5 Virkeområdet for røykeforbudet

5.1 Høringsnotatets forslag

Tobakksskadelovens utgangspunkt er i dag at alle lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, skal være røykfrie, jf. § 6 første ledd første punktum. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet.

Tobakksskadeloven § 6 annet ledd gjør unntak fra hovedregelen i første ledd bl.a. når det gjelder områder hvor flere lokaler har samme formål. Her kan røyking tillates i inntil halvparten av lokalene. Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at det er nødvendig å etablere et entydig og konsekvent regelverk som er enkelt å forstå og håndheve, og som bidrar til å unngå konkurransevridning mellom ulike typer serveringssteder. Departementet foreslo at muligheten til å ha røykerom eller avdelinger ikke skulle omfatte serveringssteder. Forslaget gjaldt også bortfall av muligheten til soneinndeling. Dette medfører at serveringssteder ikke lenger kan ha noen bord hvor det er røykeforbud, og andre bord hvor det ikke er et slikt forbud.

Det fremgår av forslaget at serveringssteder er steder hvor det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. 1 Det ble i høringsnotatet gitt detaljerte forslag til hvilke steder som typisk ville falle utenfor og innenfor begrepet «serveringssteder». Steder som vil falle innenfor var bl.a. restauranter, kafeer, kantiner, foajeer, hoteller, barer, puber, diskoteker og i enkelte tilfelle selskapslokaler og lignende.

Tobakksskadeloven § 6 annet ledd siste punktum inneholder i dag en bestemmelse om at det skal være totalt røykeforbud i restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler som brukes til annet formål. Denne bestemmelsen var i forslaget foreslått fjernet. Disse stedene ville falle inn under hovedregelen om total røykfrihet for restauranter og andre serveringssteder, jf. § 6 første ledd første punktum. Mange av disse stedene, for eksempel kafeer på kjøpesentra, har i dag etablert lokaler med fysisk adskilt røykeavdeling. Dette ville ikke lenger være tillatt.

Tobakksskadeloven § 6 fjerde ledd ble foreslått endret slik at det blir obligatorisk å markere med tydelig skilt ved inngangen til alle serveringssteder at røyking er forbudt. Dette vil trolig gjøre det lettere for serveringsstedene å påpeke overfor gjestene at lokalene er røykfrie. I en overgangsfase rett etter reglenes ikrafttredelse, vil dette være ekstra viktig.

5.2 Høringsinstansenes syn

De som er negative til forslaget om totalforbud mot røyking på serveringssteder, har i liten eller ingen grad uttalt seg om virkeområdet for et eventuelt slikt forbud. De som har kommentarer til virkeområdet, er derfor hovedsakelig positive til totalforbudet. Nedenfor refereres enkelte høringsuttalelser.

Sosial- og helsedirektoratetønsker en avklaring av følgende, som kommenteres av departementet nedenfor under punkt 5.4:

«Departementet har i høringsnotatet imidlertid ikke vurdert hvilken betydning det kan ha om serveringen er betalt eller ikke. I den forbindelse kan vi vise til at direktoratet er kjent med at det innenfor ulike studentersamfunn finnes ordninger der studenter serverer/arbeider i lokalet på omgang, og det uten noen form for betaling. Vi har i den senere tid fått forespørsler fra studenter som mener at denne type servering ikke vil rammes av det nye forslaget, og at røyking således må være tillatt blant annet fordi det ikke er betalt servering.»

Drammen kommuneønsker en avklaring av hvilke lokaler allmennheten har adgang til, og uttaler:

«Bestemmelsene i røykeloven er i sterk grad knyttet opp til om det drives servering eller ikke og til arbeidsmiljø. Det kan synes som om hensynet til almenheten er noe svekket i forslaget. Vi anbefaler derfor at det i kommentarene til §6 inntas eksempler på lokaler hvor almenheten har adgang og hvor lufta skal være røykfri.»

