2 Kredittforening som konsernspiss
2.1 Kredittforening som konsernspiss
Kredittforeningen Landkreditt ble stiftet i 1915. Formålet var, og er, å tilføre landbruket langsiktig grunnfinansiering. Landkreditt Bank ble etablert 1. april 2002. Foreningen Landkreditt fikk ved Finansdepartementets vedtak 7. desember 2001 dispensasjon fra eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 og midlertidig tillatelse til å eie Landkreditt Bank gjennom det heleide holdingselskapet Centralkassen for Bøndernes Driftskreditt AS. Det ble satt vilkår for tillatelsen som begrenser størrelsen på datterselskapet (banken) i forhold til morselskapet (kredittforetaket). Vilkårene er begrunnet i tilsynsmessige forhold. I utgangspunktet er det ikke adgang for et kredittforetak til å eie en bank. Siden kredittforetaket Landkreditt er organisert som en forening var likevel eie av bank den eneste måte Landkreditt kunne organisere sitt ønskede konsern på. Det ble derfor satt størrelsesbegrensninger for at banken ikke skulle bli for stor i forhold til kredittforetaket. Ved Finansdepartementets vedtak 22. oktober 2004 ble tillatelsen for Landkreditt til å eie Landkreditt Bank gjort permanent. De vilkår som var satt for den midlertidige tillatelsen ble videreført. Foreningen Landkreditt søkte 22. juli 2005 om at vilkårene for tillatelsen skulle oppheves. Etter avslag på søknad om oppheving av vilkårene, søkte Landkreditt om lemping av vilkårene. Finansdepartementet innvilget 21. desember 2005 og 13. oktober 2006 delvis søknaden om lemping av vilkårene, i sistnevnte brev under forutsetning av at Landkreditt-konsernet innretter seg etter nye lovregler som eventuelt innføres som oppfølging av NOU 2006: 17.
Spørsmålet om kredittforening skal kunne være morselskap i finanskonsern har begrenset rekkevidde ettersom Landkreditt er den eneste aktive kredittforeningen i Norge. Nærmere informasjon om konsernet Landkreditt, kredittforeninger og konsern fremgår av NOU 2006: 17 kapittel 2 og 3.
2.2 Banklovkommisjonens utredning
Finansdepartementet ga 18. april 2006 Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede og vurdere spørsmål knyttet til kredittforetaket Landkreditt og en konserngruppe med konsernlignende tilknytning mellom foreningen Landkreditt og andre finansforetak (herunder bank), og i tilfelle utarbeide utkast til lovendringer som ville legge til rette for slik konserndannelse.
Banklovkommisjonen la 8. september 2006 frem sin utredning, NOU 2006: 17 Kredittforening som konsernspiss, med utkast til endringer i finansieringsvirksomhetslovens bestemmelser om finanskonsern. Banklovkommisjonen foreslår endringer som innebærer at det åpnes for at en eierforening, som etter sine vedtekter ikke kan drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretakene som inngår i finanskonsernet, kan bli morselskap i finanskonsern. Dette innebærer at eierforeningen i et slikt konsern vil være et rent holdingselskap uten operativ virksomhet. Etter gjeldende regler har et slikt holdingselskap bare kunnet være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
2.3 Høring
Banklovkommisjonens utredning ble 13. september 2006 sendt på høring med frist 26. oktober 2006 til følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Pensjonskassers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Følgende har gitt merknader til Banklovkommisjonens utredning:
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Kredittilsynet
Landkreditt
Norges Bank
Norges Bondelag
Samvirkeutvalget
Følgende har opplyst at de ikke har merknader:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Konkurransetilsynet
Kunnskapsdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Norske Pensjonskassers Forening og De Selvstendige kommunale Pensjonskasser (felles uttalelse)
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energidepartementet
2.4 Gjeldende rett
2.4.1 Reglene om eierkontroll
Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 at erverv av eierandel (eller stemmeandel) i finansinstitusjon på 10 prosent eller mer (kvalifisert eierandel) krever forhåndstillatelse. Det samme gjelder dersom erverv for øvrig gir adgang til å utøve vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Det er videre plikt til å innhente ny tillatelse før eierandelen overstiger 20, 25, 30 eller 50 prosent. Reduksjon av eierandeler under de angitte tersklene utløser meldeplikt til Kredittilsynet.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-3 fastsetter at tillatelse skal gis dersom erververen er egnet til å utøve slik innflytelse i finansinstitusjonen som den samlede eierandel vil gi grunnlag for. Vurderingen av egnethet vil være basert på myndighetenes skjønn, men det er i § 2-3 annet ledd angitt momenter myndighetene skal legge særlig vekt på, herunder tidligere handlemåte i forretningsforhold, tilgjengelige økonomiske ressurser, hensynet til forsvarlig virksomhet og om erververen vil kunne bruke sin innflytelse i institusjonen til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet.
