uoversiktlig og fragmentert. Det foreslås en gjennomgang og opprydding i forhold til alle lover og forskrifter som stiller krav til sikkerhetstiltak knyttet til objekter og infrastruktur.
Det kan tenkes at det finnes objekter som er beskyttelsesverdige av andre grunner enn det som framgår av sikkerhetslovens virkeområde. Arbeidsgruppen tilrår at de tiltak som reguleres av forskriften i praksis også blir gjort gjeldende overfor slike objekter med statlig eierinteresse.
2.4 Høringen
Forsvarsdepartementet sendte arbeidsgruppens rapport på høring 5. august 2003 til følgende instanser:
Abelia
Avinor
Bergen kommune
Datatilsynet
Departementene
Det norske Veritas
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
EDB Fellesdata
Energibedriftenes landsforening
Ericsson AS
Etterretningstjenesten
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forsvarets logistikkorganisasjon
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets sikkerhetsavdeling
Forsvarsbygg
Forsvarsstaben
Fylkesmannsembetene
Hafslund Energi
Helse Vest
Helse Øst
Helsetilsynet
Høgskolen i Stavanger
Høgskolen i Haugesund
Høgskolen på Gjøvik
Jernbanetilsynet
Jernbaneverket
Justervesenet
Kommunenes sentralforbund
Kongsberg Defence Communications AS
Kredittilsynet
Kystdirektoratet
Luftfartstilsynet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Netcom
Norconsult AS
Nordea
Norges Bank
Norges teknisk- og naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norges Rederiforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Hydro ASA
Norsk rikskringkasting
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO)
Næringsmiddeltilsynet
Oljeindustriens landsforening
Oljedirektoratet
Oslo kommune
Patentstyret
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Post- og teletilsynet
Riksantikvaren
Riksarkivet
Rikstrygdeverket
Senter for informasjonssikring
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet
Sparebankforeningen
Statens forvaltningstjeneste
Statens landbruksforvaltning
Statens forurensningstilsyn
Statens kartverk
Statens legemiddelkontroll
Statens strålevern
Statistisk sentralbyrå
Statkraft
Statnett
Statoil AS
Statsbygg
Statskonsult
Telenor
Toll- og avgiftsdirektoratet
Trondheim kommune
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Vegdirektoratet.
I tillegg ble arbeidsgruppens rapport sendt på høring 16. september 2003 til følgende instanser:
Akademikerne
Amnesty International Norge
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforeningen
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF)
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges Juristforbund
Ombudsmannen i Forsvaret
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
Oljearbeidernes Fellessammenslutning
Senter mot etnisk diskriminering
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS).
Endelig høringsfrist ble satt til 15. november 2003. Følgende instanser har svart at de ikke har merknader eller kommentarer til rapporten, eller at de ikke avgir realitetsuttalelse:
Fiskeridepartementet
Fylkesmannen i Østfold
Helsedepartementet
Helse Øst
Innvandrernes Landsorganisasjon
Justervesenet
Sosialdepartementet
Statens forvaltningstjeneste
Statens jernbanetilsyn
Statens landbruksforvaltning
Statsbygg
Utdannings- og forskningsdepartementet.
Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsmerknader til utvalgets forslag:
Abelia
Amnesty International Norge
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Avinor
Barne- og familiedepartementet
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Energibedriftenes landsforening
Etterretningstjenesten
Fellesoperativt hovedkvarter
Finansdepartementet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Folkehelseinstituttet
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets sikkerhetsavdeling
Forsvarsbygg
Forsvarsstaben
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vestfold
Helsetilsynet
Høgskolen i Stavanger
Jernbaneverket
Justisdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Luftfartstilsynet
Kultur- og kirkedepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Miljøverndepartementet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Norges Rederiforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund
Norsk Hydro
Norsk Vann- og Avløpsverkforening
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Nærings- og handelsdepartementet
Oljeindustriens landsforening
Olje- og energidepartementet
Oslo kommune
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets fellesforbund
Post- og teletilsynet
Riksantikvaren
Riksarkivaren
Rikstrygdeverket
Samferdselsdepartementet
Senter mot etnisk diskriminering
Senter for Informasjonssikring
Sjøfartsdirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet
Statens Kartverk
Statens legemiddelverk
Statens strålevern
Statens vegvesen
Statistisk Sentralbyrå
Statkraft
Statnett
Stavanger kommune
Telenor
Trondheim kommune
Universitetet i Oslo
Utenriksdepartementet.
