5 Høringsuttalelser

Høringsnotatet ble sendt følgende instanser og organisasjoner:

Departementene

Fiskeridirektoratet

Sametinget

Fylkeskommunene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark

Norges Fiskarkvinnelag

Norges Fiskarlag

Norges Kystfiskarlag

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Sør-Norges Trålerlag

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Salgslagenes Samarbeidsråd

Norges Naturvernforbunds Barentshavkontor

Det er mottatt 23 høringsuttalelser. Av de som har uttalt seg om realiteten i saken, tas følgende med her:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet støtter forslaget i høringsnotatet.

Møre og Romsdal fylkeskommmune har uttalt at fylkeskommunen «stiller seg bak deler av forslaget til endring av saltvannsfiskeloven § 5a - spesielle kvoteordninger», men «meinar at ei nedre grense for lengde på farty som lova skal vedrøre ikkje er tenleg, og at denne delen derfor bør strykast».

Nordland fylkeskommune har uttalt at «det må foretas en gjennomgang og en evaluering av enhetskvoteordningen før denne ordningen utvides», og at en slik evaluering må «omfatte regionalpolitiske og miljømessige konsekvenser av enhetskvoteordningen». Fylkeskommunen konkluderer med den går «mot at det innføres enhetskvoteordning for mellomstore kystfiskefartøy i størrelsen 21 - 28 meters største lengde», inntil «arbeidet med en slik evaluering er igangsatt».

Troms fylkeskommune mener også at «dagens enhetskvotesystem må evalueres før myndighetene åpner for en utvidelse av ordningen med enhetskvoter», og at en slik evaluering «må foretas både med hensyn på kapasitet og lønnsomhet, fordeling av fangstrettigheter og andre positive og negative effekter». Det påpekes også at «ved en evt. utvidelse av enhetskvoteordningen må det legges opp til praktiske løsninger som hindrer en utvikling hvor landsdelen taper fangstrettigheter til øvrige deler av landet».

Finnmark fylkeskommune har uttalt at den er «mot at myndighetene nå åpner for en utvidelse av enhetskvoteordningen uten at det er gjort en evaluering av dagens system». Det uttales likevel også at fylkeskommunen «aksepterer at det må etableres ordninger som kan bidra til økt lønnsomhet og kapasitetsutnytting i flåten», men at man samtidig «frykter .... at Finnmark vil miste fangstandeler ved utvidelse av enhetskvoteordningen». Det blir derfor påpekt at det må «legges opp til praktiske løsninger som hindrer en slik utvikling» og at det er en utfordring «å sikre at en størst mulig andel av fisk fanget utenfor Finnmark kan bidra til sysselsetting og verdiskaping» i fylket. Det blir påpekt at dette kan oppnås «ved at man ved innføring av enhetskvoter pålegger rederiene leveringsbetingelser om at en viss andel av fangsten skal landes i Finnmark».

Norges Fiskarlag har uttalt blant annet følgende:

«4. Norges Fiskarlag er i likhet med Fiskeridepartementet enig i at en enhetskvoteordning slik vi kjenner den fra havfiskeflåten trolig ikke vil kunne anvendes i en rendyrket form i kystflåten, da fartøyene i denne gruppen har et nokså sammensatt driftsmønster. Fiskarlaget er imidlertid av den oppfatning at det også innenfor denne flåten må kunne utvikles passende ordninger som har kapasitetsreduserende effekt. Departementet bruker begrepet fleksible kvoteordninger uten at dette er nærmere definert, men ulike former for samarbeidsmodeller for å kunne fiske tildelt kvote på færre fartøy må klart kunne defineres inn i et slikt begrep.

