6 Klagenemndas oppgave, sammensetning og virkningstid

6.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at en sentral klagenemnd vil ha samme oppgave som dagens regionale nemnder, men med den forskjell at en sentral klagenemnd skal behandle saker fra hele landet. På bakgrunn av tall fra abortregisteret kan det antas at en sentral klagenemnd vil få ca. 40 saker til behandling hvert år.

I høringsnotatet foreslo departementet at den sentrale nemnda oppnevnes av Kongen. På bakgrunn av dette bortfaller Fylkesmannens rolle. Departementets høringsforslag legger opp til at dokumentene fra primærnemndene sendes direkte til den sentrale klagenemnda, etter en frist på tre dager for kvinnen til å trekke begjæringen.

Vedrørende nemndas sammensetning er det i dagens regionale klagenemnder et krav om minimum to leger. Dette ble foreslått videreført av departementet. Videre viste departementet til at det i dag er regulert i abortforskriften at det tredje medlemmet bør være jurist. Departementet foreslo at dette kravet skulle lovfestes og gjøres obligatorisk. Begrunnelsen var hensynet til likebehandling og rettssikkerhet, som er hensyn som jurister er særlig utdannet til å vurdere. Departementet foreslo ingen endringer i antall medlemmer som skal være med i behandlingen av den enkelte sak.

De tre nemndsmedlemmene som skal møte i den enkelte sak forutsettes å kunne møtes på kort varsel. Departementet antok derfor at det ville være behov for vararepresentanter, for eksempel i tilfelle av ferie eller sykdom. Departementet foreslo således at det kan oppnevnes inntil to varamedlemmer for hvert medlem.

I abortforskriften § 13 fremgår at funksjonstiden for oppnevnte nemndsmedlemmer er fire år. Departementet foreslo ingen endringer i funksjonstiden i høringsnotat, men foreslo at funksjonstiden for den sentrale klagenemnda fastsettes i loven § 8, sammen med hjemmelsgrunnlaget for oppnevnelsen. Departementet anførte at det er viktig at medlemmene i den sentrale nemnden er faste og at det ikke skjer hyppige utskiftinger.

De nærmere regler om den sentrale klagenemnda forutsettes fastsatt i forskrift (abortforskriften), som ved dagens klagenemndsordning, iht. abortloven § 12.

6.2 Høringsinstansenes merknader

Flere av høringsinstansene har merknader til nemndas sammensetning og kompetanse.

Norsk sykepleierforbund, Legeforeningen, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Helsedirektoratet og Helsetilsynet uttaler positivt at de støtter forslaget om at ett av medlemmene i den sentrale klagenemnda skal ha juridisk kompetanse. Ingen av høringsinstansene har gått imot dette forslaget. Noen av høringsinstansene etterlyser imidlertid en enda mer konkret fastsettelse av nærmere krav til klagenemndas sammensetning og oppnevning og foreslår også annen kompetanse som anses nødvendig for å få bredest mulig kompetanse i nemnda. Helsedirektoratet ønsker mer psykolog- eller sosialfaglig kompetanse. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF peker på behovet for sosionomkompetanse, og uttaler at det muligens er viktigere med sosionomkompetanse i nemnda enn at det skal være to leger.

Noen av høringsinstansene mener også at det bør åpnes for at nemnda har ulik kompetanse fra sak til sak, avhengig av om begjæringen grunnes i medisinske eller sosiale årsaker. Helsetilsynet uttaler:

«en logisk konsekvens av at det etableres en sentral klagenemnd vil være at det ved sammensetningen bør tas hensyn til de ulike variasjonene og indikasjoner som danner grunnlaget for kvinnens søknad om svangerskapsavbrudd. Sammensetning av den sentrale klagenemnd bør være tilpasset den enkelte sak kompetansemessig.»

Folkehelseinstitutt/Medisinsk fødselsregister og Helsetilsynet foreslår at sekretærfunksjonen kan ivaretas av juristmedlemmet i nemnda.

Tre av høringsinstansene kommenterer antallet medlemmer i den sentrale nemnda. Statens helsetilsyn mener at den sentrale klagenemnda bør ha flere enn tre medlemmer. Helsedirektoratet mener at den sentrale klagenemnda bør bestå av fem medlemmer og inntil tre varamedlemmer for hvert medlem. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF peker på at det er viktig med tilstrekkelig mange medlemmer i nemnda og at to varamedlemmer kan være snaut.

Flere av høringsinstansene har bemerket at det savnes en nærmere redegjørelse for hvor en sentral klagenemnd skal legges. Ullevål universitetssykehus, Fylkesmannen i Telemark, Ålesund sjukehus(kvinneklinikken), Helse Bergen HF og Nasjonalt folkehelseinstitutt/Medisinsk fødselsregister understreker at det bør sikres at selve abortinngrepet utføres ved et annet sted enn ved det sted primærnemnda har gitt avslag.

Helsedirektoratet peker på behovet for hurtig avgjørelse i klagenemnda og skriver:

«Fordi disse sakene krever hurtig avgjørelse er det imidlertid viktig at nødvendig saksforberedelse kan gjøres før klagenemnda trer sammen. Direktoratet mener derfor at dokumentene fra primærnemndene bør oversendes til klagenemnda umiddelbart etter avgjørelsen i primærnemnd og ikke med en utsettelse på tre dager som er kvinnens frist for å trekke sin begjæring tilbake.»

