4 Departementets vurderinger

4.1 Kastrering av gris utført av veterinær ved bruk av bedøvelse

Departementet har kommet til at en maksimumsalder på 4 uker vil være det mest hensiktsmessige. En slik aldersgrense vil medføre at man fortsatt vil kunne dra nytte av de fordeler som ligger i den evne til sårhelning som finnes hos grisen når den ikke har oppnådd høyere alder. Grisen vil i tillegg ha opparbeidet tilstrekkelig immunforsvar. Samtidig vil en slik aldersgrense medføre at veterinæren har mulighet for å kastrere flere kull samtidig, noe som igjen vil medføre reduserte omkostninger for dyreeier.

Departementet støtter også de vurderinger som er gjort når det gjelder å utvikle en anbefalt metode for kastreringen. Norges veterinærhøgskole har arbeidet med å utvikle en slik metode. Departementet vil ta kontakt med NVH for at arbeidet med å utvikle metoden kan fullføres.

4.2 Forbud mot kastrering av gris

Tidspunktet for når et forbud mot kastrering av gris lar seg gjennomføre, må etter departementets mening ta utgangspunkt i de fakta og de kunnskaper som er tilgjengelige og som næringen og NILF redegjør for. De helt avgjørende faktorene for å kunne innføre at forbud, er etter departementets mening for det første å ha metoder for å kunne sortere ut gris med avvikende smak/lukt, slik at disse ikke kommer på markedet, og for det andre å finne alternative metoder for anvendelse av disse slaktene som er økonomisk akseptable.

Departementet vil vise til den betydelige usikkerheten det er omkring den relative betydningen av skatol og androstenon som årsak til rånelukt/-smak. Det er imidlertid omfattende undersøkelser, også fra vårt land, som viser at androstenon er av betydning. Mens det for skatol som nevnt, er mulig å påvirke konsentrasjonen i fettvevet ved en bedring av miljø, hygiene og fôring, er dette ikke mulig for androstenon. Det generelle androstenonnivå hos kjønnsmodne griser i en populasjon, kan bare reduseres ved avl.

Departementet mener utfra de innhentede opplysninger, at så lenge det ikke finnes anvendbare metoder for påvisning av androstenon på slaktelinjen, vil mengden slakt med rånelukt/-smak som slippes på markedet ved et kastreringsforbud, være så stort at dette vil få svært uheldige konsekvenser både for næringen og for forbrukerne.

Når anvendbar metodikk foreligger, vil næringen stå overfor et annet problem, nemlig å finne anvendelse for det utsorterte slaktet. Mengden slakt som utsorteres vil langt overstige det volum som det kan finnes anvendelse for i norsk produksjon. En begrenset del av kjøttet vil kunne eksporteres, men til meget lave priser. En del av kostnadene må veies opp mot de agronomiske og økonomiske fordeler som hanngrisproduksjonen gir.

Med den frasorteringsprosenten som er skissert ovenfor, er det etter departementets mening et klart behov for ytterligere forskning omkring avl og miljø, som kan redusere innholdet av skatol og androstenon, før det kan innføres et forbud mot kastrering av gris. Denne forskningen bør intensiveres og foregå parallelt med utvikling av metoder for å frasortere kjøtt på slaktelinjen, slik at det vil være mulig å innføre et forbud mot kastrering av gris så snart som mulig.