5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge opplysninger fra Domstoladministrasjonen viser domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA svingninger i antall mortifikasjonssaker fra år til år. I løpet av hele 2005 ble det behandlet 1315 mortifikasjonssaker, mens det i løpet av de 10 første månedene i 2006 ble behandlet 1276 saker. Av dette ble henholdsvis 84 og 71 saker behandlet av Brønnøy tingrett. I praksis gjaldt disse sakene krav om mortifikasjon av dokumenter tinglyst i Løsøreregisteret. Oslo skifterett og byskriverembete, nå Oslo byfogdembete, behandlet i samme tidsrom henholdsvis 226 og 247 mortifikasjonssaker.

Opplysningene fra Domstoladministrasjonen synes å gi grunn til å anta at det årlig er mellom 1000 og 1500 saker om mortifikasjon av dokumenter etter mortifikasjonsloven. De fleste sakene gjelder tinglyste pantedokumenter.

I høringsnotatet ble det gitt uttrykk for at belastningsmodellen som benyttes for domstolene, og som viser gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ulike sakstyper, viser at det tar ca. 2½ time å behandle en vanlig mortifikasjonssak. Dette er samlet tidsforbruk for både dommere og saksbehandlere. Legger man til grunn de tall for mortifikasjonssaker som er nevnt ovenfor, tilsier dette at det å legge sakene til Brønnøy tingrett betyr at Oslo byfogdembete mister oppgaver tilsvarende anslagsvis fire månedsverk, mens Brønnøy tingrett får tilført oppgaver tilsvarende anslagsvis to årsverk. For de øvrige domstolene vil endringen ikke slå nevneverdig ut på arbeidsbelastningen. I høringsnotatet ble det, basert på disse tallene, lagt til grunn at en samling av mortifikasjonssakene til Brønnøy tingrett ikke ville medføre at personalressurser trekkes inn fra noen domstol. Det ble imidlertid gitt uttrykk for at det kan være noe vanskelig å anslå det fremtidige antallet mortifikasjonssaker, da omfanget vil avhenge bl.a. av praksis knyttet til hvilke pantedokumenter som kreves mortifisert.

I høringsnotatet ble det videre lagt til grunn at det årlig blir mortifisert få pantedokumenter registrert i Skipsregistrene og Luftfartøyregisteret, og at en endring av vernetingsreglene derfor måtte antas å få liten betydning når det gjelder disse sakene.

Videre ble det gitt uttrykk for at Brønnøy tingrett vil få en ledig saksbehandlerkapasitet på omtrent ett årsverk når tinglysingen er overført til Statens kartverk. Ettersom nye oppgaver knyttet til mortifikasjon basert på dagens tall vil utgjøre to årsverk, ble det lagt til grunn at domstolen har behov for å få tilført ett årsverk i tillegg til dagens bemanning for å løse oppgaven, men at behovet kunne reduseres noe som følge av rasjonaliseringsgevinster som kan oppnås ved stordriftsfordeler.

Drammen tingrett gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at den ikke har merknader til forslaget i høringsnotatet under forutsetning av at det ikke vil føre til bemanningsreduksjoner i de domstolene som ikke lenger skal behandle mortifikasjonssaker.

Brønnøy tingrett gir uttrykk for at ikraftsetting av lovforslaget 1. juli 2008 forutsetter at lovendring og budsjettmidler kan være på plass så tidlig i 2008 at noen nødvendige praktiske forberedelser kan være gjennomført før sommerferien.

Oslo byfogdembete gir uttrykk for at effektivtiten ved embetet på grunn av saksvolum og kompetanse har ligget høyere enn det som følger av belastningsmodellens tall for tidsbruk per sak. Videre gis det uttrykk for at det må ventes en nedgang i antallet mortifikasjonssaker, blant annet på grunn av overgang til elektronisk tinglysing. Også Statens kartverk og Finansnæringens Hovedorganisasjon gir uttrykk for at det som følge av elektronisk tinglysing må ventes vesentlig reduksjon av behovet for mortifikasjon av pantedokumenter over tid, og at effekten for Brønnøy tingrett må ses i lys av dette.

Skipsregistrene gir uttrykk for at det ikke er riktig at mortifikasjon av pantedokumenter registrert i Skipsregisteret har liten betydning selv om det bare forekommer under ti mortifikasjonssaker årlig. Det vises til at sakene gjelder salg og refinansiering av skip hvor betydelige verdier er involvert.

Departementet legger til grunn at en samling av mortifikasjonssakene til Brønnøy tingrett ikke vil medføre bemanningsreduksjoner i de domstoler som ikke lenger skal behandle mortifikasjonssaker. Det tilligger imidlertid Domstoladministrasjonen å foreta den løpende vurderingen av bemanningsbehovene i forhold til den samlede saksmengden i domstolene fra år til år. I denne vurderingen vil også mortifikasjonssakene måtte inngå. Spørsmålet om eventuelle budsjettmidler til Brønnøy tingrett i forbindelse med ikraftsetting av lovforslaget i proposisjonen her, forutsettes løst av Domstoladministrasjonen ved interne prioriteringer innenfor gjeldende budsjett.

Når det gjelder spørsmålet om nedgang i antallet mortifikasjonssaker over tid, ser departementet at behovet for mortifikasjon etter hvert vil avta som følge av elektronisk tinglysing med elektroniske dokumenter. Til tross for dette må det likevel antas at det i overskuelig fremtid vil være behov for mortifikasjon av tinglyste pantedokumenter. Departementet ser derfor ikke grunn til å anta noe annet enn at sakstilfanget for Brønnøy tingrett på dette området vil være forsvarlig i de nærmeste årene.

Til merknadene fra Skipsregistrene vil departementet bemerke at saker om mortifikasjon av pantedokumenter registrert i skipsregistrene riktignok kan være av stor betydning verdimessig sett, men at de er såpass få at de ikke vil få stor betydning for arbeidsbelastningen for den domstolen som gis oppgaven med å behandle mortifikasjonssakene.

Når det gjelder administrative og økonomiske konsekvenser for private, mener departementet at en samling av alle mortifikasjonssaker vil bety en forenkling og tidsbesparelse. Gjennom høringen har departementet mottatt synspunkter som bekrefter dette. Det vises for øvrig til omtalen av brukerinteresser i punkt 3.4.3 ovenfor.