4 Forslag i høyringsnotatet der det ikkje blir fremma forslag til lovendring
4.1 Frist for førehandsrøystegiving innanriks
4.1.1 Gjeldande rett
For at ei førehandsrøystegiving skal kunne godkjennast, må ho ha komme inn til valstyret innan kl. 20 på valdagen, jf. vallova § 10-1 første ledd bokstav g. Det følgjer av vallova § 8-1 andre ledd at veljarane kan førehandsrøyste til og med siste fredag før valdagen, både innanriks og utanriks. Veljaren er likevel sjølv ansvarleg for å førehandsrøyste på eit tidspunkt som gjer at førehandsrøystegivinga kjem fram til valstyret tidsnok til å kunne godkjennast, jf. tredje ledd i føresegna.
4.1.2 Høyringsnotatet
Bakgrunn
I høyringsnotatet viste departementet til at ved stortingsvalet i 2005 kom ein del førehandsrøystegivingar for seint fram til valstyra i kommunane til å kunne godkjennast. Stortingets fullmaktskomité nemner i si innstilling (Innst. S. nr. 1 (2005–2006)) at 605 førehandsrøystegivingar vart forkasta fordi dei kom for seint fram. Men mange kommunar gjer seg ferdig med møtebøkene tysdag etter valdagen, slik at det reelle talet truleg er litt høgare (fordi førehandsrøystegivingane kjem fram seinare enn tysdag etter valet).
Fullmaktskomiteen har fleire merknader i innstillinga si til at ein del førehandsrøystegivingar kjem for seint fram til å kunne godkjennast. Komiteen peiker på at utgangspunktet må vere at veljarar som førehandsrøystar på eit lovleg tidspunkt, skal vite at røystegivinga kjem tidsnok fram. Komiteen ber departementet mellom anna vurdere om reglar for framsending bør stå i forskrift. Det blir vidare uttalt at komiteen meiner ein bør vurdere om fristen valdagen kl. 20 bør haldast ved lag. Dersom ein set fristen til tysdag etter valdagen, vil fleire førehandsrøystegivingar komme fram tidsnok til å kunne godkjennast. Komiteen meiner at dette vil vege opp for ulempa ved at det endelege resultatet blir klart litt seinare. Komiteen meiner også det kan vere grunn til å vurdere om ein bør justere avgivingsfristen for førehandsrøystegivinga noko, til dømes frå fredag til torsdag før valdagen. Komiteen uttaler at sjølv om etter måten mange veljarar ser ut til å ha behov for å førehandsrøyste nær valdagen, meiner komiteen det er grunn til å leggje betydeleg vekt på at røyster som faktisk er levert, kjem fram i tide.
Høyringsnotatet
Departementet peikte i høyringsnotatet på at spørsmåla om når førehandsrøystegivinga bør avsluttast, og når førehandsrøystegivingane må vere valstyret i hende for å kunne godkjennast, vart drøfta i Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) om ny vallov.
I den nemnde proposisjonen uttaler departementet at det meiner det er fornuftig å sjå i samanheng spørsmåla om avslutningstidspunktet for førehandsrøystegivinga og tidspunktet for når røystegivingane skal ha nådd valstyret for å kunne godkjennast. Det er for det første ønskjeleg at førehandsrøystegivinga skal vere eit best mogleg tilbod til veljarane. For det andre er det ønskjeleg med eit raskt valresultat. I tillegg blir det sagt at om røystegivingar som er leverte innanfor dei lovfastsette og kunngjorde fristane innanlands, vil bli talde med i oppgjeret eller ikkje, vil vere viktig for den tilliten veljarane har til valsystemet. Departementet uttaler at det er ei rimeleg forventning hos veljarane at røystegivingar som er leverte innanriks og innanfor dei offisielle tidsfristane, blir rekna med i valoppgjeret. Noko annleis stiller dette seg når det gjeld førehandsrøystegiving utanriks, sidan avstandar og tidsskilnader kan vere slik at berre veljaren sjølv vil ha kunnskap om kor lang tid det vil ta for røystegivinga å nå fram til valstyret.
Ved valet i 2005 kom ein del førehandsrøyster for seint fram, og dei vart derfor forkasta. I høyringsnotatet gav departementet uttrykk for at dette tilseier at det er behov for å endre reglane på dette området. Det vart likevel uttalt at høvet for veljarane til å førehandsrøyste ikkje bør avgrensast meir enn det som er nødvendig for at røystegivingane skal komme fram i tide.
Departementet sa at det har fått tilbakemeldingar om at det i ein del tilfelle tok fleire dagar å sende ei røyst frå ein kommune til ein annan. I høyringsnotatet skreiv departementet derfor at det før neste val vil ta kontakt med Posten for å sjå på om det er noko ein kan gjere for at førehandsrøystegivingane kjem raskare fram.
Når må førehandsrøystegivingane ha komme fram for å kunne godkjennast?
I høyringsnotatet føreslo departementet enkelte endringar i regelverket for å sikre at dei aller fleste førehandsrøystegivingane kjem fram tidsnok til å kunne godkjennast. Departementet sa derfor i høyringsnotatet at ein bør endre fristen for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram til valstyret for å kunne godkjennast. Departementet nemnde at det å endre fristen frå kl. 20 valdagen måndag til tysdag kl. 20 vil kunne resultere i at fleire røyster kjem fram i tide. Ei slik lovendring vil føre til at det endelege valresultatet blir ferdig ein dag seinare. Resultatet av den førebelse oppteljinga – som vi stort sett får vite valkvelden eller valnatta – vil likevel ikkje bli forseinka. Den endelege oppteljinga av valtingsrøystene vil heller ikkje bli forseinka. Det vil berre vere oppteljinga av ei mindre mengd med førehandsrøyster som vil måtte utsetjast til tysdag kveld.
Kor lenge skal førehandsrøystegivinga kunne gå føre seg innanriks?