Enkelte høringsinstanser har reist spørsmålet om forbudet skal gjelde flyplasser eller ikke. Select Service Partner,som driver de fleste serveringsstedene på norske lufthavner, uttaler:

«Det mest spesielle med lufthavner er at dette er et lukket område som det ikke er mulig å gå inn/ut av som det passer. Som følge av det økte sikkerhetsnivået på norske lufthavner befinner flypassasjeren seg i et lukket område som det ikke er mulig å forlate. Dermed blir ofte flypassasjeren stengt inne i dette området uplanlagt i timevis (i tillegg til selve flyreisen som jo også er røykfri).»

Select Service Partner uttaler videre:

«En eventuell egen løsning for flyplasser vil ikke føre til konkurransevridning i forhold til resten av bransjen da serveringsvirksomheten på lufthavner ikke opererer i konkurranse med resten av bransjen.»

Landsforeningen i Norge (LO)og Hotell- og restaurantarbeiderforbundetuttaler:

«Flyplasser og særlig utenlandsterminaler vil ha spesielle behov som er knyttet til andre forhold, bla sikkerhet. Det bør derfor finnes ordninger som gjør at konfliktnivået reduseres og sikkerheten ivaretas på slike steder gjennom å tillate røyking i avgrensa områder uten servering.»

Luftfarsverketuttaler følgende:

«Dette problemet kan fortsatt avhjelpes med opprettelse av fysisk adskilte røykerom i medhold av tobakksskadeloven § 6 første punktum. Vi vil i den sammenheng imidlertid vise til at for å imøtekomme krav i dagens regelverk har Luftfartsverket for kun få år siden investert ikke ubetydelige beløp i gode ventilasjonsanlegg.»

Det har fra flere høringsinstanser, spesielt i tilknytning til flyplasser, vært foreslått at man skal kunne tillate røyking i adskilte røykerom i serveringssteder dersom røykerommene er ubetjente. Reiselivsbedriftenes landsforening uttaler følgende i forhold til flyplasser:

«Fysisk adskilte røykerom er også etter vår mening en løsning som kan ivareta de ansattes arbeidsmiljø. Select Service Partner på Gardermoen driver i dag serveringssteder hvor pub- og bardisker befinner seg i røykfrie arealer. Kun unntaksvis oppholder betjeningen seg i samme rom som røykerne og kun der hvor kravet til ventilasjon er 100% tilfredsstilt. Man kan også tenke seg ytterligere effektivisering av rydding ved at gjestene rydder selv.

På flyplasser hvor publikum er mer eller mindre «innesperret», må det fortsatt kunne tilbys reisende røykemuligheter i tilknytning til servering. Hovedbegrunnelsen for dette er bl.a. sikkerhetsrisiko, idet enkelte kan bli svært frustrerte og røyker likevel til sjenanse for andre.»

Ringsaker kommunehar følgende innvendinger mot ubetjente røykerom:

«Vi stiller imidlertid spørsmål ved de hygieniske aspektene ved den svenske ordningen som innebærer «ubetjente» røykerom. Det synes uklart hvordan ansvaret for rydding og renhold av disse lokalene skal foregå uten at noen skal utsettes for forurenset luft. Vi vil derfor fraråde at slike ordninger innføres i Norge.»

I tilknytning til uteservering uttaler Hotell- og restaurantarbeiderforbundet:

«Vi er enige i departementets definisjon av serveringssteder i og med at dette dekker vårt kjerneområde: å beskytte de som arbeider med servering.

Vi ser imidlertid et par områder hvor praktiseringen kan by på unødige problemer. Siden vårt utgangspunkt er å beskytte ansattes helse er vi usikker på nødvendigheten av å regulere uteserveringer. Vi tror en inndeling her vil være unødvendig.»

Også LO mener at det er unødvendig å regulere røyking i forbindelse med uteservering.

