1 Hovedinnholdet i proposisjonen (sammendrag)

Proposisjonen inneholder forslag til opphevelse av forkjøpsretten, jf. konsesjonsloven § 2.

Den inneholder dessuten forslag til endringer i boplikten etter konsesjonsloven og odelsloven, samt forslag til endrede arealgrenser i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 og odelsloven § 2 første ledd.

I kapittel 2 i proposisjonen har en gjort nærmere rede for arbeidet med lovendringene. Kapitlet inneholder en generell gjennomgang av innspillene fra høringsinstansene, og en kort redegjørelse for den planlagte fremdriften i lovarbeidet etter Stortingets behandling av endringene. Kapittel 3 inneholder en kort gjennomgang av gjeldende rett. Kapitlet inneholder dessuten statistikk og tallmateriale som gjelder de temaene endringsforslagene knytter seg til.

En har gått nærmere inn på behovet for endring og høringsinstansenes merknader til forslagene i kapittel 4 som også inneholder departementets generelle merknader til lovutkastet. Høringsinstansene har i hovedsak sluttet seg til forslagene.

Departementet foreslår følgende:

Forkjøpsretten oppheves i sin helhet. Forslaget er tidligere fremmet i St.meld.nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Næringskomiteen sluttet seg da til forslaget. Forslaget er deretter sendt på høring, og et stort flertall av høringsinstansene tilrår at forkjøpsretten oppheves. I samsvar med Næringskomiteens innstilling, og i samsvar med uttalelsene fra høringsinstansene, foreslår departementet videre en styrking av mulighetene for å avslå konsesjon med sikte på å ivareta hensynet til en samfunnsmessig utvikling i bruksstrukturen. Konsesjonslovens mål for bruksstruktur blir i samsvar med jordlovens formålsbestemmelse.

I St.meld.nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble det lagt vekt på at hensynet til bosetting skulle ivaretas på en bedre måte gjennom endringer i eksisterende virkemidler. Meldingen inneholdt tre ulike forslag til endringer i forbindelse med boplikt på landbrukseiendom. Ett forslag gjaldt konsesjonslovens formålsbestemmelse, ett gjaldt innholdet i det å bo, og ett forslag gjaldt vilkårene for å gi fritak fra lovbestemt boplikt. Næringskomiteen sluttet seg til disse forslagene. Flertallet av kommunene og også landbrukets egne organisasjoner har i høringsrunden gitt uttrykk for at boplikten bør skjerpes.

Departementets lovutkast er på denne bakgrunn utformet med det for øye å bidra til at eksisterende regler samlet kan gi rammer for noe strengere håndheving av reglene om boplikt. I lovutkastet foreslår en at hensynet til bosetting uttrykkelig nevnes i konsesjonslovens formålsbestemmelse. Videre foreslår en at innholdet i boplikten blir positivt lovregulert. Forslaget er primært av betydning hvor det foreligger tvil om boplikten er oppfylt. Departementet mener at forslagene om å lovregulere innholdet i boplikten vil kunne føre til færre tilfeller hvor det er tvil om boplikten er oppfylt. Dette vil skape klarhet for ny eier samtidig som det vil lette forvaltningens arbeid med oppfølgingen. Departementet foreslår at innholdet i boplikten nå som før må bygge på at eieren reelt sett er bosatt på eiendommen. Eieren anses som bosatt på eiendommen dersom han både er registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen, og over tid overnatter på eiendommen mer enn 70 % av nettene. Departementet foreslår at det gjøres særlig unntak fra kravet til overnattinger for pendlere. Ut over dette inneholder lovutkastet et forslag til endring av kriteriene ved søknad om fritak fra boplikt. Departementet foreslår at det ved avveiningene av om fritak skal gis, skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen. Det skal også legges særlig vekt på søkerens livssituasjon. De to momentene er også etter gjeldende praksis relevante ved avgjørelsen. Hensynet til bosettingen får imidlertid større vekt dersom loven endres i samsvar med departementets lovutkast. Det skal fortsatt også legges særlig vekt på søkerens tilknytning til eiendommen.

I St.meld.nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble det også fremsatt forslag om endringer i arealgrensene i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 og odelsloven § 2. I den forbindelse la en vekt på at de fleste av dagens små bruk har hatt en synkende betydning som arbeidsplass for næringsutøveren. For disse små enhetene er det funksjonen som boplass som er av størst samfunnsmessig og privat betydning. Forslaget innebar at arealgrensen for odlingsjord, jf. odelsloven § 2, skulle økes fra 10 til 15 dekar jordbruksareal. Samtidig foreslo en at arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom, jf. konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2, ble økt fra 5 til 15 dekar. Under stortingsbehandlingen la Næringskomiteens flertall til grunn at disse grensene skulle trekkes ved 20 dekar etter begge de to bestemmelsene. Komiteen forutsatte at heving av arealgrensene ville kunne føre til økt omsetning av eiendom under grensene. Det ble antatt at dette igjen ville kunne føre til at det totalt sett ble økt bosetting på disse eiendommene.

Ønsket om å heve arealgrensen i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 ble begrunnet ut fra hensyn som knytter seg til landbrukseiendom. Bestemmelsen er imidlertid generell, og departementet har i lovutkastet og i høringsbrevet som ligger til grunn for dette, foreslått at endringen av arealgrensen også bør gjelde erverv av eiendom til annet enn landbruksformål, og at grensen i alle tilfeller avgrenses til eiendom med et totalareal ikke større enn 20 dekar. Departementet viser i den forbindelse til Næringslovutvalgets forslag til heving av arealgrensene for bolig- og næringseiendom som ble sendt på omfattende og bred høring i 1995. Næringslovutvalgets forslag forutsatte at konsesjonsfriheten ble betinget av at eiendommen var regulert i plan etter plan- og bygningsloven, og synes å forutsette samsvar mellom erververens formål med ervervet og planformålet. Landbruksdepartementet har kommet til at et slikt tilleggskrav ville være for strengt. For å forene de hensyn som plansystemet og konsesjonsloven skal ivareta, mener departementet det er tilstrekkelig å sikre at erververen ikke nytter eiendommen i strid med de planer som gjelder for eiendommen. Departementets forslag til tilleggskrav forutsetter etter dette at erververen ikke foretar bruksendring som er i strid med reguleringsplan for eiendommen. Ved erverv av eiendom som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til landbruks-, natur- og friområde foreslår departementet at tilleggsvilkåret også knyttes til bruk i samsvar med slik plan. Ved erverv av eiendom med jordbruksareal foreslås det at det stilles som vilkår for konsesjonfrihet at eiendommens jordbruksareal skal holdes i hevd, jf. jordloven § 8.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene er utformet med sikte på at endringene skal få virkning så fort som mulig.

Det er gitt særlige merknader til de enkelte bestemmelsene i endringsforslagene i kapittel 5.

Kapittel 6 inneholder en redegjørelse for økonomiske og administrative konsekvenser av endringsforslagene.

Lovutkastet er tatt inn etter kapittel 6. Vedlegg 1 inneholder en kort redegjørelse for danske regler.