Formålet bak reglene om eierkontroll er i hovedsak å sikre spredningen av eierskap i den enkelte finansinstitusjon og hele finansnæringen. Regelverket skal bidra til maktspredning slik at ikke et fåtall personer har for stor kontroll over tilgang på kreditter og egenkapital og styring av kapitalvolum mv. Eierspredning skal også medvirke til å sikre den enkelte institusjons, og finansnæringens, uavhengighet. Det anses som en forutsetning for effektiv konkurranse at man unngår vesentlig innbyrdes eierskap eller nære relasjoner mellom ulike finansinstitusjoner, og mellom ulike finanskonsern. Lovreglene om kontroll med eierandeler i finansinstitusjoner ble vedtatt på bakgrunn av Ot.prp. nr. 50 (2002-2003), jf. Innst.O. nr. 88 (2002-2003). For ytterligere informasjon om bakgrunnen for eierskapsreglene vises det til NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner og NOU 2006: 17 Kredittforening som konsernspiss kapittel 5.
2.4.2 Reglene om finanskonsern
Reglene om finanskonsern er tatt inn i kapittel 2a i finansieringsvirksomhetsloven. Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav a, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-4, at det med finanskonsern menes et konsern der minst ett selskap, som ikke er morselskapet, er en finansinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet.
Ved lov 6. desember 1991 nr. 79 om endringer i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og visse andre lover (Om finanskonsern) ble det i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a tatt inn regler som åpnet for såkalt «blandet konsern», det vil si konsern med både bank- og forsikringsvirksomhet. Konsernreglene stiller krav til oppbygging av konsernet, krav til transaksjoner mellom foretakene i et konsern, og regler om konsolidering av soliditetskrav mv.
Konsernspiss i et blandet konsern skal være bank, forsikringsselskap eller et rent holdingselskap som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, jf. § 2a-5 sammenholdt med § 2a-2 bokstav d. Det følger av dette at andre typer finansinstitusjoner enn de tre nevnte ikke kan være konsernspiss. Det stilles vanligvis krav om at konsernspiss i blandet konsern er et rent holdingselskap, men med en viss adgang til unntak for de konsernene hvor det er stor forskjell i størrelsen på hhv. forsikrings- og bankdelen. Hensikten med dette er å oppnå en stor grad av separasjon mellom hhv. bank- og forsikringsdelen av konsernet.
I utredning nr. 4 fra Banklovkommisjonen (NOU 1998: 14) behandles blant annet organiseringen av blandet finanskonsern, herunder holdingmodellen (dvs. rent holdingselskap som konsernspiss) og bakgrunnen for denne. Det uttales:
«Ved holdingmodellen har morselskapet (holdingselskapet) styringen i alle operative enheter i konsernet. I de tilfeller hvor det kan være motstridende interesser mellom de operative selskaper antar flertallet at styret i holdingselskapet, på en bedre måte enn de operative selskapene, har hele konsernets interesser for øye når avgjørelser skal tas. Flertallet mener det er uheldig at et operativt selskap eier og bestemmer direkte over et annet operativt selskap, da det vil være en rekke tilfeller hvor selskapene har motstridende interesser. Dersom et av de operative selskapene taper hele sin egenkapital vil dette få direkte betydning for et annet operativt selskap. Ved holdingmodellen vil tapet bare få direkte betydning for holdingselskapet og verne de andre operative selskapene. Flertallet mener også at tilsynsmessige hensyn taler for at holdingmodellen bør være hovedmodell.»
