1 Danske regler om boplikt på landbrukseiendom
I 1973 ble det innført regler om boplikt for dem som overtok landbrukseiendom i Danmark. Formålet med boplikten var først og fremst at en i samsvar med tradisjonell jordpolitikk ønsket å unngå etablering av «fjerneje» til landbrukseiendom 1. Reglene har blant annet sammenheng med et ønske om å hindre oppkjøp fra borgere bosatt i EØS-land. I nyere tid er boplikten dessuten begrunnet ut fra et ønske om å sikre befolkningsgrunnlaget i landdistriktene og trivselen på landet.
Boplikten er som i Norge en personlig plikt. Innholdet i boplikten er fastsatt i landbruksloven § 18 b. Eieren eller forpakteren av eiendommen skal ha fast og varig bosted på eiendommen. Eiendommen skal dessuten tjene som hovedbolig i skattemessige forstand 2. Boplikten etter §§ 16-19 er fastsatt til 8 år 3 for personer som overtar landbrukseiendom. Den som driver eiendommen har etter denne tiden boplikt på eiendommen, men uten tidsavgrensning. Plikten gjelder enten eiendommen senere blir drevet av en forpakter eller av eieren selv 4.
Innholdet i boplikten er tolket restriktivt både av Landbruksministeriet, ombudsmannen og rettsapparatet. Kravet om fast og varig opphold blir ikke utmålt i et bestemt antall overnattinger hver uke. Det kreves regelmessige hverdagsovernattinger, ikke bare overnatting i helger eller ferier. Det avgjørende for om kravet til slike overnattinger er oppfylt er grunnen til fraværet fra eiendommen. En vurderer blant annet om fraværet er en fast, tilbakevendende situasjon 5. Det går ikke fram av loven hva det legges vekt på dersom det oppstår tvil om boplikten er oppfylt. I praksis knytter denne avveiningen seg til en konkret vurdering av hele livssituasjonen; hvor eieren overnatter, hvor familien bor, om han har eiendelene sine på eiendommen, og om det blir ført en normal husholdning der. Ved nybygg skal bolighus på landbrukseiendom ha en grunnflate på minst 120m. Er det oppførte bolighuset mindre enn dette, er det en indikasjon på at boplikten ikke er oppfylt. Det samme gjelder om eieren ikke har tilfredsstillende kjøkken, bad eller toalettfasiliteter 6.
Boplikten kan oppfylles på den eiendommen som blir overtatt eller på en annen eiendom erververen eller ektefellen hans eier eller er medeier i fra før. Erververen kan ikke oppfylle boplikten på en eiendom som han leier. Loven krever ikke at erververen skal bo i hovedhuset på gården. Boplikten på eiendommen kan for eksempel oppfylles i en annen bolig på eiendommen, men bosettingen må i alle fall skje i bolighus innen en avstand langs veg fra tunet på maksimalt 2 kilometer 7.
Boplikten er ikke knyttet til den avkastningen eiendommen kan gi 8. Det er for eksempel ikke lagt til grunn en lempeligere boplikt der eiendommen i hovedsak består av beitemark eller fredet skog. Boplikten er bare knyttet til om eigendommen ligger i landsone og er registrert med landbruksplikt. Boplikten gjelder etter dette eiendom over 20 dekar som ligger i område som er regulert til landbruk.
Fotnoter
Se landbrugs- og fiskeriudvalgets betenkning av 16.11.73
§ 18 b Stk. 1 lyder: «Den, der har bopælspligt på en ejendom efter loven, skal have fast og varig bopæl på den pågældende ejendom, der samtidig skal tjene som hovedbopæl i skattemæssig forstand. Landbrugsministeren fastsætter efter forhandling med landbrugsorganisationerne nærmere regler om kravet til fast og varig bopæl.»
Jf. Bekendtgørelse nr 770 af 24. august 1994 om uddannelseskrav og bopælskrav m.v. i henhold til landbrugsloven § 3 Stk 2 lyder: «Kravet om fast bopæl i lovens §§ 16-17a og 18a stk. 2, skal opfyldes af en erhverver i mindst 8 år fra det tidspunkt, hvor forpligtelsen indtræder, jf. dog § 6. Bestemmelsen finder tilsvarende anvendelse ved supplering af en landbrugsejendom, jf. lovens § 13. Bopælskravet kan opfyldes på en anden landbrugsejendom, som ejeren eller dennes ægtefelle er ejer af eller medejer af. Efter udløbet af 8-årsfristen kan bopælspligten på ejendommen opfyldes af den der som forpagter driver ejendommen eller som bestyrer varetager ejendommens drift for ejerens eller forpagterens regning, jf. lovens § 7, stk 4.
Dette følger av landbrukslova § 7 stk. 4 første setning som lyder: Den, der som ejer eller forpagter driver ejendommen eller som bestyrer varetager eiendommens drift for ejerens eller forpagterens regning skal have fast bopæl på ejendommen, jf. § 18 b.
I dom av 1.5.96 fra Østre Landsret la retten til grunn at erververen av en landbrukseiendom ikke oppfylte boplikten selv om hun oppholdt seg på eiendommen i 203 dagar i 1994 og 218 dagar i 1995. Retten viste til at hun i lange og sammenhengende perioder uten særlig grunn ikke hadde oppholdt seg på eiendommen. Ektefellen hennes drev egen virksomhet i USA.
I en avgjørelse i Landbrugsministeriets 2.4.90 var boplikten ikke oppfylt. Landbrukseiendommen var registrert med en bolig på 104 m . Eieren delte huset med en annen. Kommunen mente at ca. 90m var utleid. Eieren hevdet at han selv disponerte en loftsleilighet på 50m med adgang til kjøkken og bad.
Landbruksloven § 7 stk. 1.
Jf Strukturdirektoratet sitt skriv av 29.6.95 om dispensasjon fra boplikt.