6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til domstolloven § 21 annet ledd:

Det vises til punkt 3.3 ovenfor. Ved nytt annet punktum blir det åpnet for at en varadommer for fagdommeren kan følge hovedforhandlingen i særlig omfattende sivile saker og i straffesaker for herreds- og byretten. Uttrykket som brukes, er «vidløftige saker». Dette må forstås som i domstolloven § 12 annet ledd, tvistemålsloven § 324 annet ledd og straffeprosessloven § 276. Det er domstolens leder som bestemmer om en varadommer skal oppnevnes for den enkelte sak. Varadommeren skal i slike tilfeller følge forhandlingen og tre inn dersom fagdommeren får forfall. Det understrekes at ordningen bør brukes i begrenset utstrekning og bare der sakens parter og øvrig behandling av saken vil bli skadelidende dersom hovedforhandling må avbrytes og starte på nytt med en ny dommer.

Bestemmelsen gir ikke adgang til å oppnevne et varamedlem for meddommere, og varadommeren skal ikke tre inn dersom det er en meddommer som får forfall. Dersom en meddommer får forfall, vil retten i sivile saker likevel være beslutningsdyktig etter domstolloven § 15 første ledd, jf. nytt femte punktum. Hvis helt unntaksvis begge meddommerne skulle få forfall, vil imidlertid forhandlingene måtte starte på nytt uansett om det har deltatt en varadommer for fagdommer. Når det gjelder meddommere i straffesaker, er ordningen i stedet at det kan tilkalles varamedlem for meddommerne i vidløftige saker etter straffeprosessloven § 276 femte ledd, og ved forsterket rett følger det av § 276 annet ledd siste punktum at domstolloven § 15 gjelder tilsvarende.

Når hovedforhandlingen er over uten at fagdommeren har fått forfall, vil varadommerens oppgave være fullført, dersom ikke forfall under domskonferansen medfører at varadommeren må tre inn.

Til straffeprosessloven § 13:

Det vises til punkt 4.3 ovenfor. Endringen i første ledd første punktummedfører at det ikke lenger er noen plikt til å forene straffesaker dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det blir nå en skjønnsmessig vurdering om flere forhold mot samme person eller flere personer som medskyldige for samme handling, skal forenes i en sak. Vurderingen bør gjøres ut fra om forening vil medføre at saken må utsettes eller om saksforholdet som skal opp til avgjørelse, vil bli svært stort eller uoversiktlig. Dersom det er besluttet at forening ikke skal skje og det senere avsies etterskuddsdom etter straffeloven § 64, vil likevel straffeloven §§ 62 og 63 komme til anvendelse slik at den siktede ikke bedømmes strengere eller stilles dårligere enn om flere forhold hadde vært pådømt under ett. Når det er tale om flere som er tiltalt for samme forhold, vil det ut fra rettssikkerhetshensyn gjennomgående være større grunn til å forene sakene enn dersom det gjelder flere forhold mot samme tiltalte. Dette medfører at det bør være adgang til å påkjære avgjørelser om forening i disse tilfellene. Når det gjelder å forene flere saker mot samme tiltalt, vil det etter første ledd tredje punktum ikke være adgang til overprøving ved overordnet domstol.