I høyringsnotatet spurde departementet om det i tillegg er behov for å avslutte førehandsrøystegivinga noko tidlegare for å sikre at førehandsrøystegivingane kjem fram i tide. Departementet uttrykte at det deler oppfatninga til Stortingets fullmaktskomité om at utgangspunktet må vere at veljarane som førehandsrøystar på eit lovleg tidspunkt, skal vite at førehandsrøystegivinga deira kjem tidsnok fram. Departementet meinte at det bør leggjast større vekt på å auke sannsynet for at røystegivingane til veljarane kjem tidsnok fram, enn at førehandsrøysteperioden – som varer heilt frå 10. august – blir redusert med éin dag. Ei slik forkorting av førehandsrøystegivingsperioden bør ikkje vere problematisk for veljarane, sjølv om mange ventar til siste dagen med å førehandsrøyste for å få med seg (nesten heile) innspurten av valkampen. Kor mykje ein bør forkorte førehandsrøysteperioden, må vurderast ulikt avhengig av om det er snakk om førehandsrøystegiving innanriks eller utanriks. Departementet gjekk i høyringsnotatet ut frå at saman med dei andre føreslåtte tiltaka burde det vere nok å avslutte førehandsrøystegivinga éin dag tidlegare innanriks.
Forskrift om framsending av førehandsrøystegivingar
Sjølv om det ikkje er direkte regulert i vallova at røystegivingane skal sendast fram på den snøggaste trygge måten, meiner departementet at lovgivinga byggjer på at førehandsrøystegivingane skal sendast fram på normal rask måte. I høyringsnotatet uttalte departementet at det ser det slik at dette inneber at postsendingane skal gå som A-post med mindre anna er fastsett i lov eller forskrift. Departementet uttalte at det likevel vil kunne vere fornuftig å forskriftsfeste dette.
4.1.3 Høyringsinstansane
Når må førehandsrøystegivingane ha komme fram for å kunne godkjennast?
Forslaget frå departementet om å forskyve fristen med eitt døgn til tysdag etter valdagen kl. 20, møter mykje motbør. Eit klart fleirtal av dei høyringsinstansane som uttaler seg om forslaget, går imot det. Eit mindretal sluttar seg likevel til forslaget eller har ingen merknader.
Sula kommune uttaler dette:
«Tida omkring eit val er ein svært hektisk og stressande periode for oss valarbeidarane i kommunane, med valarbeidet i tillegg til vårt ordinære arbeid. Både vi, teljekorpsa og valstyret må vere til stades måndag kveld etter at vallokala stengjer for å ta seg av oppteljingsarbeidet. Særleg ved eit kommuneval med stikking av lister, kan dette ta heile natt til tysdag. Dersom vi skal vente på førehandsstemmer heilt til tysdag kveld kl. 20.00 (det har aldri kome ei einaste stemme inn til valstyra utanom ordinær postgang som kjem på føremiddagen), må dei valansvarlege og valstyret arbeide også utover tysdagskvelden. Dei siste stemmene skal teljast opp og stikkast før eit valoppgjer kan køyrast og protokollen gjerast ferdig. Dette kan ta si tid og er ei ekstra belastning for dei som deltar. Valstyret er privatpersonar i arbeid, og det seier seg sjølv at dersom du skal vere på valarbeid om natta, så maktar du ikkje ditt ordinære arbeid dagen etter. Departementet sitt forslag inneber difor ei ste[r]kt auka arbeidsbelastning både på kommunalt tilsette og politikarar og ekstra kostnad for kommunane i form av overtid, møtegodtgjersle og tapt arbeidsforteneste for valstyret.»
Gulen kommune seier at innføring av krav om sending av førehandsrøystegivingane som A-post bør vere godt nok.
Også Fylkesmannen i Vestfold ønskjer å halde på fristen for når førehandsrøystegivinga må vere valstyret i hende, men seier at det må presiserast nærmare korleis sending av førehandsrøystegivingane skal gå føre seg.
Asker kommune går også imot forslaget frå departementet i høyringsnotatet. Kommunen meiner for det første at det er grunn til å stille spørsmål ved nytten av tidspunktet for når førehandsrøystegivingane må vere mottekne (kl. 20.00). Det blir peikt på at postleveransane til kommunen skjer på dagtid, og at det derfor verkar unødvendig å måtte vente til kl. 20.00 før ein kan ta eit endeleg oppgjer. Kommunen uttaler også at alle røystegivingane som kom for seint fram, var sende som B-post.
Ålesund kommune meiner at den einaste grunnen til at ein del førehandsrøystegivingar kom for seint fram, var slurv frå kommunane som sende frå seg røystegivingane. Kommunen uttaler at felles for alle dei mottekne røystegivingane var at dei var sende som B-post, somme til og med poststempla så seint som måndagen. Også ein del andre kommunar seier at dei røystegivingane som kom for seint, vart sende med B-post.
Slik kommunen ser det, er gjeldande fristar gode nok så sant rutinane i kommunane tek omsyn til fristane og avtaler med det lokale postkontoret om henting og levering.
Lillehammer kommune støttar heller ikkje forslaget frå departementet om å forskyve fristen for når førehandsrøystegivinga må ha komme inn til valstyret. I samband med dette skriv kommunen:
«Med forslag som framsatt fra departementet med frist tirsdag innen kl. 20, vil dette føre til en forlengelse av når endelig telling kan være ferdig, da alle stemmer må telles elektronisk for å få valgprotokollen korrekt. Mannskap, som i utgangspunktet er hardt presset, må komme tilbake for å telle de siste stemmene, og det endelige valgresultatet vil ikke bli ferdig før etter kl. 20 tirsdag kveld. Valgstyret skal deretter godkjenne valgprotokollen. Dette vil være et tilbakeskritt. Spesielt kan dette få konsekvenser ved kommunevalg, der noen få stemmer kan være avgjørende for det endelige resultatet og mandatfordelingen.
Mange kommuner har også et samarbeid med fylkeskommunene, noe Lillehammer hadde ved forrige valg, og den foreslåtte endringen vil forsinke denne tellingen betydelig.
En ev. endring må vurderes opp mot de få stemmene som kommer etter valgdagen, informasjonsrutiner/forskrift og den ulempen det vil være for kommunen som administrator, tilrettelegger og gjennomføring av valg.«
Mange høyringsinstansar har ingen merknader eller sluttar seg til forslaget frå departementet i høyringsnotatet utan å kommentere det spesielt. Dette gjeld mellom anna Oppegård , Karmøy og Sandefjord kommunar.
Kor lenge skal førehandsrøystegivinga kunne gå føre seg innanriks?
