4 Generelt om endringene i lovverket som en konsekvens av fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning

Sosial- og helsedirektoratet vil overta en del funksjoner som nå er lagt til Statens helsetilsyn. Sosial- og helsedirektoratets kjerneoppgaver blir blant annet å drive opplysningsvirksomhet, regelverks- og tilskuddsforvaltning samt gjennomføre strategier og handlingsplaner. Det vil få dokumentasjonsoppgaver på egne fagområder og være sekretariat for fagråd og utvalg. Direktoratet vil dessuten ha en servicefunksjon overfor kommunene og andre lokale aktører, samt ha oppgaver knyttet til autorisasjon av helsepersonell. Når det gjelder politikkutforming, vil det ha en rådgivningsfunksjon overfor departementet. Også oppgaver i forbindelse med iverksetting av politisk vedtatte handlingsplaner/prosjekter og øvrige utøvende oppgaver og rådgivning blir overført Sosial- og helsedirektoratet. En felles instans som kan ivareta direktoratspregete arbeidsoppgaver vil legge forholdene til rette for en rendyrking av departementets hovedfunksjoner.

Som nevnt i kapittel 3.2.3 krever ikke den endring av Helsetilsynets oppgaver som skjer fra 1. januar 2002 noen endring i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Det er imidlertid nødvendig med noen endringer i andre lover. Oppgaver av mer utøvende og iverksettende karakter som omtalt i samme kapittel, foreslås i framtiden lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Det er derfor nødvendig med de lovendringer som omtales i dette kapittel.

4.1 Generelt om lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven)

4.1.1 Gjeldende rett

Tobakkskadeloven § 7 viser flere steder til Statens tobakkskaderåd. Statens tobakkskaderåd ble opprettet i 1971, og består av en rådsforsamling og en administrasjon. Administrasjonen fungerte opprinnelig som et sekretariat for rådsforsamlingen. I løpet av 90-tallet har imidlertid sekretariatet økt betydelig i størrelse og har gjennom nye vedtekter fått en mer selvstendig funksjon. Til daglig er det administrasjonen som benytter betegnelsen Statens tobakkskaderåd. Administrasjonen er ansvarlig forvaltningsorgan overfor Sosial- og helsedepartementet. Rådsforsamlingen, fagrådet, skal gi administrasjonen faglige råd i spørsmål som angår tobakk og helse.

4.1.2 Departementets vurdering

I forbindelse med fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning vil administrasjonen inngå i Sosial- og helsedirektoratet. Betegnelsen Statens tobakkskaderåd er brukt i tobakkskadeloven § 7, og det er derfor nødvendig å endre denne paragrafen. Som en følge av at Sosial- og helsedirektoratet overtar de oppgaver som administrasjonen i Statens tobakkskaderåd har i dag, foreslås betegnelsen Sosial- og helsedirektoratet å erstatte betegnelsen Statens tobakkskaderåd i lovteksten. Siste del av lovens § 7 annet ledd første setning, foreslås også opphevet. Årsaken er at det der vises til Statens tobakkskaderåds mandat (vedtekter), og at vedtektene ikke vil gjelde for Sosial- og helsedirektoratet. Rådsforsamlingen vil bli videreført som faglige rådgivere for Sosial- og helsedirektoratet i saker som gjelder tobakk og helse. Vedtektene for Statens tobakkskaderåd vil bli endret i tråd med dette.

4.2 Generelt om lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven).

Som følge av at helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001, ble Statens helsepersonellnemnd opprettet fra samme tidspunkt, jf. helsepersonelloven § 68. En konsekvens var at de forskjellige profesjonsrådene ble overflødige. Disse ble derfor opphevet fra samme tidspunkt, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) s. 193.

Av denne grunn oppheves kommunehelsetjenesteloven § 6-3 annet ledd tredje punktum om at Statens helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for Statens legeråd til uttalelse.

4.3 Generelt om lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

4.3.1 Gjeldende rett

Forvaltning av smittevernområdet er i stor grad lagt til Statens helsetilsyn i smittevernloven. Bestemmelsen i gjeldende smittevernlov § 7-10 regulerer Statens helsetilsyns oppgaver - dels som tilsynsorgan og dels som organ som ivaretar andre forvaltningsoppgaver. I henhold til denne bestemmelsens første ledd skal Statens helsetilsyn ha det overordnede tilsynet med hvordan smittevernarbeidet utføres, og påse at helsetjenesten i kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet foregår i samsvar med smittevernloven, forskrifter og enkeltvedtak som er truffet med hjemmel i smittevernloven. I § 7-10 annet ledd er tilsynsbegrepet utvidet idet Statens helsetilsyn blir pålagt å medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer. Dette skal skje gjennom rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og vedtak som treffes med hjemmel i denne loven.

4.3.2 Departementets vurdering

Flere av bestemmelsene i smittevernloven må endres som følge av fornyelsen av den sentrale helseforvaltning. Forvaltningsmyndighet som tidligere er lagt til Statens helsetilsyn foreslås lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet vil etter forslaget få rollen som gjennomføringsorgan for helsepolitikken. Det vises til merknad til § 7-10.

Flere av bestemmelsene i gjeldende smittevernlov gir Statens helsetilsyn myndighet til i forskrift å gi nærmere bestemmelser. Som overordnet myndighet er det departementet som bør ha myndighet i lov til at det utarbeides forskrifter etter smittevernloven. Denne forskriftsmyndigheten foreslås lagt til departementet.

