1 Hovedinnholdet i forslaget

Barne- og familiedepartementet legger med dette fram forslag til ny lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). Loven dekker i det vesentlige samme område som gjeldende angrefristlov (lov 24. mars 1972 nr. 11), som den foreslås å avløse, jf. nærmere omtale under kapittel 2. Loven gjennomfører store deler av et EU-direktiv om fjernsalg, som er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet har gjennomføringsfrist 4. juni 2000.

Formålet med loven er å sikre at forbrukeren får relevant og nødvendig informasjon ved enkelte særlige salgssituasjoner. Det som kjennetegner disse salgssituasjonene sammenlignet med ordinært butikksalg, er at forbrukeren ikke kan se varen eller danne seg et inntrykk av tjenesten, at forbrukeren uventet utsettes for en salgssituasjon i sitt hjem eller på gaten, eller at salgsmetodene som brukes er særlig påtrengende. Formålet er videre å gi forbrukeren betenkningstid ved at forbrukeren gis rett til å gå fra avtalen i 14 dager (angrerett).

Loven foreslås å gjelde ved salg utenfor fast utsalgssted og ved fjernsalg. Eksempler på salg utenfor fast utsalgssted er gatesalg, messesalg, oppsøkende dørsalg og «homeparties». Fjernsalg er salg ved bruk av fjernkommunikasjon, f.eks. TV, telefaks, Internett og telefon, forutsatt at selgeren eller tjenesteyteren har lagt til rette for inngåelse av avtaler på denne måten og oppfordret til slik avtaleinngåelse, gjennom annonser eller annen markedsføring. Eksempler på fjernsalg er postordrehandel, herunder internetthandel, TV-shopping og telefonsalg.

Lovforslaget gjelder for avtaler både om varer og tjenester.Avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom, er unntatt. Leie av fast eiendom er omfattet av loven, mens andre rettigheter i fast eiendom er unntatt. For avtaler om kjøp av tidsparter gjelder regler i tidspartloven om informasjon og angrerett, og det foreslås derfor at loven ikke skal gjelde for salg av tidsparter.

Småkjøp for under kr 300 utenfor fast utsalgssted og kjøp fra automater og automatiserte forretningslokaler er unntatt. Det foreslås også unntak for de tradisjonelle auksjonene av for eksempel brukte gjenstander og kunst, mens internettauksjoner av nye ting o.l. er omfattet. Det foreslås at reglene om angrerett skal gjelde også ved inngåelse av avtaler om finansielle tjenester, som bank- og forsikringstjenester, men bare ved de mest aggressive salgsformene som telefonsalg og salg utenfor fast utsalgssted. For øvrige salgsformer, som internetthandel og ved avtaler som inngås per telefon på forbrukerens initiativ, anses reglene om adgangen til å komme løs fra avtalen ved oppsigelse o.l. i annet regelverk, som forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven, som tilstrekkelig. For alle salgsformer anses krav til forhåndsinformasjon og krav til avtalen bedre egnet for regulering i annen lovgivning. Avtaler om investeringstjenester foreslås helt unntatt fra loven, fordi det ville gi urimelige spekulasjonsmuligheter om det skulle være angrerett ved for eksempel kjøp av aksjer. Det foreslås dessuten en forskriftshjemmel som gir adgang til å unnta bestemte typer finansielle tjenester fra angreretten, eller gi særregler for disse.

Forslaget innebærer at det stilles krav om at selgeren eller tjenesteyteren før avtale inngås skal gi forbrukeren opplysninger om varens eller tjenestens viktigste egenskaper, pris og leveringskostnader, leveringstid og andre sentrale avtalevilkår.

I forbindelse med at det inngås, en konkret avtale, skal forbrukeren motta disse opplysningene, samt en del andre opplysninger, herunder om utøvelse av angreretten og bekreftelse av hva som er bestilt. Opplysningene skal gis skriftlig på papir eller annet varig medium, f.eks. e-post. Dersom forbrukeren allerede har mottatt opplysningene på denne måten, er det ikke nødvendig å gi dem en gang til. Ordrebekreftelse og visse andre opplysninger må likevel alltid gis etter avtaleinngåelse. Disse reglene vil i praksis suppleres av generelle regler i markedsføringsloven, og i spesiallover som stiller krav til informasjon og avtaleinngåelse, f.eks. den nye finansavtaleloven.

Det foreslås at forbrukeren som hovedregel gis rett til å gå fra avtaler som omfattes av loven (angrerett) i 14 dager. Ved kjøp av varer løper fristen som hovedregel fra forbrukeren har mottatt varen, forutsatt at selgeren har oppfylt opplysningsplikten på foreskreven måte. For tjenester er hovedregelen at fristen løper fra forbrukeren har mottatt opplysninger som kreves etter loven på foreskreven måte. Dersom selgeren eller tjenesteyteren ikke oppfyller vilkårene, løper fristen likevel maksimalt 3 måneder, men inntil ett år dersom det er opplysningene om angreretten som mangler. Det foreslås en hjemmel om opplysningsplikten, som blant annet gir adgang til å fastsette at opplysningene om angreretten skal gis på bestemte formularer (angrefristskjema).