Eit klart fleirtal av høyringsinstansane sluttar seg til forslaget frå departementet om å avslutte førehandsrøystegivinga innanriks torsdag før valdagen, det vil seie éin dag tidlegare enn i dag. Det er likevel mange høyringsinstansar som meiner at vi bør halde fast på fristen vi har i dag.
Jevnaker kommune støttar forslaget om å avslutte førehandsrøystegivinga innanriks siste torsdag før valdagen. Kommunen peiker likevel på det at det har vore mogleg å førehandsrøyste til og med siste fredag før valet, er ein praksis som mange av veljarane i kommunen har vore vane med gjennom mange val. Det blir understreka at ut frå erfaringar ein har gjort, tek det lang tid å innarbeide nye rutinar. Kommunen meiner derfor at det er stor fare for at mange vil komme fredag før valdagen for å røyste.
Det typiske for dei høyringsfråsegnene som støttar forslaget frå departementet i høyringsnotatet, er at dei anten sluttar seg til forslaget utan nærmare kommentar, eller at dei støttar forslaget fordi det vil føre til at fleire førehandsrøystegivingar kjem fram til heimkommunen til veljaren i tide til å kunne godkjennast. Dette gjeld mellom andre Vardø, Hemne, Sunndal og Malvik kommune .
Sjølv om fleirtalet av høyringsinstansane sluttar seg til forslaget frå departementet i høyringsnotatet, er det mange som legg fram gode argument for ikkje å forkorte med éin dag perioden for når det er mogleg å førehandsrøyste.
Gulen kommune støttar ikkje forslaget frå departementet og seier at innføring av krav om å sende førehandsrøystegivingane som A-post bør vere nok til å sikre at færrast mogleg røystegivingar blir forkasta fordi dei kjem for seint fram.
Heller ikkje Hamar kommune støttar forslaget frå departementet. Kommunen skriv dette:
«Hamar mottok 4372 forhåndsstemmer ved valget i 2005. Av disse ble 896 (20 %) avlagt siste fredag før valget. 80 % av disse var manntallsført i Hamar. 6 stemmer (0,16 %) ble forkastet med begrunnelse «for sent innkommet» innen protokollen ble undertegnet onsdag morgen. Ingen av disse var utenriks stemmegivninger.
Hamar kommune opplever at stadig flere ønsker å avgi forhåndsstemme og at velgerne ønsker å stemme så tett opptil valget som mulig. Ut i fra det store antall forhåndsstemmer er det svært få som kommer inn for sent. Det er en risiko for at man ved å avslutte perioden for forhåndsstemmegivning tidligere, mister flere stemmegivninger enn vi må forkaste på grunn av postgang.
[...] Det må videre sikres at kommunene har rutiner som sikrer at stemmegivningen sendes på hurtigst mulig måte.»
Oslo kommune uttaler dette:
«Oslo kommune støtter ikke departementets forslag om å endre siste frist for avgivelse av forhåndsstemme innenriks til siste torsdag før valgdagen, fordi det er vanskelig å nå frem til velgerne med informasjon om endringer av frister som påvirker velgernes mulighet til å avgi stemme. I Oslo ble det avgitt ca 10 000 forhåndsstemmer i Oslo siste fredag før valgdagen i 2005.»
Røyrvik kommune føreslår at det bør vere mogleg å førehandsrøyste på fredag med ei opningstid slik at røyster som skal sendast ut av kommunen, kan gå med ordinær post fredag.
Lillehammer kommune seier dette:
«Med det store antall avlagte stemmer siste uka, og ikke minst siste fredag før valgdagen, vil det være mange velgere som kommer til lukket dør, dersom forslaget fra departementet får gjennomslag. Det vil heller ikke være det beste etter valglovens formål, om å legge forholdene til rette for borgerne slik at de kan velge sine representanter. Med bakgrunn i de få stemmene som kommer etter valgdagen, vil en miste flere stemmer ved å stenge forhåndsstemmingen allerede torsdag, selv om det for kommunens arbeidsbelastning ville være en fordel. Her vil det være hensyn til velgeren som må telle.»
Forskrift om framsending av førehandsrøystegivingar
Jevnaker kommune uttaler at det bør takast inn ei føresegn i forskrifta om at førehandsrøystene skal sendast på den raskaste trygge måten. Også andre høyringsinstansar uttaler at det bør stå i forskrifta at førehandsrøystegivingane bør sendast som A-post/på den raskaste trygge måten. Dette gjeld mellom andre Hamar og Gulen kommunar .
4.1.4 Merknader frå departementet
Spørsmåla om avslutningstidspunkt for førehandsrøystegivinga og tidspunktet for når røystegivingane må ha komme fram til valstyret for å kunne godkjennast, bør sjåast i samanheng – slik det vart peikt på i høyringsnotatet.
Dei innvendingane som har komme i høyringsrunden, mellom anna at dei føreslåtte endringane vil føre til auka belastning for valfunksjonærane og gjere valet mindre tilgjengeleg for veljarane, er moment som også kom fram i høyringsnotatet. Somme høyringsinstansar understrekar likevel at så å seie alle dei førehandsrøystegivingane som kom for seint fram til å kunne godkjennast, vart sende med B-post. I og med at B-post normalt tek frå tre til fem dagar, vil det vere svært sannsynleg at førehandsrøystegivingar som blir sende i slutten av førehandsrøysteperioden, vil komme for seint fram. Dette er eit forhold som bør ha stor vekt, slik departementet ser det. Det er fordi det trass alt knyter seg betydelege ulemper til å forkorte førehandsrøysteperioden og/eller forlengje fristen for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram for å kunne godkjennast. Ut frå dei tilbakemeldingane som har komme i høyringa, er det mykje som tyder på at talet på forkasta førehandsrøystegivingar vil bli redusert mykje dersom alle røystegivingane blir sende med A-post. Departementet finn grunn til å understreke at høvet veljarane har til å førehandsrøyste, ikkje bør avgrensast meir enn det som er nødvendig for at førehandsrøystegivingane skal komme fram i tide til å kunne godkjennast. Departementet legg her vekt på at det å forkorte førehandsrøysteperioden vil auke risikoen for at fleire veljarar ikkje får røysta. Dette vil vere ein svært reell risiko da det vil vere svært vanskeleg å nå ut med informasjon om endringane i regelverket til alle veljarane. Det er også viktig å ikkje endre reglane slik at det fører til ei ekstrabelastning for valmedarbeidarane, dersom det ikkje er eit reelt behov for det, sidan dette vil auke faren for at det vil kunne oppstå feil i oppteljinga.