De fleste høringsinstansene som har merknader til arbeidsgruppens forslag, har uttalt seg positivt til et sektorovergripende objektsikkerhetsregelverk. Enkelte høringsinstanser mener imidlertid at det er vanskelig å ta stilling til det faktiske innhold i forslagene før kost/nytte-beregninger og konsekvensutredninger for private objekteiere kan presenteres, herunder rettssikkerhetsmessige avveininger ved å gjøre sikkerhetsloven gjeldende for private rettssubjekter. Det er også framhevet av enkelte høringsinstanser at utvalget har utredet lovendringer og således gått ut over sitt mandat om å framlegge et forskriftsutkast. Videre er enkelte høringsinstanser skeptiske til en midlertidig forskrift med et innhold som er foreslått inntatt i et forslag til endring av sikkerhetsloven.
Der høringsinstansene har hatt synspunkter til konkrete forslag, vil disse bli omtalt i tilknytning til de enkelte punktene nedenfor.
2.5 Infrastrukturutvalget
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon av 29. oktober 2004 et offentlig utvalg for å utrede sikring av landets kritiske infrastruktur. Utvalget la fram sin utredning den 5. april 2006. Utredningen er utgitt som NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst.
I utredningens kap. 7 Sikkerhetsloven og den forebyggende sikkerhetstjenesten er det en nærmere omtale og vurdering av objektsikkerhet (pkt 7.3.5, ss. 79 - 80). Her heter det bl.a.:
«Spesielt for objektsikkerhet er at dette er det eneste området hvor det ikke er utarbeidet forskrift med utfyllende bestemmelser. Det foreligger likevel en plikt til å utpeke og beskytte skjermingsverdige objekter. Uavhengig av disse bestemmelsene utøver en rekke etater og virksomheter et godt arbeid på objektsikkerhetsområdet. Dette er delvis regulert gjennom sektorvise bestemmelser.»
Videre heter det om arbeidet med utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet:
«Under arbeidet med å forberede utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet er det vurdert hvorvidt det bør iverksettes adgang til å kunne kreve personkontroll og sikkerhetsklarering av ansatte og andre som skal få adgang til spesielt viktige objekter. En eventuell slik bestemmelse vil naturlig inngå i sikkerhetsloven eller dens forskrifter, sammen med bestemmelse om hvordan skjermingsverdige objekter skal klassifiseres. På den måten vil kravene til når sikkerhetsklarering skal kreves bli like, og virkemiddelet i seg selv vil bli omfattet av den kontroll som allerede skjer fra EOS-utvalgets side.»
I utredningens pkt 7.5.1 Forslag knyttet til objektsikkerhet (ss. 81 – 82) heter det bl.a.:
«Sikkerhetsloven inneholder i dag bestemmelser om objektsikkerhet, men disse er meget knappe. Utvalget har i sitt arbeid registrert at mange virksomheter etterspør slike bestemmelser. (... ...….) Det er flere grunner til at utvalget anser det nødvendig å få på plass utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet. En riktig utpeking av skjermingsverdige objekter forutsetter at det finnes et felles klassifiseringssystem. Videre må regelverket anvise generiske krav til de sikkerhetstiltakene som må settes i verk. Et klassifiseringssystem vil bidra til at tiltakene kan balanseres riktig, og at det ikke benyttes for kostbare og for inngripende tiltak for det enkelte objekt.»
Det heter videre:
«Å få operasjonalisert objektsikkerhet i sikkerhetsloven vil også medføre at man vil få en overordnet koordinering av det forebyggende sikkerhetsarbeide på dette området (her: IT-infrastruktur). Det er et sterkt behov for å sikre at avhengigheter på tvers av sektorer i samfunnet blir ivaretatt når objekter vurderes med hensyn til behov for beskyttelse.
