5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

5.1 Endringene i bilansvarslova

Til § 4 nytt annet punktum

Bestemmelsen innebærer at skadevolderens personlige oppreisningsansvar innlemmes i den obligatoriske forsikringsdekningen etter bilansvarslova.

Oppreisning vil ikke omfattes av lovens hovedregel om objektivt ansvar, sml. § 4 første punktum. Dette innebærer at oppreisningskravet bare vil kunne kreves dekket av forsikringsselskapet i den utstrekning vilkårene for oppreisningsansvar etter skadeserstatningsloven § 3-5 er oppfylt. Det kan spørres hvordan det forholder seg med skyldkravet i situasjoner hvor skadevolderen er ukjent. Til dette bemerkes at ansvar etter omstendighetene også vil kunne være aktuelt i slike tilfeller dersom det uavhengig av kjennskap til den konkrete skadevolderen kan påvises at det foreligger forsett eller grov uaktsomhet. Forslaget innebærer videre at den skadelidte kan rette sitt krav på oppreisning direkte mot forsikringsselskapet uten forutgående dom på oppreisning mot skadevolderen. Det innebærer imidlertid ikke noen begrensning i skadevolderens personlige ansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Sammenlignet med forslaget i høringsnotatet er det foretatt visse endringer, primært av lovteknisk karakter. I høringsnotatet ble bestemmelsen foreslått inntatt som ny bokstav d i bilansvarslova § 5. Departementet er etter nærmere vurderinger kommet til at det vil være mer hensiktsmessig å innta bestemmelsen som nytt annet punktum i § 4. For øvrig bygger lovforslaget på ordlyden i høringsnotatets forslag til ny § 5 d, men med ett unntak: Angivelsen av de aktuelle skadevoldere som «anten eigaren eller brukaren åt vogna eller nokon som er med i henne», er erstattet med begrepet «skadevaldaren». For å forhindre at tilfeller hvor andre som måtte ha et personlig oppreisningsansvar for skade omfattet av bilansvarslova, faller utenfor forsikringen, er departementet kommet til at det ikke bør foretas en positiv angivelse av hvilke skadevolderes oppreisningsansvar som omfattes av forsikringsdekningen. I stedet foreslås en generell henvisning til «skadevaldaren». Endringen har neppe stor praktisk betydning da ordlyden i høringsnotatets forslag må antas å fange opp de praktisk viktige gruppene av skadevoldere. Den personelle avgrensningen av hvilke skadevolderes oppreisningsansvar som er omfattet av forsikringsdekningen, blir etter dette noe videre enn kretsen skadevoldere som er omfattet av regressansvaret etter bilansvarslova § 12. Sistnevnte bestemmelse hjemler regresskrav mot «den som eig eller bruker vogna eller var med i henne». I de tilfellene hvor skadevolderen er en annen enn «den som eig eller bruker vogna eller var med i henne» vil regresskrav måtte bygge på annet rettsgrunnlag. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å utvide regresshjemmelen i bilansvarslova § 12 for disse formentlig mindre praktiske tilfellene det her eventuelt kan bli tale om.

Til opphevingen av § 6 annet ledd

Menerstatning etter skadeserstatningsloven vil fortsatt være omfattet av hovedregelen om objektivt ansvar, jf. bilansvarslova § 4. Når både oppreisningserstatning og menerstatning etter de foreslåtte endringer vil bli utmålt etter alminnelige utmålingsregler, jf. bilansvarslova § 6 første ledd, fremstår bilansvarslova § 6 annet ledd som overflødig. Det foreslås derfor at § 6 annet ledd i bilansvarslova oppheves. Departementet fremhever at endringene ikke innebærer noen realitetsendring for menerstatningens vedkommende.

5.2 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Departementet foreslår at endringene i bilansvarslova skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I tillegg foreslås en overgangsregel som gir forsikringsselskapene adgang til å øke forsikringspremien som følge av at forsikringsdekningen utvides. Det forutsettes da at det ikke er tatt høyde for dette i den opprinnelige premieberegningen. Adgangen til å øke premien vil nok uansett også følge av alminnelige avtalerettslige prinsipper. Bestemmelsen som tar høyde for at forsikringsselskapene også i inneværende forsikringsperiode kan foreta en slik premieøkning, tar dermed primært sikte på å avklare eventuell tvil rundt dette. Bestemmelsen foreslås å gjelde i ett år fra endringslovens ikrafttredelse.