4 Arbeidsgruppas forslag

Arbeidsgruppa fikk i oppdrag å utrede en ordning med et årlig utgiftstak for egenbetaling for helsetjenester som ikke omfattes av folketrygdens frikortordning, med særlig innretning mot funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom. På bakgrunn av målsettingen om å innføre en slik ordning allerede fra 2003, ble kommunale pleie- og omsorgstjenester holdt utenfor mandatet. Det er i St.meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen trukket opp en rekke problemstillinger knyttet til finansierings- og brukerbetalingsordninger for eldreomsorgen. Det varsles her at resultatet av regjeringens arbeid vil bli lagt fram for Stortinget våren 2003.

Arbeidsgruppa satte opp kriterier som måtte være oppfylt for at det skulle være mulig eller hensiktsmessig å inkludere en helsetjeneste i takordningen. Etter en bred gjennomgang av helsetjenestene utenfor frikortordningen konkluderte gruppa med at følgende tjenester ville kunne omfattes av en ny takordning: fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling (med unntak for tannreguleringer), opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

Refusjonsordningen for fysioterapi gir pasienter fritak for betaling av egenandel på grunnlag av en omfattende diagnoseliste. Mer enn 40 prosent av det samlede behandlingsvolumet dekkes fullt ut av trygden, i første rekke for pasienter med kronisk sykdom og andre med omfattende behandlingsbehov. Arbeidsgruppa foreslo å opprettholde denne ordningen, slik at den nye skjermingsordningen bare vil omfatte pasienter som etter gjeldende regelverk kan avkreves egenandel for fysioterapi.

Også i refusjonsordningen for behandling hos tannlege for sykdom er visse pasientgrupper fritatt for betaling av egenandel. Annen refusjonsberettiget tannbehandling, med unntak for kjeveortopedi (tannreguleringer), foreslås omfattet av takordningen. «Egenandel» og «full dekning» defineres på grunnlag av offentlig fastsatte honorartakster. Beregner tannlegen honoraret etter høyere satser, er mellomlegget trygden uvedkommende og må betales av pasienten.

Egenandelen for opphold ved opptreningsinstitusjon er i 2002 fastsatt til 150 kroner per døgn, det vil si henholdsvis 3 150 og 4 200 kroner for et tre eller fire ukers opphold.

For behandlingsreiser til utlandet, jf. statsbudsjettets kap. 739 post 70, er egenandelen 100 kroner per døgn.

Arbeidsgruppa vurderte om den nye takordningen burde avgrenses til «funksjonshemmede og kronisk syke», men fant dette lite hensiktsmessig på bakgrunn av problemer med å avgrense gruppen og det betydelige administrative merarbeidet det ville medføre å praktisere en slik ordning. Ordningen forutsettes derfor, i likhet med dagens frikortordning, å omfatte alle med tilstrekkelig høye utgifter til tjenestene som inngår.

Arbeidsgruppa var delt i spørsmålet om ordningen burde utformes som en frikortordning, der brukeren får løpende utgiftsdekning fra det tidspunktet utgiftene overskrider taket, eller baseres på etterskuddsvis, samlet oppgjør for betalte egenandeler gjennom hele kalenderåret. Det første alternativet vil være mest brukervennlig, men det siste minst belastende for trygdeetaten som skal administrere ordningen.

Gruppa argumenterer for at en ordning med kvitteringskort, der betalte egenandeler kan føres opp og kvitteres for av behandleren, ikke har samme nytteverdi i den nye takordningen som i dagens frikortordning. Egenbetalingen for de nye taktjenestene framstår normalt i form av større samlebeløp, for et institusjons- eller utenlandsopphold eller for en serie behandlinger, som det er relativt enkelt for brukeren å holde oversikt over.

Arbeidsgruppa samlet seg ikke om ett forslag til nivå på egenandelstaket, men la fram beregninger og anslag knyttet til et tak på henholdsvis 3 000, 4 000 og 5 000 kroner. I alle fall for det laveste alternativet så gruppa det som sterkt ønskelig å kombinere innføring av takordningen med forbedringer i refusjonsordningene for opptreningsinstitusjoner og tannbehandling. Uten nedjustering av egenandelsnivået for disse tjenestene vil svært mange av brukerne raskt nå taket (for eksempel er egenbetalingen for et tre ukers opptreningsopphold 3 150 kroner og for et fire ukers opphold 4 200 kroner), og ordningen blir unødvendig tung å administrere for trygdeetaten.