Fornyelsen, som resulterer i ett tilsyn og ett direktorat, gjør det nødvendig å endre smittevernloven § 7-10. Oppgavene til det nye Sosial- og helsedirektoratet foreslås inntatt i § 7-10. Oppgavene til Statens helsetilsyn foreslås inntatt i ny § 7-10 a.

4.4 Generelt om lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

4.4.1 Gjeldende rett

Psykisk helsevernloven § 3-11 gjelder klage til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn har kompetanse til, etter klage, å endre kontrollkommisjonens vedtak om å ikke legge inn en syk som søkes overført fra en institusjon til annen, herunder anstalter under fengselsvesenet. Klageordningen gjelder bare overføringer av pasienter under tvungent psykisk helsevern.

Bestemmelsen i § 3-11 er en videreføring av den forrige psykisk helsevernloven § 5a. Denne ble blant annet vedtatt for lettere å kunne ta i mot pasienter som ble utskrevet fra Reitgjerdet. Bestemmelsen er lite brukt og dens praktiske betydning vil ventelig bli ytterligere redusert. Helsetilsynets kompetanse er begrenset til overprøving av hensiktsmessigheten eller rimeligheten av kontrollkommisjonens vedtak, dvs. forvaltningsskjønnet. Helsetilsynet kan med andre ord ikke endre vedtak som er begrunnet med at den syke ikke oppfyller vilkårene for tvunget psykisk helsevern etter lovens § 3-3 første ledd.

4.4.2 Departementets vurdering

Når Helsetilsynet etter omorganiseringen i størst mulig grad skal rendyrkes som et tilsynsorgan, er det naturlig å legge avgjørelsen i § 3-11 til Sosial- og helsedirektoratet. Dette er også best i samsvar med forslaget om plasseringen av ansvaret for kontrollkommisjonene, jf. nedenfor.

Bestemmelsen i § 3-11 vil dessuten ikke gjelde for vedtak om overføringer mellom institusjoner som hører under samme regionale helseforetak etter at lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) nå er vedtatt.

4.5 Generelt om lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

4.5.1 Gjeldende rett

Statens helsetilsyn har i medhold av helsepersonelloven § 53 myndighet til å gi autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Autorisasjons- og lisensmyndighet er delegert videre til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), som er underlagt Helsetilsynet og ble opprettet i forbindelse med ikrafttredelsen av ny helsepersonellov 1. januar 2001. Yrkesorganisasjonene (Den norsk lægeforening, Den norske tannlegeforening og Norges Optikerforbund) har fått delegert myndighet til å gi spesialistgodkjenning.

Etter helsepersonelloven § 53 annet ledd kan Statens helsetilsyn nekte en søker autorisasjon dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter lovens § 57 .Denne myndigheten har Helsetilsynet delegert til SAFH sammen med myndighet etter § 53 fjerde ledd til å eventuelt pålegge helsepersonell undersøkelser som nevnt i helsepersonelloven § 60.

4.5.2 Departementets vurdering

Som nevnt er SAFH i dag en instans underlagt Helsetilsynet. Som følge av fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvalting vil SAFH i stedet bli underlagt Sosial- og helsedirektoratet. Det er direktoratet som skal være ansvarlig for vurderingene av innholdet i helseutdanningene. Direktoratet vil også få ansvar for å forvalte internasjonalt regelverk om gjensidig godkjenning av autorisasjoner m.m. Videre skal direktoratet være ansvarlig myndighet for administreringen av turnustjenesten for de personellgrupper hvor dette er et krav for å få autorisasjon. Ved tildeling av autorisasjon foretar helsemyndighetene en vurdering av den helsefaglige kompetansen, både real- og fagkompetansen, samt at søker ikke er uegnet for yrket. På denne bakgrunn foreslås det at autorisasjonsmyndigheten legges til Sosial- og helsedirektoratet. Helsetilsynet får dermed rendyrket rollen som tilsynsmyndighet ved vurdering av allerede autorisert helsepersonell og deres utøvelse av yrket. Departementet har ved vurderingen også lagt vekt på at Helsetilsynet allerede har delegert myndighet etter helsepersonelloven § 53 til SAFH. Denne delegeringen innebærer at Helsetilsynet i dag ikke utøver vedtaksmyndighet i disse sakene, ettersom klageinstans for saker etter helsepersonelloven § 53 er Statens helsepersonellnemnd, jf. lovens § 68 annet ledd. En overføring av autorisasjonsmyndighet til direktoratet blir i praksis en slags videreføring av dagens ordning, forutsatt at Sosial- og helsedirektoratet delegerer myndighet videre til SAFH.

Også i forbindelse med høringsnotatet om endringer i universitets- og høgskolelova og i helsepersonelloven som ble sendt fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 15. oktober 2001, er det foreslått en annen endring i helsepersonelloven § 53. Det blir foreslått å gi Sosial- og helsedepartementet myndighet til å pålegge utdanningsinstitusjonene å utstede autorisasjonsdokumentet samtidig som de utsteder vitnemål. Forslaget innebærer materielle endringer i helsepersonelloven § 53 første ledd og nødvendiggjør en ordinær høring (høringsfrist 10. desember 2001). Lovforslaget er derfor ikke innarbeidet i herværende forslag til endringer i § 53.