9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Administrative konsekvenser

De administrative konsekvenser av lovforslagene følger i det vesentlige av at det enkelte sektordepartement forutsettes å ha ansvar for å utpeke og klassifisere skjermingsverdige objekter. I dag er ansvaret for utpeking tillagt vedkommende eier av det skjermingsverdige objektet. Forslaget innebærer således en sentralisering av denne del av det forebyggende sikkerhetsarbeid. I de fleste tilfeller vil dette arbeidet etter departementets vurdering utgjøre en liten del av virksomhetenes arbeid med forebyggende sikkerhet. Sentraliseringsforslaget vil således ikke få nevneverdige konsekvenser for virksomhetene som sådan.

Siden det forebyggende sikkerhetsarbeidet for objektsikkerhet betinger et samvirke mellom sektorovergripende og sektorvist regelverk, er det også nødvendig med avklaringer vedrørende tilsynsansvar.

Ansvarsprinsippet må fortsatt legges til grunn for arbeidet med sikkerhet. Dette innebærer at tilsynsmyndighetene med særlig ansvar innen bestemte sektorer, må føre tilsyn med at bestemmelser som gjelder innenfor egen sektor blir etterlevd. Dette vil i praksis også si at disse tilsynsmyndighetene har ansvaret for å påse at de konkrete tiltakene som etableres for objektsikkerheten i egen sektor, er i overensstemmelse med de krav som stilles.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er tillagt et tilsynsansvar for sikkerhetsloven. Virksomheter som er omfattet av denne loven, vil kunne bli gjenstand for tilsyn i forhold til dette. Når det gjelder bestemmelsene om objektsikkerhet spesielt, må det forutsettes at Nasjonal sikkerhetsmyndighet fører tilsyn med at utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter skjer etter lovens intensjon. I forhold til lovforslagets krav til beskyttelse av de skjermingsverdige objektene, vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet sitt tilsynsansvar måtte bli av mer overordnet karakter, i tråd med utformingen av kravene.

Det må etableres gode samarbeidsrutiner mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og sektortilsynene om oppfølgingen av objektsikkerhetsarbeidet. Justisdepartementet vil innen sivil sektor se til at dette nødvendige samarbeidet etableres.

Lovforslagene i seg selv kan ikke sees å få noen rettsikkerhetsmessige negative konsekvenser. Forslaget om en klassifisering av skjermingsverdige objekter og en differensiering av forebyggende sikringstiltak vil imidlertid bidra til at man rettssikkerhetsmessig ikke anvender mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig. Tilsvarende vil forslaget om minimumskrav til de forebyggende sikkerhetstiltak kunne gi en ensartet praksis på tvers av virksomheter og sektorer, og således bidra til å styrke likebehandlingen av virksomheter og ansatte. Departementet foreslår ingen utvidelse av sikkerhetslovens virkeområde. De administrative konsekvenser ved en utvidelse på grunnlag av enkeltvedtak må vurderes konkret.

Forslagene vil innebære en klargjøring av forholdet mellom sektorlovgivningen og sikkerhetsloven på området. Det er tydeliggjort at sektorlovgivningens bestemmelser skal regulere de enkelte tiltak. Det foreslås at det enkelte sektordepartement skal ha ansvar for å utpeke og klassifisere. Det vil være et bidrag til at den enkelte virksomhet i større grad kan forholde seg til et sektorregelverk og et sektordepartement.

Det antas at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i en overgangsfase vil få økte arbeidsoppgaver særlig som veileder og rådgiver innenfor objektsikkerhetsfeltet.

9.2 Økonomiske konsekvenser

Departementet legger til grunn at forslagene sett under ett ikke bør innebære vesentlig økte kostnader i forbindelse med forebyggende sikkerhetsarbeid. Eiere av skjermingsverdige objekter er allerede i dag pålagt å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak i medhold av sikkerhetsloven. Det vises videre til at de konkrete sikkerhetstiltak som skal iverksettes i utgangspunktet er forutsatt å følge av sektorlovgivningen som i dag regulerer tiltak mot ikke-villede hendelser. Det vil kun være i de tilfeller hvor sektorlovgivningen ikke oppstiller tilstrekkelige krav til objekteier om forebyggende sikker-hetstiltak at det vil kunne påløpe økte kostnader for virksomhetene. Det vil i utgangspunktet være den enkelte virksomhet som må finansiere de enkelte tiltak. Det forutsettes at kostnader til konkrete sikkerhetstiltak ikke vil medføre konkurransevridninger mellom bedrifter enten de er offentlige eller private. De økonomiske konsekvenser ved å utvide sikkerhetsloven til å gjelde private rettssubjekter må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Departementet legger til grunn at kunnskapen om forebyggende sikkerhetsarbeid i forhold til terror, sabotasje og spionasje må høynes i de enkelte sektordepartement og direktorater. Det antas å medføre noe høyere kostnader for det enkelte sektordepartement. Nasjonal sikkerhetsmyndighet forventes i en overgangsfase å måtte anvende større ressurser på objektsikkerhet innenfor tilsyn og veiledning. Med mindre dette får betydning for vesentlige samfunnskritiske oppgaver innenfor den sivile og militære sektor på NSMs ansvarsområde, kan dette løses gjennom en omprioritering av dagens oppgaver innenfor eksisterende budsjettramme.