5 Konsekvenser for Norge ved implementering av endringsdirektivet
5.1 Konkurransesituasjonen på postmarkedet
Forslaget om en reduksjon av eneretten antas å ha betydning for konkurransesituasjonen på postmarkedet ved at en større del av dette markedet åpnes opp for konkurranse. Hvor store konsekvensene vil bli, vil blant annet bero på hvor attraktivt området oppfattes av andre aktører, og hvordan Posten forsvarer markedsposisjonen mot konkurrentene.
Samferdselsdepartementet antar at økt konkurranse fortest vil gjøre seg gjeldende i markedet for utgående grensekryssende post. I dette markedet er det allerede i dag en rekke sterke aktører. Når det gjelder markedet for innenlandsk postformidling, antar departementet at Posten vil beholde en sterk posisjon. Dette skyldes at Posten i Norge har en godt befestet posisjon med et finmasket salgs- og ekspedisjonsnett. Videre vil Posten så lenge selskapet har enerett på visse typer posttjenester ha en konkurransefordel i forhold til andre operatører ved at de kan tilby et totaltilbud av posttjenester.
Departementet vil følge utviklingen i markedet nøye og i den forbindelse til enhver tid vurdere behovet for regelverksendringer for å opprettholde en hensiktsmessig regulering av et område i utvikling, herunder sikre like konkurransevilkår for postoperatører i et marked med stadig større konkurranse.
5.2 Administrative og økonomiske konsekvenser m.m.
En reduksjon av Postens enerett vil neppe få rene administrative konsekvenser. Derimot vil en reduksjon kunne få økonomiske og budsjettmessige konsekvenser for Posten og eventuelt staten.
Redusert enerettsområde vil kunne bidra til lavere inntekter for Posten. I hvilken grad dette vil skje er uvisst, og avhenger blant annet av eventuelle effektivitetsgevinster ved muligheter for økt konkurranse og hvordan Posten forsvarer markedsposisjonen mot eventuelle konkurrenter, jf. omtale i punkt 5.1 ovenfor. Erfaringer fra land som Sverige, Finland og New Zealand viser at en reduksjon av eneretten ikke nødvendigvis samlet sett vil bidra til å redusere Postens inntekter. Redusert enerettsområde har i disse landene hittil ikke ført til vesentlig økt direkte konkurranse på tidligere regulerte områder. Det må imidlertid kunne antas at et liberalisert nordisk brevmarked vil være mer attraktivt for konkurrentene enn markedet i de enkelte nordiske land. For å møte mulige reduserte inntekter som følge av en reduksjon av enerettsområdet - i tillegg til den inntektsreduksjonen selskapet nå opplever som følge av kundenes økte bruk av elektroniske kommunikasjonsløsninger - gjennomfører Posten betydelige effektiviseringer av virksomheten og en omfattende satsing på bedre service og nye potensielt lønnsomme tjenester. Eventuelle effekter på selskapets resultat av redusert enerettsområde er derfor avhengig av i hvilken utstrekning selskapet lykkes i sine satsninger.
Merkostnadene ved den delen av det samfunnspålagte servicenivået (de leveringspliktige tjenestene) som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt dekkes dels ved et eventuelt overskudd fra enerettsområdet, dels ved statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester over statsbudsjettet kap. 1370 post 70. For 2003 er det bevilget 305 millioner kroner over denne budsjettposten. For 2002 og 2003 har det vært lagt til grunn at det ikke vil foreligge overskudd fra enerettsområdet. Etter gjeldende modell for statlig kjøp av posttjenester er det Posten som bærer risikoen ved eventuelt underskudd på enerettsområdet. Hvorvidt en reduksjon av eneretten vil få innvirkning på statlig kjøp er usikkert. Det vil blant annet være avhengig av hvordan lønnsomheten og markedet for posttjenester utvikler seg.
Større konkurranse antas vanligvis å føre til at brukerne får et bedre og mer variert tjenestetilbud til en lavere pris. Samferdselsdepartementet antar at det samme vil gjøre seg gjeldende ved en gradvis liberalisering av postmarkedet. På bakgrunn av at kravet om geografisk enhetsporto knytter seg til tjenester som omfattes av Postens enerett, vil forslaget innebære at en mindre andel av brevposten vil omfattes av dette kravet.
Presiseringen av bestemmelsen om geografisk enhetsporto er en klargjøring av hva som etter departementets oppfatning er gjeldende rett, og antas derfor ikke å ha økonomiske, administrative eller andre konsekvenser.