Departementet har på bakgrunn av dette komme til at det i denne omgangen verken bør skje ein reduksjon i førehandsrøysteperioden eller ei utviding av fristen for når førehandsrøystegivingane må ha komme fram til valstyret for å kunne godkjennast. I staden bør det stå i forskrifta at alle førehandsrøystegivingane skal sendast som A-post. I tillegg vil departementet ta kontakt med Posten føre valet i 2007 og be om ei oversikt over på kva for poststrekningar det kan vere problematisk å få førehandsrøystegivingar som er gitt på fredag, fram til heimkommunen til veljaren innan valdagen måndag. Denne oversikta vil bli distribuert til kommunane, slik at dei om nødvendig kan sende røystegivingane som ekspresspost. Saman med gode rutinar for røystemottaket og framsendinga av røystegivingane bør dette tiltaket føre til ein betydeleg reduksjon i talet på røystegivingar som kjem for seint fram til å kunne godkjennast.
4.2 Om elektronisk oppteljing av røystesetlar
4.2.1 Gjeldande rett
Valstyret i kommunen er etter vallova § 10-4 ansvarleg for å telje opp røystesetlar både ved stortingsval og lokalval. Oppteljinga skal skje ved ei førebels og ei endeleg oppteljing.
Valstyret mottek fortløpande førehandsrøyster. Førebels oppteljing av førehandsrøyster skal starte seinast fire timar før alle vallokala i kommunen er stengde, jf. § 10-5. Oppteljinga kan ikkje starte før valdagen måndag.
Førebels oppteljing av valtingsrøyster skal starte så snart røystegivinga valdagen måndag er avslutta. Oppteljinga kan gjerast ute i røystelokala, eller røystesetlane skal fraktast til valstyret for oppteljing sentralt. Røystesetlar det er tvil om skal godkjennast, skal haldast utanfor den førebelse oppteljinga som skjer valkvelden. Desse røystegivingane skal valstyret gjennomgå, og eventuelle godkjende røystesetlar skal takast med i den endelege oppteljinga.
Endeleg oppteljing av både førehands- og valtingsrøyster skal takast med ein gong etter den førebelse oppteljinga og skal alltid skje under tilsyn frå valstyret, jf. § 10-6.
Ved stortings- og fylkestingsval skal røystesetlar sendast vidare til fylkesvalstyret for kontroll og ny teljing, jf. vallova § 10-9. Ved stortingsval er det Stortinget som står for den formelle godkjenninga av valet. Ved fylkestingsval skal fylkestinget ta stilling til om valet er gyldig. Ved kommunestyreval er det kommunen sjølv som kontrollerer og godkjenner valet.
Prinsippa for oppteljing av røystesetlar er fastsette i vallova § 10-4. Lova har ikkje bestemte krav til verken manuell eller elektronisk teljing av røystesetlar. Lova krev at røystesetlane til kvart val skal teljast for seg, at førehands- og valtingsrøyster skal haldast skilde ved oppteljinga, og at oppteljinga skal skje i to omgangar: ved ei førebels og ei endeleg oppteljing.
Valresultat skal ikkje på nokon måte offentleggjerast før valdagen måndag kl. 20, jf. vallova § 9-9.
4.2.2 Høyringsnotatet
Nærmare om problemstillinga
I dei fleste kommunane skjer den første førebelse oppteljinga ved manuell teljing av røystesetlar. Ein del kommunar har etter kvart gått over til optisk teljing (skanning) av røystesetlar ved andre gongs eller endeleg oppteljing. Det er likevel også nokre større kommunar som tek både førebels og endeleg oppteljing av førehandsrøyster ved hjelp av optiske lesarar. Dette vil seie at ei ikkje ubetydeleg mengd med røystesetlar som er mottekne på førehand, berre blir talde optisk (elektronisk). Så vidt vi kjenner til, er det også minst éin kommune som tek optisk teljing ved både den førebelse og den endelege oppteljinga av valtingsrøyster.
Den endelege oppteljinga skjer normalt i kvar enkelt kommune, men kan i ein del tilfelle fysisk skje hos fylkesvalstyret eller i ein annan kommune, men under tilsyn av valstyret i vedkommande kommune. Dette har mellom anna samanheng med at datautstyr er dyrt, og at fleire går saman om å bruke det same utstyret.
Bruk av skannarløysingar ved oppteljing av røystesetlar er viktig for å få klart oppteljingsresultatet så snøgt som råd. Skanning blir vurdert som mindre arbeidskrevjande enn manuell teljing. Særleg gjeld dette i kommunar som har mange røystesetlar som skal teljast. Det blir også argumentert med at optisk teljing gir eit meir korrekt oppteljingsresultat. Det er likevel ikkje gjennomført nokon nærmare analyse av dette.
I høyringsnotatet diskuterte departementet om bruk av ulike dataløysingar ved oppteljing av røystesetlar gir god nok sikkerheit for korrekt oppteljingsresultat. Spørsmålet er om dei skannarane kommunane bruker ved oppteljing, tel røystesetlane på ein korrekt måte. Det kan dreie seg om spørsmål om alle røystesetlar faktisk blir registrerte av skannaren, om skannaren tel korrekt, om han registrerer rett liste, osv. Det er dei lokale valmyndigheitene som er ansvarlege for å sørgje for at dei datasystema dei ønskjer å bruke ved gjennomføringa av valet, er korrekte. I høyringsnotatet gav departementet uttrykk for ein viss tvil om kommunane sjølve tok nødvendige kontrollar av datasystem som blir nytta ved administrativ gjennomføring av val, og av skannarar som tel opp røystesetlar.
Om veging av røystesetlar
I høyringsnotatet tok departementet opp spørsmålet om praksisen med veging av røystesetlar ved førebels oppteljing. I nokre kommunar blir røystesetlar ved første gongs oppteljing ikkje talde opp, men vegne på vekt. Ein tilsvarande framgangsmåte vart ved valet i 2005 nytta av minst éin fylkeskommune ved kontrollteljing. Ved ein slik framgangsmåte får ein registrert vekta til ein enkelt offisiell røystesetel. Røystesetlane blir vegne bunkevis.