Det fremgår av finansieringsvirksomhetsloven at alternativet til holdingmodellen (hvor et rent holdingselskap er konsernspiss) er en modell der for eksempel en bank eier et forsikringsselskap gjennom et 100 prosent eiet holdingselskap (krav om mellomliggende holding). Banklovkommisjonen foreslo i utredning NOU 1998: 14 et krav om mellomliggende holdingselskap mellom operative foretak dersom konsernspiss ikke var et rent holdingselskap, dog med en unntakshjemmel. Flertallet i Banklovkommisjonen la til grunn at det ville være aktuelt å benytte unntakshjemmelen i tilfeller hvor både datterforetaket er lite i absolutt forstand og i tillegg at det operative morselskapet samtidig er vesentlig større enn datterforetaket.
Begrunnelsen for at det som hovedregel kreves enten en holdingmodell med rent holdingselskap som konsernspiss og/eller et eget holdingselskap mellom to operative selskap i et finanskonsern, er at dette vil gjøre det vanskeligere å overføre uønskede eller tapsbringende engasjementer mellom de operative selskapene, for eksempel fra et morselskap til et datterselskap. Det er også viktig å sikre at det ikke skjer en sammenblanding av virksomheten i de to finansinstitusjonene samt å sikre institusjonenes soliditet. For ytterligere informasjon vises det til NOU 2006: 17 kapittel 5.
2.5 Banklovkommisjonens utkast
Banklovkommisjonen formulerer hovedproblemstillingene i NOU 2006: 17 slik (s. 21):
«- Kan et morselskap i et finanskonsern organisert etter en ren holdingmodell, organiseres på annen måte enn det som er nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d, uten at det som følge av morselskapets særlige egenskaper som regel vil være behov å fastsette særskilte begrensninger for virksomheten i finanskonsernet? Dette spørsmålet vil måtte vurderes ut fra de sentrale hensyn som lovgivningen om finanskonsern og eierforhold i finansforetak er ment å ivareta, se nedenfor i avsnitt 6.2.
- Dersom morselskap i et finanskonsern basert på en ren holdingmodell kunne organiseres på annen måte enn fastsatt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-5, oppstår det spørsmål om hvilket behov for lovendringer dette medfører, se nedenfor i avsnitt 6.3.»
Banklovkommisjonen kommer til at kravet om at morselskap i finanskonsern organisert etter holdingmodellen må være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, ikke gir prinsipielt eller praktisk større sikkerhet for at morselskapet eller konsernet som helhet skal få tilført ny egenkapital i tilfelle av soliditetssvikt enn om morselskapet var organisert i en annen selskapsform. På denne bakgrunn legger Banklovkommisjonen til grunn at en kredittforening ut fra dette hensyn rent isolert sett bør kunne være konsernspiss i et finanskonsern organisert etter holdingmodellen.
Hvorvidt en kredittforening bør kunne være konsernspiss beror derfor, i følge Banklovkommisjonen, mer generelt på følgende (NOU 2006: 17 s. 24):
«- kan det for kredittforening gjennomføres et tilsvarende system for sikring av maktspredning og motvirking av maktkonsentrasjon som i morselskap organisert i aksjeselskapsform,
- kan det for kredittforening gjennomføres krav om at kredittforeningen som eierselskap i konsernet ikke skal ha adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, og
- vil det forhold at morselskapet er en kredittforening ha virkninger for gjennomføring av de krav til konsernstruktur, soliditets- og sikkerhetskrav, konserninterne transaksjoner mv. som gjelder finanskonsern?»
