4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil medføre økte kostnader til erstatningsutbetaling for forsikringsselskapene og de som er fritatt fra forsikringsplikten etter loven, altså først og fremst staten, jf. bilansvarslova § 16. For forsikringsselskapene må lovforslaget videre påregnes å få konsekvenser for beregningen av forsikringspremiene som vil bli innkrevd fra dem som plikter å tegne forsikring etter loven. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at skadevoldernes regressansvar vil øke tilsvarende som forsikringsselskapenes utbetalingsplikt. Det er da først og fremst i de tilfellene hvor skadevolderen ikke har betalingsevne, at tapet blir endelig plassert hos forsikringsselskapet. At denne risikoen for skadevolderens manglende betalingsevne overføres fra skadelidte til forsikringsselskapene, innebærer en styrking av skadelidtes muligheter til å få dekning for sitt krav.

Det er vanskelig å trekke sikre slutninger om lovforslagets innvirkning på forsikringsselskapenes faktiske utbetalingskostnader. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Trafikkforsikringsforeningen har i sin felles høringsuttalelse presentert et regneeksempel til illustrasjon uten å gå nærmere inn på kildene for de tallene det opereres med. Tallet på antatte personskadetilfeller i trafikken pr. år (60 000), og dermed også anslaget over mulige oppreisningsutbetalinger (150 000 000), synes å være høyt. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble 12 082 personer skadd i trafikken i 2007. 1 Til sammenligning ble 11 214 og 11 126 personer skadd i henholdsvis 2005 og 2006. 2 Det kan på denne bakgrunn anslås at det gjennomsnittlig forekommer ca. 11 500 personskader i trafikken pr. år. Dersom det legges til grunn at oppreisningserstatning vil være aktuelt i ca. 10 prosent av personskadetilfellene (noe som er meget usikkert, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Trafikkforsikringsforeningen la til grunn 5 prosent) betyr det at rundt 1150 oppreisningskrav vil kunne fremmes under forsikringsdekningen pr. år. Basert på et gjennomsnittlig oppreisningsnivå på kr. 70 000 pr. skadetilfelle, gir dette en samlet årlig økning i forsikringsutbetalingene på kr 80 500 000.

Når det gjelder lovforslagets innvirkning på premienivået, må det ses hen til hvor mange for­sikringstakere forsikringsselskapenes utbetalingskostnader skal fordeles på. Ifølge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon var det tegnet 3 014 214 og 3 130 285 trafikkforsikringer i henholdsvis juni 2007 og juni 2008. 3 Dersom den anslåtte årlige økningen i forsikringsutbetalinger, ca. kr 80 500 000, fordeles på 3 100 000 forsikringstakere, tilsier det en årlig premieøkning på kr 26,- pr. forsikringsavtale. Til dette kommer at forsikringsselskapene i flere tilfeller vil ha mulighet til å inndrive utbetalingskostnaden gjennom regresskrav mot skadevolderen. Selv om det hefter usikkerhet ved enkelte elementer i beregningsgrunnlaget, og det må tas forbehold for at premieberegningen også vil kunne bestå av andre beregningskomponenter enn utbetalingsrisikoen, antar departementet at lovforslaget ikke vil medføre noen vesentlig økning av premienivået.

Lovforslaget antas ikke å få nevneverdige administrative konsekvenser for det offentlige. Det må derimot påregnes at vurderingen av oppreisningskravene vil fordre en noe mer omfattende saksbehandling i forsikringsselskapene.