Vallova § 10-4 fastset prinsipp for oppteljing av røystesetlar. Det er inga føresegn som konkret set forbod mot veging av setlar. Men slik lova er forma, meiner departementet at det må vere ein klar føresetnad at røystesetlane skal teljast . Det å vege røystesetlar kan ikkje kallast teljing, fordi kvar enkelt røystesetel faktisk ikkje blir tald opp individuelt. Veging av røystesetlar er, uavhengig av om det blir gjort ved den førebelse eller den endelege oppteljinga i kommunane eller ved kontrollteljinga i fylkeskommunen, er i strid med lova slik departementet vurderer det.
Det blir av somme hevda at veging av røystesetlar gir eit svært korrekt resultat. Men departementet ser det likevel slik at denne måten å «telje» røystesetlar på har sine klart veike sider. Veljarane er ikkje forplikta etter lova til å bruke dei røystesetlane valmyndigheitene har trykt opp, dei kan til dømes nytte setlar etter utskrift frå Internett eller setlar som det har fått tilsendt frå forslagsstillarar. Slike setlar må bytast ut og erstattast med offisielle setlar med «rett vekt» dersom dei skal vegast saman med dei andre setlane. Ei slik utskifting krev i seg sjølv at ein er svært nøyaktig, og det kan oppstå feil. Dersom valmyndigheitene til dømes må trykkje opp nye røystesetlar og desse av ein eller annan grunn får ei anna vekt enn dei opphavlege setlane utan at valmyndigheitene er merksame på dette, vil ei veging av setlar gi feil resultat.
Departementet meinte derfor at det ikkje var grunnlag for å føreslå endringar i lovverket med omsyn til å tillate slik veging av røystesetlar.
Krav til manuell førebels oppteljing
I høyringsnotatet peikte departementet på at kravet til manuell førebels oppteljing av røystesetlar bør diskuterast uavhengig av om det eventuelt ein gong i framtida blir innført ei godkjenningsordning for skannarar.
Det vart vist til at ulike edb-tekniske system, som til dømes skannarløysingar, fungerer på ulike måtar, og det er feilkjelder også ved optisk teljing av røystesetlar. Det krevst gode rutinar for å handtere oppteljinga ved til dømes skannar-stopp og utbyting av røystesetlar. Ved skanning av setlar er det vanleg å byte ut enkelte røystesetlar som skannaren ikkje kan lese. Dette produserer ei feilkjelde ved at feil setlar kan bli bytte. Ved manuell teljing er det ikkje nødvendig å byte ut røystesetlar. Dei røystesetlane som blir talde, er dei som faktisk er leverte.
Det vart peikt på at eit system for manuell oppteljing heller ikkje fungerer feilfritt. Ein kan derfor spørje om kva for ein oppteljingsmåte som gir det mest korrekte resultatet.
Av omsyn til å sikre eit mest mogleg korrekt oppteljingsresultat og av omsyn til tillit hos veljarane til at det faktisk er tilfellet, meinte departementet det i utgangspunktet bør gjennomførast minst éi manuell oppteljing av røystesetlar. Dersom ein optisk lesar til dømes har ein eller annan feil i programvara, vil ikkje resultatet av oppteljinga bli meir korrekt ved at det blir talt elektronisk to gonger. Resultatet frå den manuelle oppteljinga vil fungere som ein kontroll for den endelege elektroniske oppteljinga. For store avvik gir grunn til ytterlegare kontroll.
Manuell oppteljing er meir tidkrevjande enn ei elektronisk oppteljing. Departementet meinte likevel at det måtte leggjast større vekt på omsynet til eit korrekt oppteljingsresultat. Til samanlikning vart det vist til at vallovgivinga i Sverige ikkje opnar for noka form for elektronisk oppteljing av røystesetlar. Også i Sverige skal det vere minst to oppteljingar, begge ved manuell oppteljing av røystesetlane.
Ein kan hevde at den beste måten å sikre korrekt oppteljing på, er å bruke to uavhengige oppteljingsmetodar, slik tilfellet er ved ei manuell og ei elektronisk teljing. Spørsmålet er om det alternativt kan nyttast to ulike skannarløysingar (med ulik programvare) ved førebels og endeleg oppteljing, utan noka manuell teljing av røystesetlane. Departementet gjekk ut frå at å bruke to ulike elektroniske oppteljingssystem vil kunne vere ein like sikker måte å få oppteljinga korrekt på som dersom den eine oppteljinga er manuell. Departementet meinte derfor at det som eit alternativ til å bruke manuell oppteljing ved den førebelse oppteljinga og elektronisk oppteljing ved den endelege oppteljinga, burde kunne nyttast elektronisk oppteljing ved både den førebelse og den endelege oppteljinga. Føresetnaden er da at ein nyttar ulike system (program) ved dei to oppteljingane.
Manuell kontrollteljing ved avvik
Problem kjem ved avvik. Det følgjer av det ansvaret valstyret har for eit korrekt resultat, at for store avvik mellom den førebelse og den endelege oppteljinga vil føre til at det må gjennomførast ei ny kontrollteljing. Departementet føreslo derfor at det i dei tilfella der det blir gjennomført ei ny kontrollteljing fordi det er avvik mellom den førebelse og den endelege oppteljinga, skal omteljinga vere manuell, i motsetning til i dag der det ikkje er regulert korleis omteljinga skal gå føre seg.
Oppteljing av røystesetlar søndag
Som ei følgje av forslaget om krav til minst éi manuell oppteljing føreslo departementet i høyringsnotatet at førebels oppteljing av førehandsrøystene kan starte søndag før valdagen. Bakgrunnen var at dersom den førebelse oppteljinga skal skje ved manuell oppteljing, vil dette kunne føre til at resultatet av den førebelse oppteljinga av førehandsrøystene blir noko forseinka.
Departementet viste likevel til at ein kan peike på prinsipielle innvendingar ved å tillate oppteljing av røystesetlar alt søndag. Delar av oppteljingsresultatet vil da liggje føre tidlegare enn det som er vanleg i dag, noko som vil kunne auke faren for offentleggjering og lekkasjar.