For de virksomheter som allerede er underlagt sikkerhetsloven, er det nødvendig å kunne forholde seg til mer konkrete bestemmelser for at lovens formål skal oppfylles. Også virksomheter som i dag ikke omfattes av loven, men som ut fra egen vurdering av ansvarsområde og betydning for samfunnet vil kunne anta at bestemmelsene vil bli gjort gjeldende, har interesse av at loven gjøres mer utfyllende også på objektsikkerhetsområdet.»
Videre heter det at «(u)tvalget anbefaler at nødvendige endringer i sikkerhetsloven som gjelder objektsikkerhet bør foretas, og at arbeidet med å gi utfyllende forskriftsbestemmelser på dette området samt utvikle standarder og standardiserte metoder bør gjennomføres».
Om Nasjonal sikkerhetsmyndighet som tilsynsorgan heter det bl.a. i utredningen:
«NSM er gjennom sikkerhetsloven pålagt å føre tilsyn med at den enkeltes virksomhets plikter etter nevnte lov overholdes. Det vil være naturlig at utøvelsen av denne tilsynsmyndigheten skjer på et overordnet nivå, hvor også tverrsektorielle hensyn ivaretas.
Utvalget vil foreslå at det i sikkerhetsloven og forskriftene gis utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet».
I utredningens pkt 7.5.2 Forslag knyttet til sikkerhetslovens virkeområde (ss. 82 - 83) uttaler utvalget bl.a.:
«Utvalget mener at lovens innretting og virkemidler er av en slik karakter at det ikke vil være hensiktsmessig å gjøre loven generelt gjeldende for alle rettssubjekter. (…... ....).
Utvalget viser til at sikkerhetsloven gjelder forvaltningsorganer. Utover dette kan Kongen bestemme at loven helt eller delvis også skal gjelde for ethvert annet rettssubjekt. Denne fullmakten er i dag delegert til Forsvarsdepartementet, jf. kgl. res. av 27. juni 2003. Det er imidlertid Justis- og politidepartementet som har et ansvar for forebyggende sikkerhet på sivil side i dag. Enkeltvedtak om å gjøre sikkerhetsloven gjeldende for andre rettssubjekter vil nødvendigvis være rettet mot sivil virksomhet. Det synes derfor rimelig at denne vedtaksmyndigheten ligger til Justis- og politidepartementet».
Utvalget peker på at sikkerhetsloven i dag angir to mulige forutsetninger for at loven skal gjøres gjeldende for andre rettssubjekt, hvorav det ene er at en virksomhet gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon av et forvaltningsorgan. Loven dekker imidlertid ikke det tilfellet at et privat rettssubjekt selv har behov for å tilvirke informasjon som kan være skjermingsverdig, og utvalget mener at det bør vurderes å endre loven på dette punkt, slik at dokumentert behov for å tilvirke skjermingsverdig informasjon i seg selv kan være et grunnlag for å gjøre loven gjeldende for den aktuelle virksomheten. For øvrig anbefaler utvalget at «sikkerhetslovens virkeområde utvides ved enkeltvedtak i samsvar med dagens regulering, og at Justis- og politidepartementet har denne fullmakten».
Når det gjelder forslaget om å delegere ovennevnte fullmakt til Justisdepartementet, har Forsvarsdepartementet i sin høringsuttalelse til utredningen i brev til Justisdepartementet den 20.11.2006 pekt på at Justisdepartementet i dag ikke har ansvar for forvaltning av noen deler av sikkerhetsloven, men at forvaltningen er samlet i Forsvarsdepartementet slik at man får en helhetlig tilnærming til sikkerhetslovens regulering av forebyggende sikkerhet. Forsvarsdepartementet uttaler videre at hvis det skal gjøres endringer i denne ordningen, bør dette eventuelt vurderes i en helhetlig sammenheng hvor vurderingen av det budsjettmessige ansvaret for sektorovergripende tiltak i sivil sektor bør stå sentralt.
2.6 Kort oversikt over praksis i noen andre europeiske land og i EU
På bakgrunn av kontakt med enkelte andre europeiske land, har departementet inntrykk av at det også i andre nasjoner i stor grad er et sektoransvarsprinsipp som legges til grunn for å fastsette spesifikke bestemmelser for virksomheter med ansvar for ulike deler av samfunnskritisk infrastruktur.