6.3 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at en sentral klagenemnd vil ivareta den samme oppgaven som de regionale nemndene i dag. Vurderingsgrunnlaget for avgjørelsene vil altså være det samme, jf. abortloven § 2 tredje til sjette ledd.

I høringsnotatet foreslo departementet at klagenemnda skulle bestå av tre medlemmer, slik som ved dagens ordning med regionale nemnder. På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet imidlertid kommet til at klagenemnda bør bestå av fem medlemmer, jf. forslaget til § 8 nytt tredje ledd. Departementet legger avgjørende vekt på høringsinstansenes fremheving av nødvendigheten av ytterligere kompetanse i nemnda, særlig psykolog- og sosialfaglig kompetanse. For å oppnå den brede kompetansen som anbefales av høringsinstansene, anser departementet det som nødvendig å utvide antall medlemmer i nemnda.

Departementet mener videre at blant nemndas medlemmer bør det være minst to leger og én jurist, jf. forslag til § 8 tredje ledd. Dette støttes også av alle de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet. To leger anses, som tidligere, nødvendig av hensyn til den medisinske vurderingen, mens en jurist anses nødvendig for å sikre likebehandling. Hvilken kompetanse de to siste medlemmene skal inneha, bør avgjøres i utnevningsprosessen, men særlig aktuelt er kompetanse på det sosialfaglige felt og kompetanse i forhold til psykisk helse. Videre mener departementet at det, på bakgrunn av de særlige vurderinger nemnda pålegges å foreta etter loven § 2 tredje og fjerde ledd, bør søkes å oppnå et kvinneflertall blant nemndas medlemmer. Departementet ser ikke at det på det nåværende tidspunkt er behov for å fastsette konkrete kompetansekrav i loven, men at det tvert imot er hensiktsmessig at dette holdes åpent, slik at de to siste medlemmene i størst mulig grad kan avspeile det behov som ønskes dekket. Nemndsmedlemmene foreslås oppnevnt av Kongen, jf. forslag til nytt § 8 fjerde ledd.

Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig med «rullerende medlemmer» i nemnda, dvs. at den gis ulik sammensetning ut fra grunnlaget for søknaden (jf. abortloven § 2 tredje ledd), men mener tvert imot at det er viktig at alle medlemmene får anledning til å se alle grunnlagene i sammenheng. Departementet antar at dette i størst mulig grad bidrar til at likebehandling sikres. Dersom det i en enkelt sak skulle bli nødvendig med tilleggsopplysninger må nemnda sørge for å innhente disse eksternt, i samsvar med god forvaltningsskikk. På bakgrunn av høringsuttalelsene finner departementet også grunn til å understreke at medlemmene i den sentrale klagenemnda ikke samtidig kan sitte i en primærnemnd. Dette er nødvendig for å unngå rolleblanding og sikre habilitet.

For å oppnå en helhet i vurderingen er det viktig i størst mulig grad å begrense antallet varamedlemmer. Sett hen til behovet for en rask avgjørelse av sakene må det imidlertid være tilstrekkelig med varamedlemmer til å sikre at det ikke oppstår forsinkelser for eksempel i ferier eller ved sykdom. Etter departementets oppfatning bør det derfor oppnevnes to varamedlemmer per medlem. Dette antas å sikre både stabilitet og nødvendige ressurser.

Funksjonstiden for både medlemmer og varamedlemmer foreslås satt til fire år, med mulighet for gjenoppnevnelse to ganger. Departementet mener dette gir en god grensedragning mellom behovet for stabilitet og behovet for fleksibilitet i nemnda.

Departementet er enig i uttalelsen fra Helsedirektoratet om at saksdokumentene bør oversendes fra primærnemnda til klagenemnda umiddelbart etter avgjørelsen i primærnemnda. I dag oversendes ikke dokumentene før det har gått tre dager. Denne tre dagers fristen henger sammen med fylkesmannens rolle i klagesakene som behandles i de regionale nemndene. Når fylkesmannens rolle bortfaller vil denne tre dagers fristen ikke lenger ha noen hensikt og vil kun føre til forsinkelse i saksgangen. Departementet er enig med Helsedirektoratet i at en slik utsettelse ikke er nødvendig, og peker på at kvinnen uansett alltid vil kunne trekke sin begjæring dersom hun ikke lenger ønsker inngrepet. Av hensyn til behovet for rask saksbehandling, og klagenemndas behov for tid til å forberede saken, anser departementet det således som mest hensiktsmessig at sakspapirene oversendes til klagenemnda umiddelbart. Departementet understreker at dette ikke medfører noen endring i kvinnens mulighet til å trekke sin begjæring, og understreker at kvinnen alltid skal ha mulighet til å trekke sin begjæring tilbake - uavhengig av hvor langt i søknadsprosessen saken har kommet.

Flere av høringsinstansene har pekt på at de savner en mer detaljert fastsettelse av regler for nemnda, slik som lokalisering og sekretærfunksjon. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig med så detaljerte regler i loven, men vil ta dette i betrakting ved endringen av abortforskriften, gitt med hjemmel i abortloven § 12.