4.2.3 Høyringsinstansane
Om bruk av elektronisk utstyr ved oppteljinga
Fleire av kommunane og fylkeskommunane gjer i høyringsfråsegnene sine greie for rutinar rundt bruken av valsystem og elektroniske skannarar. Hamar kommune uttaler:
«Hamar kommune har benyttet elektronisk telling ved de siste to valgene og har positive erfaringer med dette. I 2005 hadde vi interkommunalt samarbeid om opptellingen, og foretok fintelling for kommunene Løten, Stange og Ringsaker, samt Hedmark Fylkeskommune, under tilsyn av de respektive valgstyrer. Hamar kommune teller forhåndsstemmene elektronisk både ved første gangs telling (grovtelling) og fintelling. Valgtingsstemmene grovtelles manuelt hos stemmestyrene. Dette gjøres manuelt da sentralisert elektronisk opptelling vil forsinke innrapportering av resultatet. Elektronisk telling hos det enkelte stemmestyre vil være kostnadskrevende og stille store krav til opplæring og utstyr. Fintellingen skjer elektronisk.
Elektronisk opptelling og valgoppgjør stiller endrede krav til valgmedarbeiderne og det er viktig at man har ansvarlige med god kompetanse mht til bruken av systemet, forståelse for hvordan valgsystemet fungerer, og om sammenhengen mellom de ulike delene av valgsystemet og den praktiske gjennomføringen av valget. Selve betjeningen av skannerstasjoner og verifisering av stemmesedlene er imidlertid ikke spesielt komplisert.
Skanneren og det elektroniske tellesystemet testes grundig av kommunen før bruk, både i forbindelse med opplæring og ved gjennomføring av prøvevalg. Vi legger mye arbeid i opplæring og tilrettelegging av sikre rutiner. Antall personer som er involvert i tellingen og muligheten for menneskelige feil er betydelig redusert i forhold til manuell opptelling.
Antall stemmesedler og fordeling på partier (i tillegg til blanke og forkastede stemmegivninger/stemmesedler) skal sjekkes opp mot avgitte stemmegivninger. Eventuelle tellefeil vil derfor enkelt avdekkes. Ved avvik mellom grovtelling og fintelling blir det alltid skannet flere ganger slik at vi er trygge på at det resultatet vi oppgir er korrekt.
Elektronisk opptelling er uovertruffen når det gjelder registrering på parti. Vår erfaring er at det ved manuell telling alltid er noen sedler som er lagt i feil partibunke. Slike feil er ikke alltid lette å avdekke ved manuell telling, som gjerne foregår om natten og under stort tidspress.»
Asker kommune skriv at det i framkant av oppteljinga har
«vært jobbet intenst med å utarbeide gode og sikre rutiner, grundig opplæring av valgfunksjonærer, grundig testing av systemer (fullskalatester). Dette har medført at vi har hatt god kontroll - og en bedre oversikt enn tidligere. Vår erfaring er at ved etablering/bruk av gode og trygge rutiner - samt riktig programvare - har valgoppgjøret blitt klart tidligere - men det viktigste er at resultatet uten tvil har blitt mye mer nøyaktig. Tidligere erfaring har vist oss at feilkildene ved manuell telling var mye mer fremtredende enn ved maskinell telling.»
Vefsn kommune uttaler:
«Valgstyret har overvåket den optiske opptelling bedre enn den manuelle opptellingen her hos oss. Dette fordi vi har hatt foreløpig manuell opptelling ute i de største kretsene hos stemmestyrene. Når vi har hatt optisk opptelling så har vi forsikret oss om at utstyret var bra, og vi har talt opp sedlene på forhånd slik at vi vet at scanneren talte riktig, og vi har brukt tid på å lage gode rutiner rundt opptelling og verifisering av slengere og kumuleringer.»
Om veging av røystesetlar
Dei fleste som uttaler seg, er samde med departementet i at førebels oppteljing av røystesetlar ikkje kan gå føre seg ved veging.
Bømlo kommune seier likevel:
«Det er ingen tvil om at både veging av røystesetlar og maskinell teljing er meir nøyaktige enn manuell teljing. Krav om manuell teljing ved den førebels oppteljinga («grovteljing») er etter mi meining lite føremålstenleg. Signala frå det nasjonale politiske miljøet når det gjeld grovteljinga har gjennom mange år vore eintydig: Raskt resultat er langt viktigare enn at tala er 100% korrekte. Veging av røystesetlar bør derfor vera ein aktuell teljemåte ved den førebels oppteljinga. Eg gjer merksam på at det som her er skrive gjeld fordelinga på parti.»
Manuell førebels oppteljing
Dei fleste av høyringsinstansane som uttaler seg om kravet til manuell oppteljing, støttar ikkje forslaget frå departementet om at den førebelse oppteljinga skal skje manuelt.
Fleire høyringsinstansar peiker på at ei lovfesting for dei fleste kommunane berre vil seie ei lovfesting av den praksisen dei følgjer. Hordaland fylkeskommune uttaler dette:
«Det er fylkesrådmannen si oppfatning at førebels oppteljing i dei fleste kommunane skjer ute i vallokala manuelt. Det er truleg svært få som fraktar røystesetlane til eit felles lokale for elektronisk teljing. Forslaget om at den førebelse oppteljinga skal vera manuell vil difor for dei fleste vera lovfesting av praksis.»
Tromsø kommune meiner at optisk teljing av røystesetlar skal vere tillaten både ved den førebelse og den endelege oppteljinga, og seier:
«Erfaringsmessig er det i forbindelse med sorteringen på parti at det hyppigst forekommer feil når opptellingen skjer manuelt eller ved veiing. Ved optisk telling (skanning) hvor partiidentiteten står som strekkode er denne feilkilden eliminert.»
Råde kommune skriv:
«Optisk lesing og scanning brukes i stadig flere kommuner. For å kunne gjennomføre valgoppgjøret raskt og effektivt, kostnadsbesparende og ikke minst sikkert mener vi det bør være mulig å telle elektronisk, både ved foreløpig opptelling og ved endelig opptelling, også uten at det må brukes 2 system.»
Når det gjeld spørsmålet om å bruke to uavhengige elektroniske oppteljingssystem, er dei fleste som uttaler seg, negative til dette. Buskerud fylkeskommune peiker på at eit lite miljø som det vi har i Noreg, ikkje gir realistisk grunnlag for tilstrekkeleg konkurranse når det gjeld kjøp av utstyr for skanning av røystesetlar. Fleire peiker også på at bruk at to system sannsynlegvis vil vere nokså urealistisk på grunn av kostnadene.