Det foreslås et unntak fra angreretten for spille- og lotteritjenester. Et annet viktig unntak gjelder såkalte reservasjonstjenester, der det ved avtaleinngåelsen fastsettes at tjenesten skal leveres på et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom. Typiske eksempler er avtaler om transporttjenester, restaurant- og cateringtjenester, innkvarteringstjenester og kjøp av billetter til kultur-, sports- og underholdningsarrangementer. Disse unntakene gjelder bare for annet fjernsalg enn telefonsalg. Ved telefonsalg og salg utenfor fast utsalgssted har forbrukeren angrerett, også for disse tjenestene.

En rekke av unntakene og særreglene ovenfor er begrenset til å gjelde annet fjernsalg enn telefonsalg. Telefonsalg anses som en særlig pågående salgsform, sammenlignet med annet fjernsalg, f.eks. der forbrukeren oppsøker en internettside. Telefonsalg behandles derfor etter forslaget i mange tilfeller likt med andre til dels aggressive salgsformer som dørsalg, gatesalg og annet salg utenfor fast utsalgssted.

Ved salg av lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogrammer kan selgeren ved annet fjernsalg enn telefonsalg forsegle varen, med den virkning at angreretten bortfaller dersom forbrukeren bryter forseglingen.

Det er også foreslått unntak for varer som forringes raskt fysisk, som avskårne blomster og mat, og varer der selve leveringen har medført at de ikke kan leveres tilbake, f.eks. fyringsolje som leveres på tank i forbrukerens hjem.

Forbrukeren plikter å ta hånd om mottatte varer på en forsvarlig måte. Lovforslaget inneholder en bestemmelse som innebærer at angreretten tapes dersom tingen ikke kan leveres tilbake i samme stand og mengde og dette skyldes mangel på tilbørlig omsorg eller forbrukerens uaktsomhet.

Forslaget inneholder regler om hvordan melding om bruk av angreretten skal gis, om fristberegning, og om virkningene av at angreretten benyttes. Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har levert, må det skje et etteroppgjør. Dette oppgjøret er nærmere regulert gjennom bestemmelser om bl.a. hvordan tilbakelevering skal skje, hvem som skal bære returkostnadene og hvem som skal levere tilbake først. For varer som skal tilvirkes eller tilpasses spesielt for forbrukeren og for tjenesteytelser, er det en særregel for avtaler som inngås ved annet fjernsalg enn telefonsalg. Ved slike avtaler er det adgang til å avtale at arbeidet skal påbegynnes før utløpet av angrefristen, med den virkning at forbrukeren ved bruk av angreretten likevel må betale for arbeidet som er utført og materialene som er brukt. Angreretten gjelder da i praksis bare for den delen av ytelsen som gjenstår på det tidspunktet angreretten benyttes.

Regler i kjøpsloven, særlover for visse varer og tjenester og alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, vil fortsatt måtte legges til grunn når det gjelder spørsmål om mangler, forsinkelser og andre sider ved partenes rettigheter og plikter. Lovforslaget inneholder imidlertid en særregel om leveringstidspunkt. Etter forslaget har forbrukeren dessuten krav på å motta varsel dersom varen eller tjenesten ikke kan leveres. Det er også fastsatt at selger må tilbakebetale eventuelt forskuddsinnbetalte beløp snarest mulig, og senest innen 14 dager, dersom forbrukeren hever avtalen.

De største forskjellene i lovforslaget sammenlignet med gjeldende angrefristlov vil være:

• lovfestet krav om at selgeren eller tjenesteyteren skal gi sentrale opplysninger før avtaleinngåelse, samt at disse opplysningene og bekreftelse på hva som er bestilt, skal gis til forbrukeren på papir eller annet varig medium etter avtaleinngåelse, dersom de ikke allerede er gitt på denne måten

• at angreretten utvides fra 10 til 14 dager

• at bruk av angreretten medfører at visse tilknyttede kredittavtaler skal oppheves

• mer nyanserte regler for ulike måter å inngå avtale på og for ulike produkter

• regler som gir forbrukeren rett til varsel dersom bestilte varer eller tjenester ikke kan leveres, og rett til tilbakebetaling innen 14 dager dersom avtalen heves

De viktigste forskjellene i lovforslaget sammenlignet med det som følger av EU-direktivene om dørsalg og om fjernsalg, vil være:

• at loven i tillegg til avtaler som kommer i stand ved uoppfordret besøk i forbrukerens hjem eller arbeidsplass og salgsutflukter (som etter dørsalgsdirektivet), også omfatter salg på messer, på gaten og på annet sted utenfor fast utsalgssted (i likhet med det som gjelder etter dagens angrefristlov)

• at krav til forhåndsinformasjon og «skriftlig» informasjon innføres ikke bare for fjernsalg, men også for salg utenfor fast utsalgssted, (selv om dørsalgsdirektivet ikke har noen slike bestemmelser)

• at angreretten er 14 kalenderdager, i stedet for 7 dager (som etter dørsalgsdirektivet) eller 7 virkedager (som etter fjernsalgsdirektivet, og som vil si 9-14 kalenderdager)

Det foreslås at loven gis en ny benevnelse: Lov om angrerett og opplysningsplikt mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. Kortformen endres videre fra «angrefristloven» til «angrerettloven». Ved å bruke benevnelsen «angrerettloven» vil utvidelsen av forbrukerens rettigheter understrekes.