2 Fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. Lovforslagets bakgrunn

Forslagene til lovendringer har ikke vært på alminnelig høring siden endringene er av teknisk karakter. Høringsnotatet om fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning av 8. mars 2001 har imidlertid vært sendt på høring til de berørte instanser. Høringsnotatet skisserte en modell med etablering av et sosial- og helsedirektorat, et nasjonalt folkehelseinstitutt, et «nytt»» Statens helsetilsyn og en omorganisering av Sosial- og helsedepartementet.

Langt de fleste høringsinstansene (ca. 90), sluttet opp om målsettingene og situasjonsbeskrivelsen, og stilte seg positive til den foreslåtte organisasjonsmodellen. Flere pekte på at tiden er moden for fornyelse, og uttrykte tro på at den foreslåtte omorganiseringen kan bidra til å virkeliggjøre målene for sosial- og helsepolitikken. Videre understreket mange at forslaget til organisasjonsmodell innebærer en utfordrende skisse til en reell samordning og forenkling av den sentrale sosial- og helseforvaltning.

Det var videre bred støtte til forslaget om å rendyrke tilsynsfunksjonen og skille tilsyn fra utøvende virksomhet. Instansene var også positive til at tilsyn med helsetjenestene og sosialtjenestene samordnes.

Flere høringsinstanser, særlig de berørte etatene, var opptatt av at den videre prosessen måtte prioritere arbeidet med å definere klare grenseoppganger mellom de nye etatene, og at de nye institusjonene måtte bygges opp med ny organisasjon og ledelse.

Departementet mener det er viktig å ivareta strategisk lederskap for sektorpolitikken og rette fokus mot kjernefunksjonene:

• konstitusjonelle og politiske funksjoner,

• myndighetsutøvelse (lover og regler, økonomi) og

• eier- og myndighetsstyring av ytre etater.

Det er videre behov for å koordinere og styrke kunnskapsmiljøene i den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Flere etater som ligger under departementet har gjennom lang tid orientert seg mot de samme målgruppene med samme virkemidler. Ved å samle etatene kan det utvikles et mer solid faglig og enhetlig miljø. Den nye organisasjonsmodellen skal også bidra til å styrke forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten, forskning og bruk av informasjonsteknologi og til å redusere intern administrasjon og dobbeltarbeid.

2.1 Historikk

Fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning ble vurdert også på 90-tallet, jf. Ot.prp. nr. 43 (1991-92) Om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og enkelte andre lover og Innst. O. nr. 88 (1991-92) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover. Her fremheves flere problemer knyttet til kompetansebehov, styring og samordning. Stortingets flertall pekte spesielt på behovet for en gjennomgang av oppgavene i Sosial- og helsedepartementets helseavdeling, særlig sett i sammenheng med et nytt Helsedirektorats oppgaver. Målet med en ny organisasjonsstruktur måtte være en mer hensiktsmessig organisering. Til tross for dette arbeidet står man fortsatt overfor mange av de samme prinsipielle organisatoriske utfordringene.

Fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltning ble tatt opp på nytt i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det vises også til Stortingets behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2001, (jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001 og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet.

Modellen innebar i henhold til nevnte innstilling, at den sentrale sosial- og helseforvaltning organiseres etter en ny modell der ti etater slås sammen til tre. Det er et uttalt hovedmål å beholde og videreutvikle den kompetansen som finnes i de berørte virksomhetene i dag, jf. St.prp. nr.1 (2000-2001) kapittel 6.

I Finanskomiteens innstilling Innst.S. nr. 325 (2000-2001) sluttet flertallet seg med få unntak til St. prp. 84 (2000-2001). Stortinget viste til at departementet ville komme tilbake med en nærmere beskrivelse av omorganiseringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet, varslet Stoltenbergregjeringen at Sosial- og helsedepartementet ville komme tilbake til Stortinget med ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf. omtalen av kap. 0600.

I St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) framgår det at dette vil bli fulgt opp av nåværende regjering, og også inkludere konsekvensene av delingen av Sosial- og helsedepartementet. Bioteknologinemnda fortsetter som et uavhengig organ. Dette innebærer at ni etater slås sammen til tre.