Del 4

15 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

15.1 Endringer i folketrygdloven

Til § 3-7 første ledd

Endringen innebærer en supplering av bestemmelsen, slik at trygdetiden skal fastsettes på nytt når en uførepensjonist med redusert medregning av framtidig trygdetid etter loven § 3-6 tredje ledd dør, og det skal beregnes etterlattepensjon. Endringen er i samsvar med praksis. Det vises ellers til punkt 8.

Til § 3-23 første ledd bokstav b

Endringen innebærer en supplering av bestemmelsen, slik at tilleggspensjonen eventuelt blir å fastsettes på nytt når en uførepensjonist med redusert medregning av framtidig trygdetid etter loven § 3-6 tredje ledd dør, og det skal beregnes etterlattepensjon. Forutsetningen er at slik omregning er til gunst for gjenlevende, vurdert i forhold til at avdødes tilleggspensjon legges til grunn uten videre. Endringen er i samsvar med praksis. Det vises ellers til merknaden til § 3-7 tredje ledd og til punkt 8.

Til § 5-16

Endringen i tredje ledd innebærer en lovfesting av gjeldende praksis med dekning av utgifter til dyrere transport når det ikke går rutegående transport. Se punkt 9.

Til § 8-18

Bestemmelsen regulerer retten til sykepenger fra arbeidsgiveren. Tredje ledd har fått ett nytt punktum. Dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunn av legeerklæring, skal legeerklæringen være kommet fram til arbeidsgiveren innen 14 dager regnet fra det tidspunkt arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring. Se punkt 10.

Til § 8-50 2. ledd

Bestemmelsens andre ledd inneholder regler om tilståelse av sykepenger til et medlem som mottar gradert uførepensjon. Endringen innebærer at inntektsgrunnlaget for beregningen av sykepenger i disse tilfellene skal følge bestemmelsene for vedkommendes yrkeskategori (arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende). Se punkt 2.

Til § 8-52

Paragrafen regulerer antall sykepengedager fra trygden for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) som det godskrives pensjonspoeng for, det vil si at ordningen tilfredsstiller vilkårene for statstilskott i lov 23. desember 1988 nr. 110.

Den tidligere henvisningen til § 8-51 om sykepenger og alderspensjon fra folketrygden er fjernet, og paragrafen gir direkte bestemmelser om retten til sykepenger for pensjonister med avtalefestet pensjon. Paragrafen svarer innholdsmessig fortsatt til § 8-51 første og andre ledd, mens tredje ledd som begrenser retten til sykepenger til 90 dager for alderspensjonister med gradert pensjon, ikke lenger gjelder for pensjonister med avtalefestet pensjon.

Første ledd viderefører bestemmelsen om at pensjonister som har hel pensjon, ikke har rett til sykepenger.

Andre ledd bestemmer at pensjonister med gradert pensjon (delpensjon) får rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 8 om sykepenger.

Se punkt 3.

Til § 10-7 første ledd bokstav a

Endringen innebærer en presisering i loven om at folketrygden ikke gir stønad til læremidler til elever/lærlinger. Se punkt 11.

Til §§ 10-14 og 11-15

Bestemmelsene regulerer forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt.

Etter begge paragrafenes andre leddbokstav bskal henholdsvis rehabiliteringspenger og attføringspenger falle bort i den utstrekning medlemmet får barnepensjon etter kapittel 18. Etter gjeldende regler faller rehabiliteringspenger og attføringspenger også bort i den utstrekning medlemmet får ytelser som tidligere familiepleier etter kapittel 16, eller som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17. Det vises til punkt 12.

Til §§ 15-9, 16-8 og 17-8

Bestemmelsene omhandler redusering av ytelser til henholdsvis enslige forsørger, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle på grunn av arbeidsinntekt med mer.

Etter bestemmelsenes tredje ledder diverse ytelser fra folketrygden likestilt med arbeidsinntekt. Lovforslaget innebærer også at rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 og attføringspenger etter kapittel 11 blir likestilt med arbeidsinntekt. Det vises til punkt 12.

Til § 15-14

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom ytelser etter kapittel 15 og andre folketrygdytelser med mere.

