3 Lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 §§ 11 og 12

3.1 Området for fylkesmannens klagekompetanse - opprettelse av § 11 nytt annet ledd

I vegloven § 40 annet ledd siste punktum ble det ved forrige lovrevisjon vedtatt at fylkesmannen er klageinstans i avkjørselssaker for riksveger. Dette er nærmere omtalt på side 6 i Ot.prp. nr. 60 (1994-95). Det har i ettertid vist seg at plasseringen av klageregelen har skapt uklarhet om området for fylkesmannens klagekompetanse. Den skal ikke være begrenset til saker etter § 40, men også gjelde i forhold til §§ 41, 42 og 43. Disse bestemmelsene omhandler regulering av lovlig og ulovlig atkomst fra offentlig veg, samt gir bestemmelser om vedlikeholdsplikten. Siste punktum i § 40 annet ledd foreslås flyttet til § 11 som nytt annet ledd.

3.2 Oppheving av vegloven § 12 annet ledd

Opprinnelig hjemlet vegloven § 12 et eget planleggingssystem for vegmyndighetene, og Samferdselsdepartementet har fastsatt forskrifter for vegplanlegging med hjemmel i § 12.

Ved lovendring i 1989 ble det vedtatt at planleggingssystemet etter vegloven skulle falle bort, etter en prøveperiode på 5 år. Det ble samtidig foretatt endringer i plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 51 (1987-88). Det ble bl.a. innført et nytt siste punktum i § 119 om at vegplan som er godkjent i medhold av forskrifter gitt med hjemmel i vegloven § 12, kunne gjennomføres etter at «leddet her er trådt i kraft.» I § 120 ble det tatt inn et nr. 4 om at forslag til hoved- og detaljplan som er lagt ut til offentlig ettersyn i medhold av forskrifter gitt med hjemmel i vegloven § 12, kan ferdigbehandles etter reglene i forskriftene også etter at de er opphevet.

Prøveperioden utløp 1. juli 1994, noe som innebærer at all planlegging av riksveg, fylkesveg og kommunal veg nå skjer etter plan- og bygningsloven. Planer etter det gamle planleggingssystemet kan fullføres etter vegplanforskriftene, jf. forrige avsnitt.

Departementet kan ikke se at det lenger er behov for å opprettholde § 12 annet ledd, og bestemmelsen foreslås opphevet. Samtidig foreslås § 12 første ledd opprettholdt, da den kan sies å ha informasjonsverdi.