Det er varierende i hvor stor grad det er etablert et overordnet, tverrsektorielt koordineringsansvar og regelverk. Flere europeiske land, samt EU, har imidlertid en tverrsektoriell tilnærming til arbeidet med objektsikkerhet.
Beredskabsstyrelsen i Danmark opplyser at det ikke er et organ som har et tverrsektorielt ansvar for myndighetenes virkemidler overfor eiere og operatører av kritisk infrastruktur. Beredskabsstyrelsen har derimot en generell forpliktelse til å veilede myndighetene om beredskapsplanleggingen. Etaten opplyser imidlertid at utviklingen i det danske arbeidet med beskyttelse av kritisk infrastruktur blir tilpasset i takt med utviklingen av EUs program for beskyttelse av kritisk infrastruktur (EPCIP).
I Frankrike har Secrétariat Géneral de la Défense Nationale (SGDN) en altomfattende rolle og er ansvarlig for den tverrsektorielle koordineringen av sikkerhetsarbeidet. Dette omfatter befolkningens sikkerhet, beskyttelse av industri, infrastruktur og kultur (inkludert kulturelle minnesmerker). Med Frankrike som atommakt er det SGDN som utøver ansvaret for at de forskjellige selskapene for atomanleggene ivaretar sikkerheten på en tilfredsstillende måte. Her inngår objektsikkerhet som en vesentlig del. Hele strategien for sikring av samfunnets vitale funksjoner i Frankrike er sektorovergripende, og er nedfelt i en «hvitbok». Denne er ikke utformet som en lovtekst. Instruksene til departementene kommer fra SGDN, dvs. formelt sett fra statsministeren. Hver enkelt minister har ansvaret innen sitt departement og sin sektor.
I Finland ledes det administrative og koordinerende arbeidet for sikring av landets vitale funksjoner av et sekretariat i Forsvarsdepartementet, som også er ansvarlig for den tverrsektorielle koordineringen. Det legale rammeverket, som bl.a. inneholder de konkrete pålegg om tiltak, er nedfelt i det sektorvise regelverket. I henhold til dette kan alle virksomheter, uavhengig av eierskap, gis lovpålagte oppgaver knyttet til sikkerhet og beredskap.
Arbeidet i EU med et direktiv (innenfor rammen av EPCIP) for å identifisere og beskytte kritisk infrastruktur i EU, kan gi indikasjoner på hvordan medlemslandene i tiden framover vil tilnærme seg et felles regelverk for objektsikkerhet. Mange av de prinsippene som nå vurderes i EU blir ivaretatt i og med forslagene som legges fram i denne proposisjonen. Følgende blir framhevet som sentralt i EUs arbeid med objektsikkerhet:
det er viktig at alle virksomheter må forholde seg til de samme rettigheter og plikter,
de enkelte sektorer besitter spesifikk kompetanse om sitt felt, og om hva som er viktig for beskyttelse av sin kritiske infrastruktur,
det er avgjørende viktig å involvere private virksomheter,
formålet med et direktiv for beskyttelse av kritisk infrastruktur er å etablere en felles prosedyre for alle sektorer, både for identifisering og vurdering av behovene for beskyttelse,
EPCIP-arbeidet baseres på en «all-hazard-approach»; likevel med prioritet i forhold til terrorisme,
betydningen av sektorovergripende avhengigheter, og dermed behovet for tverrsektoriell koordinering understrekes,
det skal sikres gjennom lover eller andre bestemmelser, prinsipper eller veiledninger at eiere og operatører av kritisk infrastruktur har forberedt sikkerhetsplaner og at disse blir vedlikeholdt,
det er nødvendig å ha oppmerksomhet på så vel informasjonssikkerhet som sikkerhetsklarering av personell i arbeidet med beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Norge vil i stor grad gjennom eksisterende sektorvist og det i denne proposisjonens foreslåtte sektorovergripende regelverk, ivareta de prinsippene som legges til grunn i land vi naturlig kan sammenligne oss med, herunder medlemslandene i EU.
Gjennom lovendringen som foreslås i denne proposisjonen, legges ytterligere til rette for å ivareta sikkerheten for kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og andre skjermingsverdige objekter på en best mulig måte.