4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forbrukerombudet fører allerede i dag tilsyn etter markedsføringsloven med markedsføring og avtalevilkår ved salgsformer som omfattes av lovforslaget. Dersom Forbrukerombudet skulle se behov for å prioritere tilsyn på dette området i forbindelse med vedtakelse av den nye loven, vil det kunne føre til økt arbeidsmengde. På den annen side vil en konkretisering av aktørenes rettigheter og plikter kunne lette håndhevingen.
Det foreslås at Forbrukertvistutvalget (FTU) fortsatt skal behandle klager etter angrerettloven. Lovforslaget har imidlertid et noe videre virkeområde enn gjeldende angrefristlov, samtidig som en ny lov reiser nye tolkningsspørsmål. Dette kan medføre at utvalget må behandle flere saker enn hva som er tilfelle i dag.
I likhet med det som gjelder for FTU vil også Forbrukerrådet trolig merke økt pågang i forbindelse med en ny lov med nye problemstillinger og behov for informasjon. Forbrukerkontorenes behandling av klager fra publikum må som i dag prioriteres foran andre saker, ettersom behandling av saker som faller inn under FTUs kompetanseområde er en lovpålagt oppgave. I og med at virkeområdet utvides, må det forventes at antallet slike saker vil øke.
Forbrukertvistutvalgets leder, Trygve Bergsåker, er positiv til at FTU er foreslått som tvisteløsningsorgan, men forutsetter at departementet kommer tilbake med forslag om økte ressurser til FTU dersom omfanget av saker etter den nye loven medfører behov for det.
Norges Kvinne- og Familieforbund uttaler:
«Siden avtale om kjøp av varer og tjenester nå kan gjøres over landegrenser ved hjelp av Internett, ser vi behovet for en styrking av Forbrukerrådets kapasitet til å behandle og informere om de faktiske forhold som er på verdensmarkedet. Vi tenker her spesielt på problemene ved kjøp av feriehus/timeshare-kontrakter med useriøse firma i Syden.»
Departementet vil følge utviklingen etter at den nye loven er trådt i kraft, og vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet om økte ressurser dersom oppgavene med informasjon om regelverket, tilsyn og håndheving, samt bistand til forbrukerne ved konkrete tvister og behandling av saker i FTU ikke lar seg løse på en tilfredsstillende måte innenfor dagens rammer.
For selgere og tjenesteytere vil særlig bestemmelsene om opplysningsplikt og krav til at forbrukeren skal motta avtalen ved skriftlig meddelelse eller på annet varig medium kunne medføre økte kostnader, avhengig av hvilken praksis de følger i dag. Som tidligere påpekt følger en del av kravene allerede i dag av markedsføringsloven. En del av reglene er også nedfelt i bransjenormer. Etter departementets oppfatning vil etterlevelse av opplysningsplikten dessuten i stor utstrekning kunne bidra til at behovet for å bruke angreretten reduseres.