4 Bekreftet avskrift av mortifiserte dokumenter

4.1 Forslaget i høringsnotatet

Det følger av mortifikasjonsloven § 12 første ledd at hvis et tinglyst eller registrert dokument blir mortifisert, kan det erstattes av en bekreftet avskrift hvis dommeren gir påskrift på avskriften om dette. Ettersom domstolen ikke lenger vil ha tinglysingsarkivene etter overføringen av tinglysingen til Statens kartverk, ble det i høringsnotatet reist spørsmål om oppgaven med å utstede slike bekreftede avskrifter av mortifiserte tinglyste pantedokumenter bør overføres fra domstolen til de respektive registermyndighetene. I høringsnotatet punkt 4.2 s. 8 heter det:

«Ettersom domstolen ikke lenger vil ha tinglysingsarkivene etter overføringen av tinglysingen til Statens kartverk, synes det som at oppgaven med å utstede slike bekreftede avskrifter bør overføres fra domstolen til de respektive registermyndighetene.

På den annen side vil avskrifter av de dokumenter som kreves mortifisert, som oftest bli lagt fram for domstolen i forbindelse med mortifikasjonssaken, jf. mortifikasjonsloven § 6 første ledd annet punktum. Dermed kan man se det som et naturlig ledd i behandlingen av mortifikasjonssaker at domstolen beholder oppgaven med å utstede bekreftede avskrifter.

Departementet finner likevel at de beste grunner taler for å overføre denne oppgaven til registermyndigheten. Det foreslås derfor å endre mortifikasjonsloven § 12 i samsvar med dette. (...)»

4.2 Høringsinstansenes syn

Av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, får forslaget i høringsnotatet støtte fra Oslo byfogdembete og Skipsregistrene. Nærings- og handelsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen går imot forslaget.

Nærings- og handelsdepartementet uttaler:

«(...) Nærings- og handelsdepartementet mener dette forslaget vil gi en tyngre rutine for brukerne. Som påpekt i høringsnotatet skal den som begjærer dokumentet mortifisert, normalt legge fram en kopi eller avskrift av det. Vi mener det mest effektive, så vel for søkeren som for registermyndigheten, vil være at dommeren gir slik påtegning samtidig med at mortifikasjonsdom avsies. Den som begjærer mortifikasjonsdom avsagt og samtidig ber om en bekreftet avskrift av det mortifiserte dokumentet bør slippe å forholde seg til to ulike offentlige etater.»

Brønnøysundregistrene uttaler:

«Brønnøysundregistrene er av den oppfatning at det er den domstol som har behandlet mortifikasjonssaken som også bør få oppgaven med å utstede bekreftede avskrifter av mortifiserte dokumenter. En slik bekreftelse er etter vårt syn en naturlig del av tingrettens saksbehandling. Vi viser i den forbindelse til dagens praksis mellom Brønnøy tingrett og Løsøreregisteret, der påtegningen gjøres av retten. Den som krever mortifikasjon rekvirerer på forhånd en bekreftet kopi av dokumentet fra tinglysingsmyndigheten. Tjenesten er gebyrbelagt etter § 7 i Forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene. Den bekreftede kopien legges ved mortifikasjonsbegjæringen ved innsending til retten. Det anses som lite hensiktsmessig å henvise rekvirenten tilbake til tinglysingsmyndigheten for å få påskrift på dokumentet etter at retten har avsagt dom om mortifikasjon.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«Vi er ikke uten videre enige i dette forslaget, som vil gi en tyngre rutine for brukerne og øvrige involverte parter. Som påpekt i høringsnotatet skal den som begjærer dokumentet mortifisert, normalt framlegge en kopi eller avskrift av det. Det mest rasjonelle, så vel for søkeren som for registermyndigheten, er at dommeren gir slik påtegning samtidig med at mortifikasjonsdommen avsies. Den som begjærer mortifikasjonsdom avsagt og samtidig ber om en bekreftet avskrift av det mortifiserte dokumentet bør slippe å måtte foreta henvendelser til, og avvente flere saksbehandlingsprosedyrer fra, to ulike offentlige etater.»

Sparebankforeningen er heller ikke enig i forslaget og gir en lignende begrunnelse som Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Brønnøy tingrett gir uttrykk for at forslaget fra denne domstolens ståsted er uproblematisk, men viser samtidig til at domstolen og Løsøreregisteret i dag har etablert en hensiktsmessig praksis som går ut på at den som krever mortifikasjon, på forhånd innhenter en avskrift fra registermyndigheten, som påføres rettens attest når mortifikasjonsdom er avsagt. Statens kartverk mener gode grunner taler for at domstolene skal beholde denne oppgaven, ved at den ses som en avslutning av søksmålet, men uttaler at kartverket ikke har noe imot å overta oppgaven. Kartverket gir videre uttrykk for at registermyndigheten bør gis kompetanse til å lage en bekreftet kopi ut fra de opplysninger som finnes i mortifikasjonssaken, i de tilfeller der den kopien som skal bekreftes, ikke finnes i panteboken.

Norges luftfartøyregister har ikke merknader til forslaget, men mener at ordlyden i mortifikasjonsloven § 12 bør endres for å klargjøre at bestemmelsen ikke bare omfatter pantedokumenter som gjelder fast eiendom, men også dem som gjelder andre panteobjekter.

4.3 Departementets vurdering

Departementet har kommet til at forslaget i høringsnotatet ikke bør følges opp. Departementet har lagt vekt på at flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at det fortsatt bør være en domstolsoppgave å utferdige bekreftet avskrift av tinglyste eller registrerte pantedokumenter.

Departementet ser at det kan være mest hensiktsmessig for de involverte parter at domstolen beholder denne oppgaven. Dette synes å gi en mer effektiv saksgang enn en løsning der det måtte foretas en henvendelse til registermyndigheten om bekreftet avskrift etter at mortifikasjonssaken for domstolen er avsluttet.

Departementet går på denne bakgrunn inn for at domstolen skal beholde oppgaven med å utferdige bekreftede avskrifter.

Når det gjelder merknadene fra Statens kartverk om at registermyndigheten bør gis kompetanse til å utferdige avskrifter i de tilfeller der det ikke foreligger noen kopi av det aktuelle dokumentet i panteboken, viser departementet til at et slikt dokument uansett kan slettes fra registeret etter § 12 annet ledd når det er mortifisert. Departementet ser derfor ikke behov for en nærmere regulering av dette. Når det gjelder merknadene fra Norges luftfartøyregister, viser departementet til at det allerede følger av mortifikasjonsloven § 12 første ledd annet punktum at regelen om bekreftet avskrift også gjelder for tinglyste eller registrerte pantedokumenter som gjelder andre panteobjekter enn fast eiendom.

Det foreslås etter dette ingen endring av mortifikasjonsloven § 12.