Banklovkommisjonen tilrår – etter å ha vurdert disse problemstillinger – at det åpnes for at en kredittforening kan være konsernspiss i finanskonsern organisert etter holdingmodellen, men det forutsettes at:
«morselskapet ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet. Etter Banklovkommisjonens mening er dette et helt sentralt utgangspunkt ved utformingen av lovgivningen om finanskonserner og ved gjennomføringen av det offentlige tilsyn med finanskonsern organisert etter holdingmodellen. Banklovkommisjonen mener derfor at dette kravet i tilfelle også bør gjelde for en kredittforening som konsernspiss. Et slikt krav vil for en kredittforening innebære at foretaket ikke vil kunne drive operativ finansieringsvirksomhet. Kravet kan gjennomføres i form av et krav om at selve kredittvirksomheten utfisjoneres og legges inn i et konsernforetak. Kredittforeningen vil i så fall være en «eierforening» i forhold til den samlede virksomhet i et konsern organisert etter holdingmodellen.»
Slik Banklovkommisjonen ser det
«kan det prinsipielt neppe reises avgjørende innvendinger mot at et slik «eierforening» kan være konsernspiss i finanskonsern. En kan ikke se at det i forhold til et slikt finanskonsern vil være vanskeligere å sikre at de gjeldende regler og krav til konsernstruktur, soliditets- og sikkerhetskrav, konserninterne transaksjoner mv og tilsyn på konsolidert basis blir gitt anvendelse på samme måte som når konsernspiss er organisert i aksjeselskaps form.
Heller ikke skulle det etter Banklovkommisjonens oppfatning by på problemer å ivareta hensynet til maktspredning og motvirke maktkonsentrasjon i en slik «eierforening». I vanlige operative kredittforeninger blir dette gjort i forbindelse med godkjennelse av foreningens vedtekter, hvor en må foreta en vurdering av den valgordning for medlemmer til representantskapet som foreningens høyeste organ (jf. Finansieringsvirksomhetsloven § 3-10) som vedtektene fastsetter.»
Det er i NOU 2006: 17 avsnitt 2.1 redegjort for den gjeldende og godkjente valgordningen i kredittforeningen Landkreditt.
Banklovkommisjonen har også foreslått en
«tilpasning av forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper slik at det klart fremgår at denne også omfatter morselskap som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d samt en endring i forskriftens § 16 tredje ledd slik at eierne av grunnfondsbevis bare kan gis rett til å velge inntil ¼ av medlemmene i representantskapet».
2.6 Høringsinstansenes merknader
Alle høringsinstansene som har uttalt seg under høringen er i utgangspunktet positive til at det åpnes for at kredittforening kan være konsernspiss i finanskonsern organisert etter holdingmodellen.
FNH støtter forslagene til lovendringer som foreslås av Banklovkommisjonen.
Kredittilsynet uttaler følgende i sin høringsuttalelse:
«Etter en samlet vurdering har ikke Kredittilsynet innvendinger mot at foreninger kan være holdingforetak i finanskonsern. Kredittilsynet er i det vesentlige enig med Banklovkommisjonen i at de sentrale hensyn bak reglene om finanskonsern og om eierkontroll ivaretas. En omdanning av kredittforeningen til eierforening som ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierandeler i andre konsernselskaper ser Kredittilsynet som en mer fordelaktig organisering. Kredittilsynet mener dette vil gi en oversiktlig konsernstruktur, hvor hensynet til separasjon av virksomhet i konsernet er ivaretatt, samt tilsyn og kontrollhensyn. Også soliditets- og sikkerhetshensyn vil i stor grad være ivaretatt.»
Kredittilsynet har også noen kommentarer til utformingen av de enkelte lovendringsforslagene, blant annet forslag om at foreningen først må ha drevet virksomhet som kredittforening, fjernes.
Landkreditt støtter Banklovkommisjonens vurdering av formålet med lovendringen og er tilfreds med viljen til å løse Landkreditts problemer knyttet til vilkårene som er satt for konsesjonen gjennom en lovendring, men kommenterer at utredningsmandatet burde vært bredere.
