4 Høringsnotat av september 1999

Et høringsnotat med forslag til endringer i vegtrafikkloven vedrørende vegprising ble sendt på alminnelig høring ved brev av 15. september 1999. Lovforslaget omfattet følgende hovedpunkt:

Forholdet til bompengeinnkreving

Formålet med vegprising skal være trafikkregulering. I motsetning til ved bompengeordninger, vil det for vegprising ikke være naturlig å sette begrensinger til varigheten. Vegprising og bompengefinansiering skal ikke benyttes samtidig i samme område - eksisterende bomringer må derfor enten avvikles etter planen eller reforhandles før vegprising kan tas i bruk i disse områdene.

Vedtak om vegprising/saksbehandlingsregler

Som en hovedregel skal lokale myndigheter selv ta initiativ til å innføre vegprising og det skal kreves tilslutning fra berørte kommuner og fylkeskommuner gjennom lokale vedtak. Samferdselsdepartementet skal i særlige tilfelle kunne pålegge bruk og Stortinget skal fatte endelig vedtak i hvert enkelt tilfelle.

Nivået på vegprisen

Det ble ikke tatt stilling til spørsmål som størrelsen på prisnivået. Myndigheten til å fastsette prisnivået ble foreslått delegert til Vegdirektoratet og det skal utarbeides utfyllende retningslinjer for fastlegging av prisnivået og sentrale forskrifter om tilleggsavgift ved unnlatt betaling.

Forholdet til skatte- og avgiftssystemet

Det ble vist til at drivstoffavgiftene er begrunnet med at trafikanter skal stilles overfor de generelle vegbruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som de påfører samfunnet. Vegprising skal ta sikte på å redusere køproblemer og til å bedre lokale miljøforhold, f.eks. i de største byene. Det ble lagt til grunn at vegprisingssystemer vil kunne begrunnes som et supplement til dagens drivstoffavgifter.

Fordeling og bruk av inntekter

Inntektene vil avhenge av utforming av det enkelte vegprisingssystem og av hvilke steder som tar i bruk virkemiddelet. Det vil ikke være mulig å gi et entydig svar på hvor høye inntektene vil bli.

Kostnadene ved etablering og drift av et vegprisingssystem skal dekkes av inntektene. Det ble foreslått at nettoinntektene skal fordeles mellom statlige og berørte kommunale og fylkeskommunale myndigheter etter en nærmere vurdering, slik det ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av saken i St.meld. nr. 37 (1996-97). Det ble uttalt at en slik fordeling skal ta utgangspunkt i objektive kriterier som vil bli fastsatt gjennom arbeidet med utfyllende retningslinjer. Høringsnotatet foreslo videre at nettoinntektene skal øremerkes lokale transportformål, herunder kollektivtransport, trafikksikkerhet og miljø. Dette er en endring i forhold til St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Øremerking vil være viktig for å skape lokal forståelse for vegprising og det kan gi sterkere vilje til å innføre ordningen. Det ble lagt til grunn at de aktuelle tiltakene skal skisseres i den enkelte vegprisingsproposisjon, og følges opp ved jevnlig rapportering til Stortinget. Samferdselsdepartementet kan med samtykke fra Stortinget definere andre formål enn lokale transportformål som nettoinntekten skal kunne anvendes til.

Forvaltning av vegprisingsordningen

Det ble forutsatt at lokale myndigheter administrerer og forestår driften av vegprisingsordningen. Samferdselsdepartementet fant det lite hensiktsmessig å legge føringer for hvordan en slik forvaltningsordning skal organiseres, men antok at det vil være hensiktsmessig å opprette lokale aksjeselskap på linje med de som eksisterer for bompengeinnkreving. Departementet mente at det i den enkelte sak bør inngås en avtale mellom lokale myndigheter og staten og at Vegdirektoratet blir tillagt ansvaret for oppfølging av denne avtalen. Det ble tatt sikte på å nærmere vurdere hva som skal inngå i en slik avtale. Det ble uttalt at det må utvikles rutiner for rapportering og kontroll for å sikre at den enkelte ordning utvikles og brukes i samsvar med forutsetningene og at Vegdirektoratet må utforme et nærmere opplegg for dette.

Teknologiske forhold

Det ble ikke lagt sterke føringer for valg av teknologi, men det ble uttalt at det vil være en fordel at det siktes mot at systemene gjennom standardisering også kan nyttes til andre formål, som for eksempel parkering. Det ble lagt til grunn at det må foretas en grundig avveining i forhold til personvernet før en ordning eventuelt innføres.