Ringsaker kommune og Holmestrand kommune ønsker en avklaring av om uteplasser under tak omfattes av forbudet. Ringsaker kommune uttaler:

«Uteservering inngår normalt ikke i regelverket. Flere virksomheter har de senere årene bygget forskjellige former for tak over uteserveringen, bl.a. for å kunne servere i utrygt vær, holde temperaturen høyere om kvelden eller beskytte mot direkte sol. Takene kan eksempelvis bestå av markiseduk som trekkes over reisverk, eller mer permanente tretak. Uten vegger kan disse løsningene ikke sammenliknes fullstendig med telt, som tydeligvis inngår i regelverket. Vi ønsker en avklaring om uteplasser under tak også er omfattet av regelverket.»

Sosial- og helsedirektoratet uttaler følgende om uteservering:

«Vi ser det som positivt at departementet i notatet nevner uteservering. Utgangspunktet er at slike steder ikke omfattes av røykeforbudet, dette fordi det ikke dreier seg om et lokale, jfr. tobakksskadeloven § 6 første ledd. Departementet sier imidlertid helt klart at røyking ute vil kunne rammes av forbudet dersom røyk fra serveringsstedets uteområder siver inn i serveringsstedet. Dette kan muligens for noen fremstå som en bagatell, men denne type problemstillinger er godt kjent for Sosial- og helsedirektoratet og tidligere Tobakksskaderådet og vi antar som sikkert at den vil oppstå i forbindelse med innføring av et totalt røykeforbud på serveringssteder. Vi har erfaring med at røyk kan sive inn fra f.eks. inngangspartier ved skoler og sykehus og det er Sosial- og helsedirektoratets tolking av tobakksskadeloven § 6 at røyking som nevnt vil være forbudt nettopp fordi lufta inne ikke lenger vil være røykfri, jfr. tobakksskadeloven § 6 første ledd første punkt.»

I tilknytning til dette uttaler Kreftregisteret:

«Videre vil det være rimelig at Departementet forsøker å innføre røykfrihet på visse steder utendørs der publikum møtes ofte og i nær kontakt, slik som på bussholdeplasser, inngangspartier, tribuner osv., hvor erfaringsmessig en del utsatte grupper blir belastet.»

En stor del av høringsinstansene har hatt kommentarer til hvorvidt selskapslokaler og lignende skal anses for å være serveringssteder i lovens forstand. Utdanningsgruppenes hovedorganisasjonuttaler:

«UHO har særlig lagt hensynet til de ansatte som grunnlag for vårt høringssvar. Det mener vi også bør være grunnlaget for å definere virkeområder. Den type lokaler det her er snakk om bli ofte leid ut til privatpersoner, lag, foreninger etc. Erfaringsmessig er det sjeldent at det er arbeidstakere som står for serveringen i slike sammenhenger. Det kan derfor bli oppfattet som urimelig at totalforbudet også omfatter denne typen lokaler.»

Sosial- og helsedirektoratet uttaler:

«Det er positivt at departementet omtaler røyking ved ulike typer arrangementer i grendehus, selskapslokaler, samfunnshus, kantiner og annen utleievirksomhet. Dersom det serveres mat og/eller drikke, og det ligger til rette for fortæring på stedet, vil røyking i denne type lokaler omfattes av forbudet. Dette innebærer at også lukkede, mer private selskaper vil omfattes av røykeforbudet. Det avgjørende vil være at det er arbeidslokaler for personalet. Dersom grendehus, samfunnshus og liknende ikke brukes til selskaper med servering, vil imidlertid hovedreglene i tobakksskadeloven § 6 første ledd gjelde og det vil også i en slik situasjon gjelde et røykeforbud, jfr. det vi har redegjort for innledningsvis under dette punkt.»

I tilknytning til grendehus, selskapslokaler, samfunnshus, kantiner og annen utleievirksomhet uttaler Den Norske Kreftforening følgende:

«Den Norske Kreftforening er enig i at forbudet skal omfatte grendehus, selskapslokaler, samfunnshus, kantiner og annen utleievirksomhet med ansatte/innleid personale. Grendehus kan fungere som røykerekrutteringsarena for ungdom. For arrangører som finner det vanskelig å gjennomføre røykfri-tiltak på egenhånd, kan en slik restriksjon være til god hjelp og støtte.