Første ledd første punktum omhandler forholdet mellom overgangsstønad til enslig forsørger og diverse ytelser fra folketrygden. På bakgrunn av at rehabiliteringspenger og attføringspenger likestilles med arbeidsinntekt, skal disse ytelsene ikke lenger føre til at overgangsstønad til enslig forsørger samordnes bort. Det vises til punkt 12.

Til § 19-6 første ledd

Bestemmelsen gjelder beregning av alderspensjon til personer mellom 67 og 70 år.

Endringen innebærer at det fastsettes et beregnet poengtall som gjelder fram til 70 år når ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når pensjonen innvilges. Det skal således ikke foretas noen etterbetaling. Det vises til punkt 4.

Til § 22-7

Bestemmelsen gjelder utsatt utbetaling av ytelser fra folketrygden ved visse refusjonskrav.

Det tas inn en henvisning til samordningsloven § 26 for å presisere at det kan gjelde en særskilt frist for å melde refusjonskrav etter samordningsloven. Det vises til punkt 14.

Til § 22-13

Bestemmelsen inneholder regler om frister for framsetting av krav - etterbetaling. Femte ledd endres for å rette en feil henvisning fra § 9-7 til § 9-8. Se punkt 13.

Til § 25-3:

Etter første ledd i lovforslaget kan en arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsene om meldinger til AA-registeret ilegges gebyr og/eller tvangsmulkt. Leddet svarer for så vidt til første ledd i dag, men det er tatt inn hjemmel for å ilegge gebyr. Videre er første ledd begrenset til meldinger til AA-registeret, mens det i dag inneholder hjemmel for tvangsmulkt også når arbeidsgiver ikke oppfyller sine plikter etter § 25-2 til å føre statistikk over sykefravær og å redegjøre for tiltak for sykmeldte. Denne hjemmelen er flyttet til utkastets femte ledd.

I andre ledd tas inn bestemmelsene om hovedvilkårene for ileggelse av gebyr og om gebyrets størrelse. Det tas videre inn bestemmelse om at ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å foreta rettslige skritt for å skape tvangsgrunnlag for innfordring av kravet på gebyr.

I tredje ledd i lovforslaget tas inn bestemmelsene om hovedvilkårene for ileggelse av tvangsmulkt og størrelsen av tvangsmulkt. De tilsvarende bestemmelsene finnes nå i forskriften om tvangsmulkt fastsatt med hjemmel i loven § 25-3 andre ledd.

I fjerde ledd tas inn hjemmel for å motregne ilagt gebyr eller tvangsmulkt i arbeidsgivers krav på refusjon etter loven § 22-3 av forskotterte trygdeytelser. Det vil i praksis dreie seg om refusjon for forskotterte sykepenger (inkludert sykepenger ved små barns sykdom) og fødselspenger. I dag gir reglene ikke adgang til slik motregning.

I femte ledd tas inn bestemmelse om at reglene i første til fjerde ledd gjelder tilsvarende når arbeidsgiver ikke oppfyller plikten til å gi melding om sykefravær med videre. Dette vil medføre at tvangsmulkt kan ilegges som i dag. Det vil også kunne ilegges gebyr etter de foreslåtte nye reglene om dette. Hjemmelen for reaksjonsmidler er foreslått tatt inn som et nytt femte ledd framfor fortsatt å ha den i første ledd, fordi første til fjerde ledd da kan innrettes utelukkende på meldingene til AA-registeret.

I sjette ledd tas inn hjemmelen for å gi forskrifter om anvendelsen av reaksjonsmidlene. Selv om loven etter forslaget bli mer utførlig enn tidligere med hensyn til vilkårene for å bruke tvangsmulkt/gebyr og størrelsen av disse reaksjonene, vil det fortsatt være behov for regulering av detaljene. Slik regulering skal etter forslaget kunne omfatte regler om bruken av gebyr og tvangsmulkt i en og samme sak for å unngå at begge reaksjonsmidler anvendes på samme forhold for samme periode. Det forutsettes videre at det skal kunne gis særskilte bestemmelser om gebyr/tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen, slik at det eventuelt vil kunne gis forhøyet gebyr/tvangsmulkt dersom dette etter en nærmere vurdering finnes hensiktsmessig ut fra forholdets karakter. Videre vil det kunne gis bestemmelser om ettergivelse av gebyr og/eller tvangsmulkt.

Det vises ellers til punkt 5.

