2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Endring av omsetningslovens virkeområde
Opphevingen av den statlige kjøpeplikten for korn og innføringen av den nye markedsordningen ble iverksatt 1. juli 2001. I første omgang blir markedsreguleringen finansiert gjennom trekk i prisnedskrivningstilskudd til kornkjøper. Dette trekket videreføres til produsent, for å ivareta prinsippet om en produsentfinansiert markedsregulering. I Ot. prp. nr. 69 (2000-2001) Lov om endringer i lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v. la departementet opp til at den nye markedsordningen for korn i løpet av 2002 skal finansieres gjennom omsetningsavgift og legges inn under virkeområdet til omsetningsloven, om mulig fra 1. januar 2002. Næringskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. O. nr. 87 (2000-2001), men det var et mindretall som gikk imot en samvirkebasert markedsregulering på kornsektoren. Som en oppfølging av dette foreslås det at omsetningslovens formålsbestemmelse endres, slik at korn omfattes.
For at den nye markedsordningen på korn skal kunne finansieres gjennom omsetningsavgift, kreves også en endring av lovens § 5 andre ledd. Denne bestemmelsen inneholder en oppramsing av hvilke produkter som kan ilegges slik avgift.
2.2 Endring av Omsetningsrådets sammensetning
Omsetningsrådet er etter omsetningsloven ansvarlig for markedsreguleringen av jordbruksvarer. Rådet er tillagt kompetanse til å kreve inn omsetningsavgift og forvalte avgiftsmidler til reguleringsformål. Sammensetningen av rådet er fastsatt i loven, og leder oppnevnes av Landbruksdepartementet. Omsetningsrådet er sammensatt av representanter fra organisasjoner og institusjoner som dekker primærproduksjon, foredlings- og omsetningsledd, forbruker- og arbeidstakerinteresser. Rådets sammensetning har blitt endret flere ganger, sist i 1992. Da fastsatte Stortinget at åtte av Omsetningsrådets femten medlemmer skal oppnevnes etter innstilling fra jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner. Rådet har et arbeidsutvalg med fem medlemmer hvorav tre fra jordbrukets organisasjoner.
Departementet legger vekt på en bred representasjon i Omsetningsrådet. I St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble det påpekt et behov for at både landbruksbasert industri utenfor samvirke, og handelen er representert i Omsetningsrådet. I dag har disse én felles representant. Det ble således sagt at det vil bli foreslått å utvide rådet med én representant fra landbruksbasert industri utenfor samvirke.
Videre ble det vist til jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon/tilbudsoverskudd, og at det er av stor betydning at jordbruket fortsatt har en vesentlig innflytelse på de løpende markedsreguleringsaktivitetene. For å opprettholde jordbrukets flertall i Omsetningsrådet, foreslo derfor Regjeringen at Omsetningsrådet også utvides med en representant fra Landbrukssamvirkets felleskontor, som nå har endret navn til Norsk landbrukssamvirke. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon sluttet flertallet seg til dette. Omsetningsloven foreslås således endret i tråd med dette. Når det gjelder representanten for landbruksbasert industri utenfor samvirke, har departementet lagt til grunn at denne aktøren skal representere en produksjonssektor i landbruket som omfattes av omsetningsloven, samt at vedkommende skal representere industri som er mottaker/videreforedler av slike jordbruksvarer. Med bakgrunn i dette inviterte departementet Kjøttbransjens Landsforening (KLF), Fjørfebransjens Landsforening, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund og Meieribransjens Landsforbund til å sammenstille et innspill med forslag til en aktør som kan representere den delen av næringsmiddelindustrien som ikke er samvirkebasert. Disse har meldt tilbake at det er KLF som skal representere nevnte bransje. I forslaget til lovtekst er det imidlertid holdt åpent hvilken av disse organisasjonene som skal ha plass i rådet, for å gjøre det mulig å rullere disse organisasjonene i mellom.
Som følge av at korn legges inn under omsetningslovens virkeområde, foreslås det at markedsregulator på kornsektoren, Norske Felleskjøp, får en representant i Omsetningsrådet. For å opprettholde balansen i rådet foreslås det også at Norkorn, som er en paraplyorganisasjon for bygdemøller og kornsiloer, får en representant i rådet. Rådet vil etter dette bestå av 19 representanter.
2.3 Når Omsetningsrådet er beslutningsdyktig
I følge omsetningsloven § 3 første ledd andre punktum er Omsetningsrådet beslutningsdyktig når 8 medlemmer møter. Dersom rådet utvides fra 15 til 19 medlemmer, bør nevnte bestemmelse endres slik at 10 medlemmer må møte for at rådet skal være beslutningsdyktig.
2.4 Øvrige endringer
Planleggings- og samordningsdepartementet rettes til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Norske Eggsentraler rettes til Prior Norge.
Norske Melkeprodusenters Landsforbund rettes til Tine Norske Meierier.
Norske Potetindustrier rettes til Hoff Norske Potetindustrier.
Norges Kooperative Landsforening rettes til Coop NKL BA.