Den Norske Kreftforening ser at ovenstående kan være vanskelig å gjennomføre i forhold til private arrangementer uten ansatte/innleid personale. Når det gjelder slike arrangementer mener Den Norske Kreftforening at den enkelte virksomhet/utleier selv skal utarbeide retningslinjer for røykfrihet ved slike arrangementer.»

Sosial- og helsedirektoratet har kommentert reguleringen av røykeforbud i det de kaller «medlemsklubber». De uttaler:

«Sosial- og helsedirektoratet ber om at det presiseres i proposisjonen at også «medlemsklubber» og steder der allmennheten får innpass etter nærmere angitte betingelser omfattes av røykeforbudet. Det avgjørende her vil være om det foregår servering og «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.» Skal formålet med forslaget oppnåes, vil slike steder og arrangementer også måtte omfattes av forbudet, selv om de kan ha en mer lukket karakter.»

Tobakkindustriens felleskontor ønsker ikke å kommentere virkeområdet for et eventuelt totalforbud nærmere, da de mener at en videreføring av dagens regelverk med enkelte tilpasninger er veien å gå. Om kantiner uttaler de likevel følgende:

«Vi vil derimot kort bemerke at vi har problemer med å forstå at myndighetene i en lovregulering for serveringsbransjen vil inkludere kantinene på arbeidsplasser. Disse kantinene er etter vår oppfatning ikke offentlige serveringssteder, og ei heller arbeidslokaler. De serveringssteder som lovforslaget bør regulere, er lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette kan neppe gjelde kantiner på arbeidsplasser.»

Norsk Helse- og Sosialforbunduttaler følgende om kantiner:

«Norsk Helse- og Sosialforbund er enige at forbudet også skal gjelde kantiner på arbeidsplasser. Forbudet kan imidlertid lett omgåes ved at man lager pauserom i forbindelse med kantinen hvor det ikke foregår servering, men hvor de ansatte kan medbringe sin mat. For at det ikke skal trekkes røyk inn i kantinen, bør siste setning i avsnittet om Kantiner (eventuelt i kommentar til forskriften) lyde: Eventuelle røykerom på arbeidsplassen må plasseres andre steder i virksomheten og ikke i tilknytning til kantiner.»

Flere høringsinstanser har påpekt den betydning diskotekter og lignende har når det gjelder unge og rekruttering til tobakksbruk. Rikshospitalet/Voksentoppen senter for astma og allergi og andre høringsinstanser ønsker videre en avklaring på om diskoteker og lignende vil være omfattet av totalforbudet, dersom det ikke serveres mat og/eller drikke, men at drikke er medbrakt eller lignende.

5.3 Departementets vurderinger og forslag

Ved den konkrete avgrensningen av virkeområdet for røykeforbudet må man ta utgangspunkt i tobakksskadeloven § 6 første ledd. For at et lokale eller transportmiddel skal være omfattet av tobakksskadeloven § 6, må enten allmennheten ha adgang, eller det må være snakk om møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere er samlet. Dersom det ikke er snakk om lokaler som faller inn under noen av disse kategoriene, vil ikke lokalene være regulert av tobakksskadeloven § 6, og således heller ikke av totalforbudet mot røyking på serveringssteder.

Det er to kriterier som må være oppfylt for at et lokale omfattes av totalforbudet. For det første må det være et lokale hvor enten allmennheten har adgang eller møterom, arbeidslokaler eller institusjoner hvor to eller flere er samlet. For det andre må lokalet være et serveringssted i lovens forstand. Er det ikke snakk om et serveringssted, vil det fortsatt kunne være røykeforbud, jf. tobakkskadeloven § 6 første ledd. Lokalene omfattes da av muligheten til å ha røykerom dersom vilkårene for dette er oppfylt, jf. tobakkskadeloven § 6 annet ledd første punktum, se vedlegg 2.