Til § 25-12 tredje ledd

Endringen innebærer at Rikstrygdeverket gis rett til å delegere sin myndighet til å kreve påtale ved brudd på bestemmelsen. Det samme gjelder i forbindelse med saker om feil utbetalt barnetrygd, jf. barnetrygdloven § 22 som gir folketrygdloven § 25-12 tilsvarende anvendelse. Se punkt 6.

Til § 25-13

§ 25-13 gir i dag hjemmel for å gjøre avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven i forbindelse med nærmere angitte forsøk i trygdeetaten. Endringen innebærer at det etableres en generell forsøkshjemmel som vil dekke nåværende og framtidige forsøk på folketrygdens område. Bestemmelsen svarer ellers innholdsmessige til nåværende § 25-13. Se punkt 7.

15.2 Endringer i lov 6. juli 1957 nr. 19 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til § 24

Paragrafen gjelder den personlige opplysningsplikten.

Første og andre ledd tilsvarer någjeldende § 25 første ledd, men ordlyden er endret etter mønster av folketrygdloven § 21-3 første punktum og § 21-6 andre ledd. Straffebestemmelsen i tredje ledd er uforandret fra någjeldende § 25 andre ledd.

Forslaget til § 24 første ledd gir regler om at den som krever en ytelse som omfattes av loven plikter å opplyse om andre samordningspliktige ytelser som vedkommende mottar eller har rett til, mens andre ledd gjelder opplysningsplikten om forhold som kan føre til at ytelsen endres eller faller bort. Det vises til punkt 14.

Til § 25

Paragrafen erstatter någjeldende § 24, og gir regler om pensjons- og trygdeordningenes plikt til å innhente nødvendige opplysninger, og til å bistå hverandre med å gjennomføre samordning og tilpassing av ytelser. Det er tatt inn en særskilt hjemmel for departementet til å gi forskrift om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystem). Det vises til punkt 14.

Til § 26

I § 26, der tidligere bestemmelse ble opphevet ved lov 16. mai 1986 nr. 21, gis det i nr. 1 hjemmel for refusjon i etterbetaling av ytelser når det skjer samordning med tilbakevirkning. Bestemmelsen vil erstatte forskrift av 15. mars 1969 nr. 4112 (samordningsforskrift nr. 40) om samme forhold. I nr. 2 gis det hjemmel for departementet til å gi gjennomføringsforskrift. Det vises til punkt 14.

Til ny § 26 a

Paragrafen gjelder tilbakekreving av feilutbetalte ytelser, og vil erstatte en bestemmelse om tilbakekreving ved trekk i framtidig pensjon i någjeldende § 25 andre ledd.

I nr. 1 første punktumpresiseres gjeldende rett om at det er den ordningen som har lidt et tap som skal kreve beløpet tilbakebetalt fra mottakeren. I andre punktumklargjøres det at dette også skal gjelde i tilfeller der det skulle skjedd samordning med tilbakevirkning, og refusjon i etterbetalt ytelse fra annen ordning.

Nr. 2 og 3 svarer til de ordinære tilbakekrevingsreglene i folketrygdloven § 22-15.

Nr. 4 er gitt etter mønster av folketrygdloven § 22-16 om tilbakebetaling når inntektsavhengige ytelser er utbetalt med for stort beløp, der det blant annet ikke er nødvendig å vurdere om ytelsene er mottatt i god tro. Det er satt som et vilkår for å anvende regelen at pensjons- og trygdeordningen har informert mottakeren om sin meldeplikt. Regelen gjelder når mottakeren ikke har gitt melding om at en ytelse er innvilget eller opphørt, eller er endret på grunn av uføregrad eller inntekt. Det som er utbetalt for mye skal kunne avregnes ved at det trekkes et beløp som svarer til opptil 10 prosent av samlet månedlig utbetaling av ytelser som omfattes av samordningsloven.

Nr. 5 bestemmer at trekk etter nr. 1 og 3 avbryter foreldelse etter loven om foreldelse av fordringer. Det vises til punkt 14.

15.3 Endringer i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre

Til § 23 tredje ledd

Endringen innebærer at Rikstrygdeverket gis rett til å delegere sin myndighet til å kreve påtale ved brudd på bestemmelsen. Se punkt 6.