Det siteres følgende fra Landkreditts høringsuttalelse:
«Departementet har ved denne utformingen av mandatet og ved sin vurdering av bruk av vilkår, lagt til opp til en lovendring der samvirkeforetak bare kan være konsernspiss etter den såkalte «holdingmodellen». Dette er en klar begrensning som hindrer bruk av andre løsninger («blandet konsern»).»
Vedrørende selskapsform uttaler Landkreditt i sin høringsuttalelse:
«Ved eventuell omdanning fra kredittforening til «eierforening», bør loven åpne for at kooperative holdingselskaper kan dannes som forening eller andelslag.»
Norges Bank
«støtter Banklovkommisjonens forslag om å gi kredittforeninger adgang til å være konsernspiss og morselskap i et finanskonsern organisert etter holdingmodellen på lik linje med aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Forutsetningen må være at kredittforeningen etter sine vedtekter ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet. En slik eierforening vil med andre ord være et rent holdingforetak. Norges Bank slutter seg til banklovkommisjonens vurderinger om at de sentrale hensyn bak reglene om finanskonsern og eierkontroll ivaretas gjennom forslaget. Banklovkommisjonens forslag ser ut til å forutsette at kredittforeningen må ha drevet operativ virksomhet før den omdannes til et rent holdingforetak (eierforening), jf. ordlyden i forslag til finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d, nytt annet punktum. Etter Norges Banks syn bør det være en generell adgang til å etablere eierforening som et rent holdingforetak uten at den først må ha drevet operativ virksomhet som kredittforening».
Norges Bondelag mener
«at samvirkeorganisering som prinsipp må aksepteres også innen finanssektoren, og at dette må få som konsekvens at både økonomiske foreninger og andelslag godkjennes som selskapsform for finansforetak».
Videre finner Norges Bondelag at
«modellen med medlemsforening kan være akseptabel hvis foreningen kan definere medlemskapskriterier ut fra formålsparagrafen for foreningen. Medlemskriteriene må være klart definert og offentlige».
Det legges også vekt på at man ved å åpne for en modell med eierforening eller andelslag som holdingselskap må sikre en selskapsmodell som gir vekstmuligheter for aktiviteten i de ulike datterselskap.
Bondelaget kan imidlertid ikke se at det av tilsynsmessige årsaker skulle være nødvendig å pålegge samvirkeledet finansvirksomhet kun organisert etter «holdingmodellen».
Samvirkeutvalget
«synes derfor i utgangspunktet det er svært gledelig at det nå åpnes for at også kredittforeninger kan være konsernspiss/morselskap i et finanskonsern etter holdingmodellen. (...) Prinsipielt mener vi at det er samvirke som foretaksform som må kunne aksepteres på linje med AS og ASA. Det betyr at samvirkeselskaper også organisert som andelslag må kunne godkjennes innen finanssektoren, evt også som morselskap og konsernspiss i finanskonsern».
Slik Samvirkeutvalget ser det skulle det ikke
«være noe i veien for at også samvirkeforetak med egen virksomhet skulle kunne være morselskap etter blandet konsern-modellen».
2.7 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til vurderingen fra Banklovkommisjonen, Kredittilsynet og Norges Bank om at en viktig forutsetning for at en kredittforening kan være konsernspiss i et finanskonsern organisert etter holdingmodellen, er at foreningen ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet.
Alternativet til holdingmodellen er, som nevnt foran, en modell der for eksempel en bank eier et forsikringsselskap gjennom et 100 prosent eiet holdingselskap. Landkreditt er i dag organisert etter en slik modell, og denne organiseringen nødvendiggjør, som nevnt foran, begrensninger på datterselskapets størrelse i forhold til det operative morselskapet.