En av høringsinstansene har bedt om at departementet omtaler eksempler på lokaler hvor allmennheten har adgang. Det vises her til Ot. prp. nr. 27 (1987-88) side 25 første spalte, hvor det står:

«Prinsippet om røykfri luft skal gjelde lokaler hvor «almenheten har adgang». Det omfatter f.eks. (1) postkontorer, trygdekontorer, andre offentlige ekspedisjonslokaler; (2) butikker, reisebyråer, banker og andre private ekspedisjonslokaler; (3) alle inngangspartier, heiser, trappeoppganger, korridorer, ganger, garderober, toaletter, vestibyler og tilsvarende rom hvor folk passerer eller oppholder seg i kort tid; (4) kirker, kinoer, teatre, operaer, biblioteker, skoler, venterom og lignende steder hvor folk oppholder seg; (5) drosjer, trikker, tog, skip, fly og andre transportmidler for passasjerer som går i innenriksfart.»

Andre eksempler er diskoteker, restauranter, kafeer og lignende.

5.3.1 Hva er «serveringssteder»?

Det fremgår av forslaget at serveringssteder er steder hvor det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. 2 Servering etter selvbetjeningsprinsippet vil også omfattes. Det er ikke avgjørende om det finnes sitteplasser eller bord. Videre er det uten betydning hvilken betegnelse som benyttes på stedet. Videre er det ikke av betydning om de som serverer er betalt eller ikke, så lenge det foregår servering.

Det er viktig å merke seg at steder der servering av mat og/eller drikke ikke utgjør stedets hovedvirksomhet, også kan omfattes av begrepet serveringssted, og således av totalforbudet. Selv om serveringen kun foregår i en adskilt del av virksomheten, gjelder totalforbudet hele virksomheten. Det vil ikke være anledning til å ha røykerom eller -avdelinger på ovennevnte steder.

Nedenfor omtales noen eksempler på hvilke typer av steder som faller innenfor og utenfor begrepet «serveringssteder» i forslaget. Omtalen er ikke uttømmende. Andre typer steder kan tenkes å falle inn under lovens definisjonen av serveringssted.

Når det gjelder uteservering, vil departementet presisere at det er inneserveringen som reguleres i tobakksskadeloven § 6, ikke uteserveringen i seg selv. Uteservering omfattes i utgangspunktet ikke av tobakksskadeloven § 6, da bestemmelsen gjelder «lokaler» og «transportmidler», jf. første ledd første punktum. Dersom et serveringssted har uteservering i tilknytning til serveringen inne, og røyk utenfra kommer inn, må imidlertid eventuell røyking i uteserveringen skje på en slik måte at luften inne er røykfri, jf. § 6 første ledd første punktum. Enkelte tilfeller av uteservering vil ut fra dette indirekte være omfattet av tobakksskadeloven § 6. Dette er i tråd med uttalelsen fra Sosial- og helsedirektoratet.

Som nevnt ovenfor vil uteservering som fører til at luften inne på et serveringssted blir røykfylt, være omfattet av forbudet. Dette vil gjelde uavhengig av om uteserveringen har tak eller overbygg av noe slag. Det går imidlertid en grense mellom uteservering med overbygg, lé-vegger osv. og det som kan defineres som et lokale etter tobakksskadeloven § 6 første ledd første punktum. I Ot.prp. nr. 27 (1987-88) side 25 første spalte står det følgende:

«Bestemmelsen skal gjelde for «lokaler». Dette innbefatter alle innendørs rom i hus, bygninger, haller, telt og hytter.»

På bakgrunn av dette må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om det er snakk om lokaler i lovens forstand eller ikke. Dersom overbygningen eller lignende er av en slik karakter at området ikke får en utlufting tilsvarende utendørs områder, vil dette være et argument for at det er snakk om et lokale i lovens forstand.

