7 Administrative og økonomiske konsekvenser

Vegprising vil innebære at det betales for bruk av vegen avhengig av reisetidspunkt. Vegprising vil medføre høyere kostnader for grupper som er svært avhengig av bil og må bruke den på bestemte tidspunkter. Brukerne av vegnettet vil på den annen side få økt sin nytte ved bedre framkommelighet og bedre forutsigbar kjøretid. Dette gjelder både for persontransport og næringstransport. Beboere i de aktuelle områdene vil dessuten kunne få et bedre miljø. De vil også kunne sikres en bedre alternativ transport gjennom et bedret kollektivtilbud. De fordelingsmessige konsekvenser vil avhenge av situasjonen i de ulike områdene og av den konkrete utforming av vegprisingssystemet. Departementet mener derfor at fordelingsmessige konsekvenser må vurderes i hvert enkelt tilfelle og at det bør tas sikte på å redusere uheldige fordelingsvirkninger i hovedsak gjennom utformingen av det konkrete system.

Et vegprisingssystem vil kunne utformes på mange måter. Utformingen vil påvirke i hvor stor grad de ønskede virkninger oppnås. Jo mer effektivt et system utformes, desto mer komplisert og dyrt vil systemet kunne være i drift. Kostnadene vil derfor avhenge av hvor omfattende og avansert systemet er. Til sammenlikning utgjør driftskostnadene ved bompengeprosjekter gjennomsnittlig om lag 10 pst. av bompengeinntektene.

Kostnader ved etablering og drift av vegprisingssystemet skal dekkes av inntektene som kreves inn gjennom vegprising. Nettoinntektene fra ordningen skal fordeles mellom berørte myndigheter. Innføring av vegprising kan også på lang sikt medføre innsparinger i form av lavere kostnader til vedlikehold av det vegnettet der det skjer en eventuell nedgang/fordeling av trafikk og gjennom en forskyvning av behovet for ny vegkapasitet.

Departementet foreslår at kommunale og fylkeskommunale inntekter fra vegprising overføres direkte fra innkrevingsselskapet til kommuneregnskapet. Departementet mener at dette vil bidra til at lokale myndigheter ønsker å ta virkemiddelet i bruk og anser dette også som en god løsning praktisk sett. Den kommunale og fylkeskommunale andelenav nettoinntektene vil dermed ikke inngå i statsbudsjettet og heller ikke regnes med i det årlige kommunaløkonomiske opplegget.

Den statlige andelen av inntektene og motsvarende utgifter vil inngå i statsbudsjettet (bruttobudsjettering), og føres på egne kapitler/poster. Behandlingen av vegprising i de årlige budsjettproposisjonene vil ta utgangspunkt i Stortingets behandling av de aktuelle vegprisingsproposisjonene og de avtaler mellom partene som følger av proposisjonene.

Gjennom det foreliggende forslaget til vegprisingshjemmel vil rutinene for vegprisingsordningene få sterke likhetstrekk med den gjeldende bompengeordningen. Det vil derfor være naturlig å bygge videre på den kunnskap og kompetanse som allerede foreligger.