Somme av dei som uttaler seg positivt til kravet om manuell førebels oppteljing, peiker på at dei sjølv ikkje nyttar elektroniske skannarar til oppteljinga.
Manuell kontrollteljing ved avvik
Buskerud fylkeskommune støttar ikkje forslaget frå departementet om manuell kontrollteljing ved avvik mellom det førebelse og det endelege resultatet. Fylkeskommunen uttaler seg slik:
«En manuell fintelling betyr at også personrettinger og registreringer av slengere må gjøres manuelt. Det vil være et stort tilbakeskritt for de kommuner som i dag benytter elektroniske systemer til dette, og antas å føre til forsinkelser av valgoppgjøret. Departementet bes i stedet sørge for at det utarbeides gode rutiner, veiledninger og opplæringsprogram for kommunene ved bruk av elektroniske valgsystemer og -programmer. Kommunene må også selv sørge for gode rutiner som sikrer et mest mulig korrekt valg.»
Tromsø kommune skriv:
«Måten kontrolltellingen skjer på ved avvik mellom den foreløpige opptelling og endelig opptelling må være uvesentlig, bare avvikene avdekkes og lar seg forklare. Å kunne starte opptellingen av forhåndsstemmene tidligere ser en på som positivt og vil medvirke til mindre stress i en fra før hektisk valginnspurt.»
Oppegård kommune støttar ikkje forslaget om manuell kontrollteljing. Kommunen meiner at det avgjerande – og det som må kvalitetssikrast – må vere kvaliteten på det elektroniske utstyret og programvara.
Råde kommune uttaler:
«Valgstyret har det fulle ansvar for en forsvarlig opptelling, og ved eventuelt avvik velger valgstyret selv om det skal telles manuelt eller elektronisk.»
Trondheim kommune seier dette:
«Om en manuell behandling gir bedre sikkerhet for resultat kan diskuteres, spesielt i en kommune som Trondheim der antallet sedler som skal telles er stort. Ingen opptellingsmetode vil kunne anses som feilfri. Det bør stilles strenge krav til godkjenning av tellesystemer, slik at disse er grundig utprøvd av uavhengige instans før de slippes løs på markedet. Maskinell telling, forutsatt at det har gjennomgått en kontroll som nevnt, anses som mer pålitelig enn manuell telling. Maskinell telling handler ikke først og fremst om et raskere telleresultat, men om et sikrere resultat.»
Oppteljing søndag
Dei fleste av dei som uttaler seg, er samd med departementet i at oppteljing av førehandsrøyster bør kunne starte alt søndag. Sula kommune meiner at dersom ein først opnar for oppteljing søndag, bør det kunne vere like greitt å starte oppteljinga alt laurdag.
Somme kommunar støttar ikkje forslaget. Jevnaker kommune meiner at det ikkje bør vere høve til å starte oppteljinga alt søndag: «Dette for å unngå mulighetene for evt. «lekkasjer» i forhold til det foreløpige opptellingsresultatet.» Kommunen viser til at oppteljinga skal starte tidleg måndag morgon, noko som for dei fleste kommunane gir rikeleg tid til teljing.
Sørum kommune støttar heller ikkje forslaget.
«Hensynet til sikkerheten mot bevisste eller ubevisste lekkasjer, som vil kunne bidra til å påvirke valgresultatet, ved at mange er kjent med de foreløpige resultatene av forhåndsstemmegivningen bør telle langt sterkere enn hensynet til å få ferdig valgresultatet svært tidlig. Faren for lekkasjer øker jo lengre tid noen sitter på en slik hemmelighet. Noen slik lovendring bør ikke vedtas.»
4.2.4 Vurderinga til departementet
Ansvaret for korrekt oppteljingsresultat ligg hos valstyret i kvar enkelt kommune. Fylkesvalstyret i fylkeskommunen skal i tillegg ved val til storting og fylkesting kontrollere og eventuelt korrigere oppteljingsresultatet som ein har komme fram til i kommunane i fylket. Departementet vil understreke at det er kvar kommune, ikkje eventuelle dataleverandørar, som er ansvarleg for eit korrekt oppteljingsresultat. I dette ansvaret ligg også at kommunen, dersom elektroniske system blir nytta, må sørgje for at desse fungerer korrekt, og at kommunen har tilstrekkeleg og god nok kompetanse til å handtere systemet. Dette inneber mellom anna å sørgje for tilstrekkeleg opplæring og at det blir etablert gode rutinar for opplæring. Ansvaret kan ikkje overførast til andre.
Eit eventuelt krav til manuell oppteljing er ikkje eit spørsmål om det skal nyttast datasystem ved gjennomføring av val og oppteljing av røystesetlar. Slike system lettar arbeidet med den administrative gjennomføringa og kan føre til at valresultatet blir meir nøyaktig. Spørsmålet er om kontrollen vi har i dag av system som blir nytta, er gode nok, alternativt om ansvaret for godkjenning av slike system burde ha vore overført til organ på statleg nivå.
Det høyrer til unntaket at førebels oppteljing skjer elektronisk. I dei få kommunane der den førebelse oppteljinga blir teken elektronisk, gjeld dette nesten berre førehandsrøystene. Vanlegvis er det dessutan mest tenleg å telje valtingsrøystene første gong i vallokala. Dei fleste større kommunane tek derimot den endelege oppteljinga elektronisk.
Fråsegner frå fleire av høyringsinstansane viser at mange kommunar og fylke legg ned eit betydeleg arbeid i å kvalitetssikre datasystem og skannarar som dei nyttar, og at dei bruker mykje ressursar på opplæring. Fleire uttaler også at erfaringar viser at oppteljingsresultatet er sikrare og meir nøyaktig ved ei elektronisk enn ved ei manuell teljing. Vidare viser fråsegnene at kommunane utarbeider gode rutinar for korleis røystesetlane skal handterast ved bruk av skannarar.
Slik departementet vurderer det, viser høyringsfråsegnene at kommunane tek spørsmålet om sikkerheit og nøyaktigheit rundt oppteljinga seriøst, også testing av datasystem. Grundig testing reduserer faren for programmeringsfeil. Slik testing av systemet aukar sjansane for at ein finn og kan rette eventuelle programmeringsfeil. Systemet må testast på førehand av den ansvarlege myndigheita, det vil seie valstyret og fylkesvalstyret. Det er også viktig å hugse på at det systemet som er testa, er det som faktisk blir nytta ved valet, og at ingen uvedkommande har hatt tilgang.