Restauranter, kafeer, kaffebarer, konditorier og bakerier omfattes av totalforbudet i den grad det ligger til rette for fortæring på stedet. I restauranter og kafeer er normalt formålet at mat og drikke skal fortæres på stedet, og forholdene ligger derfor til rette for dette. Konditorier og bakerier er serveringssteder selv om hovedvirksomheten er salg som ikke fortæres på steder, dersom forholdene ligger til rette for slik fortæring. Eksempelvis vil takeaway-steder hvor forholdene også ligger til rette for fortæring på stedet, være serveringssteder, og dermed være omfattet av totalforbudet.

Kantiner er serveringssteder, og er derfor omfattet av totalforbudet. Kantiner serverer mat og/eller drikke, og det ligger til rette for fortæring på stedet. Røykerom er dermed ikke tillatt i tilknytning til disse. Eventuelle røykerom på arbeidsplassen må plasseres andre steder i virksomheten.

Departementet legger til grunn at dette innebærer at det vil være røykeforbud i kantiner. De som arbeider på denne typen serveringssteder, får de samme skadene av passiv røyking som de som jobber på andre serveringssteder. Kantiner er ofte ikke åpne for allmennheten. Kantiner vil imidlertid være omfattet av begrepet «arbeidslokaler» i tobakksskadeloven § 6 første ledd annet punktum. Det vises til Ot.prp. nr. 27 (1987-88) side 25 første spalte hvor departementet uttaler:

«Uttrykket «arbeidslokaler» omfatter kantiner, inngangspartier, heiser, trapper, korridorer, toaletter, vestibyler og andre tilsvarende rom hvor ansatte oppholder seg i kortere eller lengre tid.»

Når det gjelder retten til å røyke i pauserom på arbeidsplassen, presiseres det at for å ha rett til å røyke på pauserommet, må man ha to pauserom. Det følger av annet ledd første punktum at man må ha flere lokaler til «samme formål» for å kunne røyke i inntil halvparten av dem.

Dersom en arbeidsplass har to pauserom, og det ene benyttes til røykerom, vil dette pauserommet ikke være omfattet av totalforbudet med mindre det serveres mat og/eller drikke der.

Departementet vil presisere at det ikke er noen motsetning mellom det å kreve å kunne jobbe i røykfri luft, og det å fortsatt kunne ha røykerom for de ansatte som velger å oppholde seg der. Det å oppholde seg i røykfylt luft i selve arbeidslokalet er ikke valgfritt på samme måte som det å oppholde seg på et røykerom. Det vises igjen til at for å kunne tillate røyking i et pauserom forutsettes det at man har to pauserom hvorav ett av de to skal være røykfrie.

Forbudet vil gjelde ved arrangementer og tilstelninger i lokaler som grendehus, selskapslokaler, samfunnshus, kantiner og annen utleievirksomhet, dersom det serveres mat og/eller drikke og det ligger til rette for fortæring på stedet. Hvis verken allmennheten har adgang, eller lokalene er arbeidslokaler, vil som nevnt ovenfor, lokalene ikke være regulert av tobakksskadeloven § 6.

Alle lokaler i skoler og barnehager, herunder gymnastikksaler, er allerede regulert i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. § 18, gitt med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene og tobakksskadeloven. Forskriften gjelder barnehager, grunnskoler og videregående skoler, og bestemmer at det ikke til noen tid skal røykes i virksomhetenes inneområde.

Når det gjelder såkalte «medlemsklubber» og lignende er problemstillingen om hvorvidt man kan si at allmennheten har adgang eller ikke. En vurdering av om allmennheten har adgang eller ikke, vil ikke være knyttet til hvorvidt lokalet er omfattet av totalforbudet mot røyking på serveringssteder, men om lokalet i det hele tatt reguleres av tobakksskadeloven § 6. Det vil måtte foretas en konkret vurdering av om det kan sies at allmennheten har adgang eller ikke. Dersom virksomheten er åpen for alle, men på visse vilkår, for eksempel med krav om medlemskap, vil stedet være omfattet av § 6.