5. Norges Fiskarlag viser til at det i løpet av 2001, på bakgrunn av den kommende innstillingen fra Ressursfordelingsutvalget vil foregå en omfattende debatt omkring kvotefordelinger og strukturtiltak. Et spørsmål som trolig vil komme til å stå sentralt er en ytterligere oppdeling av kystflåtens kvoter i del-gruppekvoter differensiert etter fartøylengde. En slik tilnærming vil innebære at fartøy i større grad kan konkurrere på like vilkår. Dersom organisasjonen i løpet av 2001 finner å gå inn for slike inndelinger av kystflåten, vil en også lettere kunne vurdere behovet for strukturordninger innenfor de ulike lengdeintervallene.

6. På grunnlag av foranstående gjennomgang er Landsstyret i Norges Fiskarlag, etter en totalvurdering av en svært vanskelig sak, kommet til at en vil gå inn for at det bør etableres en åpen lovhjemmel til å etablere spesielle kvoteordninger i saltvannsfiskeloven § 5a for fartøygrupper hvor det er fastsatt adgangsbegrensning, og at denne således ikke begrenses nedad til fartøy på 21 meter og større. Norges Fiskarlag legger til grunn at en slik lovhjemmel må kunne hjemle ulike kvoteordninger som har kapasitetsbegrensende effekt, og anmoder derfor departementet om å vurdere om den foreslåtte ordlyd i § 5a er dekkende for de intensjoner/formål Norges Fiskarlag legger i en slik lovhjemmel. Dette betyr at lovhjemmelen vil måtte dekke kvoteordninger ut over de enhetskvoteordningene som allerede er etablert.

7. Norges Fiskarlag betrakter forslaget i punkt 6 foran som en fremtidsrettet tilnærming i forhold til de utfordringer vi står overfor i fiskeflåten i årene som kommer. Norges Fiskarlag vil imidlertid understreke at selv om det etableres en åpen lovhjemmel til å etablere kvoteordninger som har struktureffekt i alle fartøygrupper hvor det er etablert deltakerbegrensninger, så må denne ikke anvendes til konkrete kvoteordninger før dette er grundig drøftet, og fått sin tilslutning fra Norges Fiskarlag.»

Norges Kystfiskarlag har fremhevet som sitt syn at «(i)nnføring av enhetskvoter vil stort sett ha samme effekt som å innføre et system med omsettlige kvoter», og at det «vil med et slikt system bli lagt til rette for en strukturrasjonalisering gjennom økt kapitaliseringsgrad snarere enn en kapasitetstilpasning». Kystfiskarlaget påpeker videre at det er «en økonomisk struktur i kystfiskeflåten som ikke er innrettet på å oppnå maksimal kapitalavkastning, men som ut fra de fleste andre kriterier, som soliditet, fleksibilitet og evne til å tilpasse seg skiftende ressurstilgang må karakteriseres som vellykket». Kystfiskarlaget mener at det å innføre «omsettlige enhetskvoter vil føre til at mange av disse kvalitetene blir skjøvet til side for et krav om økt kapitalavkastning».

Fiskerinæringens Landsforening har på vegne av Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening støttet forslaget i departementets høringsnotat.

Norges Naturvernforbunds Barentshavkontor mener at «Stortinget bør la være å åpne for bruk av enhetskvoter i nye flåtegrupper inntil de eksisterende ordningene er evaluert». Det påpekes blant annet at «(e)nhetskvoter i kystflåten vil trolig føre til at eldre, nedbetalte fartøy som i dag har lite fangstbehov og som ikke tar sine tildelte kvoter blir kjøpt opp av nyere fartøy med både evne og behov for større fangst», og at «(e)nhetskvoter i kystflåten vil trolig bety økt sentralisering og konsentrasjon av fangstrettigheter». Forbundet uttaler også at «(d)ersom man ønsker et bedre fangstmønster (større fisk), mindre drivstofforbruk og bidrag til å opprettholde bosetting på kysten», så burde man heller åpne for at «kystflåten kunne kjøpe trålerkvoter (men ikke omvendt)», eller at det offentlige, for eksempel fylket eller en kommune, skulle kunne kjøpe kvoter og «fordele dem på regionens eller kommunens innbyggere».