Etter ei samla vurdering vil departementet ikkje fremme forslag om krav til manuell førebels oppteljing. Departementet ser det slik at den praksisen som kommunane følgjer, viser at det ikkje er noko presserande behov for slike reglar. Det er mindre grunn til å lovfeste krav til manuell oppteljing når den eksisterande ordninga ser ut til å fungere tilfredsstillande når det gjeld kontroll av dei datasystema som blir nytta. Departementet meiner likevel at spørsmålet om å bruke elektronisk utstyr ved val bør vurderast fortløpande. Dette er viktig av omsyn til tilliten til valordninga. Departementet meiner dessutan at spørsmålet bør vurderast i ein større samanheng der fleire problemstillingar er aktuelle. Som det er vist til i høyringsnotatet, er det til dømes grunnlag for å vurdere om det for heile eller delar av datasystema som blir nytta, bør innførast ei statleg godkjennings- og/eller sertifiseringsordning.
Det er i dag frivillig om ein vil bruke datasystem ved val. Systema består dessutan typisk av fleire modular, mellom anna manntal, kontroll av listekandidatar, registrering av førehandsrøyster og valoppgjer. I tillegg er det vanleg at skannarar blir kopla til systemet på ein slik måte at oppteljingsresultatet blir registrert inn i valsystemet.
Det kan stillast spørsmål ved om det er grunnlag for statleg godkjenning av elektroniske modular for til dømes kontroll av listekandidatar, føring og kontroll av førehandsrøyster og valoppgjer. Kommunar og fylke gjer i mange andre samanhengar bruk av ulike elektroniske system for å lette administrative rutinar i kommunen, til dømes rekneskapssystem, utan at desse har vore gjennom noka form for statleg godkjenning. Ein kan likevel spørje om det bør innførast eit system for statleg kontroll og godkjenning av system som har direkte konsekvensar for valresultatet, det vil seie system for oppteljing av røystesetlar. Fleire høyringsinstansar gir uttrykk for ønske om ei statleg sertifiserings- og/eller godkjenningsordning generelt for elektroniske system som blir nytta ved val. Det er likevel få som skil mellom dei ulike modulane med omsyn til kva det er behov for og nødvendig å sertifisere/godkjenne.
Departementet viser også til vurderingane til den arbeidsgruppa som har sett på innføring av elektronisk røystegiving. Sertifisering og/eller statleg godkjenning av modulane i system for elektronisk røystegiving er eit sentralt tema. I framtida kan det tenkjast eit elektronisk datasystem for røystegiving som kan koplast til eit valsystem for administrativ gjennomføring av val. Slik departementet vurderer det, tilseier dette at ein må sjå alle slike modular i samanheng, og at spørsmålet om eventuell godkjenning dermed blir vurdert samla. I denne samanhengen er det også nødvendig å sjå på om den innbyrdes samanhengen mellom modulane tilseier samla sertifisering/godkjenning av heile system. Det må dessutan vurderast om det skal innførast ei meir omfattande sertifiseringsordning, eller om det bør brukast ei form for godkjenning av enkelte modular i valsystema.
Ein kan også spørje om den arkitekturen som blir nytta i valsystema (oppbygging av modular og samanhengen mellom dei) er den mest tenlege med omsyn til sikkerheit og kontroll. Det er grunn til å tru at bruken av elektroniske oppteljingssystem vil auke i framtida, til dømes ved dei også vil bli nytta ved førebels oppteljing.
Det er viktig å presisere at ei godkjenningsordning ikkje på nokon måte erstattar eller reduserer det ansvaret valstyret har for eit korrekt valresultat. Ein vil framleis måtte bruke betydelege ressursar til opplæring i systema. Høyringsfråsegner viser heilt klart kor viktig det er å utarbeide gode rutinar og sikre ei tilstrekkeleg opplæring i samband med bruk av elektroniske system.
Høyringa viser at datasystema som kommunane nyttar ved val, blir grundig testa. Departementet finn derfor heller ikkje grunn til å lovfeste krav om manuell oppteljing ved avvik mellom den førebelse og den endelege oppteljinga.
Når det ikkje blir lovfest krav til manuell oppteljing, vil oppteljinga heller ikkje bli seinka i forhold til systemet i dag. Departementet vurderer det slik at det derfor heller ikkje er grunnlag for å lovfeste høve til å starte førebels oppteljing av førehandsrøyster søndag. Departementet viser elles til at det på grunn av faren for lekkasjar knyter seg fleire motførestellingar til å setje i gang med oppteljinga for tidleg.
Det har i høyringsrunden komme forslag om at departementet skal utarbeide rutinar, rettleiing og opplæringsprogram for kommunane ved bruk av elektroniske valsystem og valprogram. Departementet understrekar at å bruke slike system er valfritt. Dei kommunane og fylka som ønskjer å nytte slike system, er også ansvarleg for å sørgje for gode nok rutinar og opplæring slik at krava i lova til oppteljing og kontroll blir oppfylte. Det ligg utanfor myndigheitsområdet til departementet å utarbeide rutinar eller gi opplæring i samband med elektroniske valsystem laga av dataleverandørar.
Mange av høyringsinstansane er opptekne av at tids- og ressursbruken ved oppteljinga skal vere minst mogleg. Departementet er samd i at ein bør bruke mest mogleg praktiske arbeidsmetodar, inklusive optiske teljarar der dette er formålstenleg, når røystesetlar skal teljast opp. Departementet vil likevel peike på at det viktigaste i samband med oppteljing og behandling av røystesetlar er omsynet til korrekt oppteljingsresultat. Dette må ha betydeleg større vekt enn omsynet til ressursbruken. Ein må akseptere at demokratiske val krev ressursar, både når det gjeld kostnader, tid og personell.
Når det gjeld spørsmålet om veging av røystesetlar, held departementet fast på si vurdering frå høyringsnotatet om at veging av røystesetlar ikkje kan reknast som teljing, og at veging av røystesetlar dermed ikkje er i samsvar med krava i vallova til oppteljing.