De deler av lokaler i hoteller og overnattingssteder hvor det foregår servering av mat og/eller drikke, omfattes av totalforbudet dersom forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Restauranter, spisesaler, dansesal/diskoteker og lignende i hotellet vil være omfattet. Hensynet til ansatte på hoteller og andre overnattingssteder vil være like tungtveiende som for ansatte på andre spisesteder, barer osv. Hotellets øvrige lokaler faller imidlertid inn under § 6 annet ledd første punktum slik at minst halvparten av rommene skal være røykfrie, og alle fellesarealene helt røykfrie. Det foreslås således ingen endring i bestemmelsen på dette punkt.

For institusjoner, sykehus, fengsler osv. vil forslaget ikke medføre vesentlige endringer i forhold til dagens regelverk. Røykerom i tilknytning til kantiner og andre serveringssteder på institusjonene vil ikke være tillatt. Andre områder på institusjoner faller som før inn under hovedregelen i § 6 første ledd første punktum og spesialregelen i § 6 første ledd tredje punktum. Det vil si at luften skal være røykfri. Dette gjelder imidlertid ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.

Barer, puber, diskoteker, konsertscener, foajeer og lignende steder omfattes av begrepet serveringssteder, dersom stedet serverer mat og/eller drikke. Ansatte på diskoteker og lignende er utsatt for store mengder passiv røyking.

Enkelte høringsinstanser ønsker at departementet kommenterer situasjoner hvor diskoteker og lignende ikke serverer mat og/eller drikke, men hvor dette medbringes av gjestene.

Disse stedene vil ikke være omfattet av begrepet serveringssteder, dersom de ikke serverer mat og/eller drikke. Totalforbudet vil derfor ikke gjelde. Stedene vil derimot være arbeidslokaler for personalet, og dermed være omfattet av tobakksskadeloven § 6 første ledd og annet ledd første og annet punktum.

Hva som er ett og samme serveringssted vil kunne ha betydning for hva som omfattes av totalforbudet. Dersom det for eksempel selges mat og/eller drikke i et lokale ved siden av et diskotek, som så bringes med inn i diskoteket, vil røykeforbudet gjelde for hele virksomheten.

I høringsrunden har det kommet frem synspunkter fra flere høringsinstanser på at flyplasser bør ha egne regler for røyking på serveringssteder. Begrunnelsen for dette er de spesielle omstendigheter man har på flyplasser. Høringsinstanser har trukket frem at passasjerene blir «sperret» inne på et område de ikke kan forlate, og hvor de i noen tilfeller må oppholde seg i lang tid, for eksempel ved forsinkelser. Dette kan medføre at sikkerheten blir truet, da enkelte passasjerer blir opphisset og nervøse i situasjoner der de skal fly, og derfor har et spesielt behov for å kunne ta seg en sigarett.

Departementet har forståelse for de spesielle hensyn som er fremhevet av enkelte av høringsinstansene. Departementet ønsker imidlertid ikke at flyplasser skal ha særskilte regler for røyking på serveringssteder. Begrunnelsen for dette er blant annet at flyplasser vil ha rett til å etablere røykerom, dersom de oppfyller vilkåret i tobakksskadeloven § 6 annet ledd første punktum. Departementet mener på denne bakgrunn at de spesielle hensyn ved flyplasser som er fremhevet av enkelte høringsinstanser, kan ivaretas uten særregler, og at et spesielt behov for flyplasser til å ha røykerom i tilknytning til serveringsstedene ikke foreligger.

Det har kommet forslag om innføring av ubetjente røykerom i stedet for et totalforbud mot røyking på serveringssteder. Departementet stiller seg tvilende til i hvilken grad personale kan la være å oppholde seg i slike røykerom eller -avdelinger. Departementet ser derfor ikke ubetjente røykerom som en mulig alternativ løsning til totalforbud mot røyking på serveringssteder.