8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Konsekvenser for næringen

Krav om ventilasjon og luftkvalitet etter dagens forskrift har vært gjeldende siden 1. januar 1998. I forbindelse med fastsettelse av forskriften ble det fra bransjehold hevdet at skjerpelsene i regelverket har påført mange etablissementer store kostnader for å få tilrettelagt lokaler i form av ombygginger og nye ventilasjonsanlegg. Evalueringen av restaurantforskriften, se kapittel 3, viser imidlertid at næringen jevnt over har foretatt relativt beskjedne investeringer for å tilpasse seg regelverket. Ved innføring av et totalforbud mot røyking på serveringssteder eventuelt fra 2004 vil dagens regelverk ha vært gjeldende i 6 år. Sett i forhold til de relativt beskjedne investeringer som jevnt over er foretatt, vurderer departementet perioden fra forskriften trådte i kraft til totalforbud eventuelt blir innført som en rimelig nedskrivningstid for eventuelle investeringer.

Et totalforbud vil, i motsetning til en streng og effektiv håndheving av dagens regelverk, ikke medføre nye og økte kostnader for næringen i form av ventilasjonsanlegg mv. Dersom det skulle åpnes for å tillate røyking under forutsetning av fysiske skiller mellom røykeavdeling og ikke-røykeavdeling, ville dette føre til betydelige kostnader til ombygginger etc. Røykfrie serveringssteder vil også bidra til å redusere næringens kostnader i forbindelse med rengjøring, vedlikehold etc.

Et totalforbud vil virke positivt inn på helsen til ansatte ved serveringssteder, og vil dermed kunne spare bedriftene for utgifter i forbindelse med bl.a. sykefravær, se avsnitt 2.1 for en oversikt over helseskader ved passiv røyking. En amerikansk undersøkelse viser at serveringspersonalets helse ble vesentlig bedret allerede 4 uker etter at det ble innført røykeforbud ved serveringssteder i California, se nærmere om denne undersøkelsen i avsnitt 2.1.

Det er foretatt en rekke undersøkelser fra land, delstater og byer/kommuner som har innført restriktiv lovgivning med hensyn til røyking på serveringssteder, se avsnitt 1.4 for en oversikt over reguleringer i andre land. Størst erfaring med innføring av restriktiv lovgivning finnes i Australia, USA og Canada. Sosial- og helsedirektoratet har etter forespørsel fra departementet gjennomgått en rekke undersøkelser og konkluderer med at et overveiende flertall av disse undersøkelsene viser at røykerestriksjoner ikke medfører vesentlig varig omsetningssvikt eller økonomisk nedgang for næringen.

Departementet vil imidlertid presisere at konsekvensene ved å innføre totalforbud mot røyking på serveringssteder i Norge ikke nødvendigvis kan sammenliknes med de konsekvenser som er påvist i undersøkelsene fra andre land. En rekke forhold vil kunne ha innvirkning på de økonomiske konsekvenser ved innføring av røykerestriksjoner. Av oversikten som er presentert i avsnitt 1.4, fremgår det at mange stater har innført differensierte regler for spisesteder og andre serveringssteder, og det kan anføres at eventuelle negative økonomiske konsekvenser vil kunne være større for puber, barer, dansesteder o.l. enn for spisesteder. Forhold som uteklima og befolkningens røykevaner vil også kunne medføre andre konsekvenser for næringen ved innføring av røykeforbud enn de man har erfaring med fra andre land. Departementet mener likevel at erfaringene fra andre land gir en indikasjon på at eventuelle negative økonomiske konsekvenser for serveringsnæringen i Norge vil være relativt beskjedne.

De høringsinstansene som støtter departementets forslag om totalforbud, er stort sett enige i departementets vurdering av de økonomiske- og administrative konsekvensene. Av de som er negative til departementets forslag kan nevnes Reiselivsbedriftenes landsforening som uttaler:

«Vi tilbakeviser Departementets påstand om at næringen, ved et totalforbud, ikke vil bli rammet av en omsetningssvikt, på det sterkeste. Det er hevet over tvil at næringen vil oppleve en stor omsetningssvikt, særlig i begynnelsen, og i flere år. Mange bedrifter har ikke økonomi til å klare seg gjennom en slik periode. Dette gjelder like mye i byer som i distriktene.»

Tobakkindustriens felleskontor uttaler om det samme temaet:

«Det er ingen europeiske land som i dag har totalforbud mot røyking på serveringssteder. I USA er det delstaten California som fremholdes som et eksempel. Der har man derimot et uteklima som klart demper konsekvensen av et totalforbud mot røyking. Vi kan vanskelig se at det i dag foreligger noe overveldende empirisk materiale som indikerer at røykeforbud ikke vil ha økonomiske konsekvenser for aktørene i bransjen. Når så departementet fremholder at «erfaringer fra andre land gir en indikasjon på at eventuelle negative økonomiske konsekvenser for servicenæringen i Norge vil være beskjedne», må dette etter vårt syn være å betrakte mer som en antagelse, og kan derfor etter vår oppfatning ikke brukes som et viktig argument og begrunnelse for en ny lovgivning.»

Luftfartsverket uttaler:

«I tillegg vil en innføring av et totalforbud mot røyking på alle serveringssteder medføre store inntektstap for oss. Dette i motsetning til det som fremholdes avslutningsvis i høringsnotatets pkt 4.1: «eventuelle negative økonomiske konsekvenser for serveringsnæringen i Norge vil være beskjedne».»

Departementet vil presisere at de undersøkelser som foreligger når det gjelder de økonomiske konsekvensene for næringen kun gir, som skrevet i høringsnotatet, en indikasjon på hva konsekvensene vil bli. Hensynet bak reguleringen er etter departementets vurdering mer tungtveiende enn eventuelle negative økonomiske konsekvenser for næringen. Det er hensynet til de ansatte og til gjestene på serveringssteder som er den avgjørende begrunnelsen for røykeforbudet.

8.2 Konsekvenser for det offentlige

Tilsynet med bestemmelsene om røykfri luft i tobakksskadelovgivningen er i dag lagt til kommunestyret. Flere av de kommunene som har uttalt seg positivt til forslaget, har påpekt at tilsynet vil bli vesentlig enklere dersom det innføres totalforbud mot røyking på serveringssteder. Holmestrand kommune uttaler følgende:

«Kommunene vil få et langt klarere og enklere arbeid med sitt tilsyn etter loven ved denne lovendringen. Definisjonen av røykfrihet er etter dette klar og uomtvistelig, og vil således forenkle situasjonen og arbeidet både for serveringssteder og kommunene.

Det er imidlertid fortsatt grunn til at kommunene skal prioritere dette arbeidet bedre enn i dag.»

Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidslokaler. Departementet mener at en innføring av røykeforbud på serveringssteder ikke i seg selv vil føre til økt belastning for tilsynsmyndighetene. I forhold til dagens regelverk vil det være vesentlig enklere og mindre tidkrevende å føre tilsyn med et totalforbud. Dette burde kunne gi rom for et skjerpet tilsyn. Tilsyn med dagens regelverk forutsetter teknisk innsikt for å vurdere om krav til bl.a. ventilasjon og luftkvalitet er oppfylt. Dagens regelverk kan også lett føre til uenighet og uklarhet om hvorvidt kravene oppfylles eller ikke.