3 Forslagene og begrunnelsen for disse
3.1 Forvaltningen av statens driftstilskudd
Bakgrunnen for forslaget er at den langvarige praksis som eksisterer i dag med at kommunene forvalter det statlige tilskuddet til alle barnehager, aldri har vært pålagt kommunen gjennom lov. Den nye kommuneloven inneholder bestemmelser om kommunenes plikt til å kontrollere forvaltning og ressursbruk i egne virksomheter. I tillegg har Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt særskilte forskrifter om kommunens budsjettering og regnskapsføring. Det er ønskelig og nødvendig å sikre et tilsvarende hjemmelsgrunnlag for forvaltningen av statlige tilskudd til private barnehager. Bestemmelsene i statens nye økonomireglement gir regler for statlige myndigheters forvaltning av og tilsyn med tilskudd. Fylkesmannen har denne oppgaven når det gjelder statens tilskudd til alle barnehager i kommunen samlet. Det er imidlertid ikke ønskelig eller praktisk at fylkesmannen skal tildele tilskudd direkte til de private barnehagene. Kommunene må fremdeles ha denne forvaltningsoppgaven, og dette bør fremgå tydelig av loven.
Verken kommuneloven eller det nye økonomireglementet hjemler en plikt for kommunen til å forvalte de statlige tilskuddene til private barnehager. Dersom enkelte kommuner nekter å fortsette med forvaltning av tilskuddene til de private barnehagene, kan de ikke pålegges dette ut fra dagens regelverk. Kommunene kan med rette vise til legalitetsprinsippets krav om at bestemmelser som pålegger selvstendige rettssubjekter plikter eller griper inn i eksisterende rettigheter, som hovedregel skal gis av Stortinget gjennom lov. Kommunene er selvstendige rettssubjekter. Det kreves derfor hjemmel i lov for å pålegge kommunene en plikt til å forvalte statens tilskudd til private barnehager. Videre underbygger kommunelovens prinsipp om rett til selvstyre der ikke annet er fastsatt i lov, nødvendigheten av at forvaltningsarbeidet fastsettes i lovs form. I tillegg inneholder Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre, bestemmelser om at forhold som vedrørerer det kommunale selvstyre skal lov- eller grunnlovsfestes.
3.2 Tilsyn og kontroll med statens driftstilskudd.
Barnehageloven § 10 hjemler kommunens og fylkesmannens generelle plikt til å føre tilsyn med alle barnehager. Bestemmelsen omtaler ikke direkte at tilsynet også gjelder de statlige tilskuddene. Dette bør klargjøres ved at det tas inn et tillegg i dagens bestemmelse der tilsynet med de statlige tilskuddene omtales direkte. Legalitetsprinsippets krav som omtalt i 3.1, gjør seg også gjeldende på dette området.
Bakgrunnen for dette forslaget er at det fra både kommuner og private barnehageeiere er blitt reist tvil om dagens tilsynsbestemmelse er dekkende også for tilsynet med de statlige tilskuddene. Flere kommuner har påpekt overfor departementet at de har opplevd tilfeller der kommunen har hatt problemer med å innhente de nødvendige opplysninger fra den private barnehageeier for å føre kontroll med tilskuddene. Private barnehageeiere har på sin side stilt spørsmål ved holdbarheten i dagens § 10 i barnehageloven når det gjelder å måtte utlevere opplysninger angående bruken av statens tilskudd. Datatilsynet har vært kontaktet og har under tvil sagt seg enig i at dagens § 10 i barnehageloven gir grunnlag for å innhente nødvendige opplysninger i forhold til å føre kontroll med de statlige tilskuddene. Datatilsynet har imidlertid anbefalt departementet å skaffe seg en klar hjemmel slik at enhver misforståelse kan unngås.
Når det gjelder presiseringen i barnehageloven § 10 vil denne bare omfatte de private barnehagene. For de kommunale barnehagene er kravene til internt tilsyn og kontroll hjemlet i kommuneloven. Det vises til kommuneloven kap. 10 om tilsyn og kontroll, nærmere bestemt til § 60 om pålegg om revisjonsordning og særskilt kontrollutvalg. Disse reglene, sammen med statens nye økonomireglement, sikrer en betryggende tilsynsordning med bruken av statens driftstilskudd til kommunale barnehager. Det er derfor ikke nødvendig å foreslå en klargjøring av tilsyn og kontroll med statlige driftstilskudd til kommunale barnehager i barnehageloven. Dette vil kun være en unødvendig dobbelthjemling. Slike regler finnes heller ikke på andre lovområder der staten gir øremerkede tilskudd til kommunesektoren.
Når det gjelder tilsyn og kontroll med statens driftstilskudd til de private barnehagene, er dette i dag mangelfullt og uklart. Omlag 40 prosent av statens totale ramme til driftstilskudd overføres i dag via kommunene til private barnehageeiere. Tilveksten av private barnehageplasser er større enn tilveksten av kommunale plasser. Det er nødvendig å sikre like gode kontrollrutiner overfor de private barnehagene som overfor de kommunale barnehagene. Forslaget om å innføre et tillegg i § 10 i barnehageloven har sin bakgrunn i at de private barnehagene på denne måten underlegges de samme rapportering- og kontrollsystemer som de kommunale. Dette vil også være overensstemmende med barnehagelovens bestemmelser forøvrig som ikke skiller mellom private og kommunale barnehager.
3.3 Forskriftshjemmel
Det vil være behov for nærmere regler om tilsyn med statlige tilskudd i form av forskrift. Forskriftene vil ta utgangspunkt i de regler som gjelder for kommunal virksomhet når det gjelder tilsyn med statlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet ønsker å sikre at det på området tilsyn med statlige driftstilskudd, også stilles tilsvarende krav til tilsynet med de private virksomhetene som med de kommunale.