Banklovkommisjonen hadde, som Landkreditt og flere andre høringsinstanser har påpekt, ikke i oppgave å utrede hvorvidt det også skal åpnes for at et andelslag skal kunne være konsernspiss i finanskonsern. Dette spørsmålet er derfor ikke utredet. Finansdepartementet har lagt vekt på hensynet til raskt å kunne legge fram dette lovforslaget, og foreslår ikke endringer utover forslaget fra Banklovkommisjonen på dette punktet. Vi viser likevel til omtalen nedenfor om forholdet til forslaget til ny samvirkelov.
Når det gjelder hensynet til maktspredning, slutter departementet seg til Banklovkommisjonens vurdering av at dette hensynet vil være ivaretatt i en eierforening som foreslått. Det vises i denne sammenheng til at en slik forenings vedtekter, og endringer i disse, skal godkjennes av Kredittilsynet.
Banklovkommisjonens forslag innebærer at bare kredittforeninger som har drevet operativ virksomhet, skal kunne bli konsernspiss i finanskonsern. Kredittilsynet og Norges Bank har foreslått at dette kravet fjernes, slik at det åpnes en generell adgang til å organisere en konsernspiss i et finanskonsern organisert etter holdingmodellen som en forening, uten krav til denne foreningens tidligere virksomhet. Etter Finansdepartementets vurdering vil en generell adgang til å la en forening være konsernspiss kunne reise spørsmål som ikke er sett eller vurdert i denne omgang. Formålet med det lovforslaget som legges fram er primært å legge til rette for en hensiktsmessig omstrukturering av finanskonsern der kredittforetak organisert som forening er morselskap. Dette formålet oppfylles av Banklovkommisjonens utkast, som var det mandatet Banklovkommisjonen fikk. På denne bakgrunn finner departementet ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå ytterligere endringer på dette punktet.
Justisdepartementet la 22. desember 2006 fram forslag til ny samvirkelov, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova). Dette lovforslaget inneholder også en endring i finansieringsvirksomhetsloven. Det er foreslått at samvirkeforetak skal kunne få konsesjon som finansieringsforetak. Samvirkeforetak omfatter foreninger, andelslag og lignende sammenslutninger som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Forslaget er til behandling i Stortingets justiskomité. Dersom det vedtas endringer i finansieringsvirksomhetsloven som foreslått i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007), bør forslaget i denne proposisjonen endres tilsvarende. Begrepet «kredittforening» i forslaget til endring i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d bør i tilfelle da endres til «samvirkeforetak av låntakere». Begrepet «samvirkeforetak av låntakere» kan ha et noe videre innhold enn «kredittforening». Dette vil i så fall innebære at adgangen til å være holdingselskap i finanskonsern utvides tilsvarende. Vilkåret om tidligere virksomhet som kredittinstitusjon vil likevel avgrense virkeområdet til den foreslåtte bestemmelsen.
Banklovkommisjonen viser i utredningen til at bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 vil komme tilsvarende til anvendelse for kredittforeningen. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det uttrykkelig presiseres i loven at finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 gjelder tilsvarende for morselskap som faller inn under § 2a-2 bokstav d annet punktum. Det vises til lovforslaget § 2a-10 tredje ledd.
Banklovkommisjonen bemerker imidlertid at det ikke er alle bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 som vil komme til anvendelse på morselskap som faller inn under § 2a-2 bokstav d annet punktum. For å unngå tvil foreslår Banklovkommisjonen at det i § 3-18 sies uttrykkelig at denne bestemmelsen ikke gjelder for eierandeler i konsernforetak. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag. Det vises til lovforslaget § 3-18 annet ledd.
Departementet slutter seg til de endringer i forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, foreningsbanker og gjensidige forsikringsselskaper som Banklovkommisjonen foreslår. Endringene innebærer at det klart vil fremgå at forskriften også omfatter morselskap som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d samt at eierne av grunnfondsbevis bare kan gis rett til å velge inntil ¼ av medlemmene i representantskapet. Det vises til avsnitt 2.5. Endringene i forskriften vil bli fastsatt samtidig med at lovendringene vil bli satt i kraft.