3 Forslag om endringer i § 13 første ledd (kompanisjefs myndighet til å ilegge refselse)

3.1 Om forslaget

Disiplinærloven § 13 første ledd fastslår at den som fører kompanisjefs eller tilsvarende kommando, kan ilegge arrest inntil 12 dager, bøter inntil halvparten av det maksimale beløp som kan ilegges som refselse, og for øvrig alle andre refselser. For bøter vil dette si at myndigheten gjelder inntil 10 ganger tjenestetillegget (p.t. kr 72,-), som gjelder for menige ved refselser av utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende, og inntil 25 ganger tjenestetillegget ved refselser som ilegges vervede menige og korporaler eller tilsvarende og overfor øvrige befal, jfr disiplinærloven § 5 første ledd nr 2.

Det er etter departementets syn ikke samsvar mellom maksimalgrensen for arrest (12 dager) og maksimalgrensen for bot som kan ilegges utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende (10 ganger tjenestetillegget). Det vises herunder til disiplinærreglementet pkt 37 bokstav b pkt iii, hvoretter en dags arrest tilsvarer to dagers tjenestetillegg.

Konsekvensen av det manglende samsvar erfares å være at kompanisjefer fristes til å ilegge arrest i stedet for bot, slik at de slipper å forelegge saken for høyere myndighet som kan ilegge strengere bøter. Arrest er i alminnelighet å betrakte som det strengeste refselsesmiddel, og disiplinærlovens intensjon var bl a å redusere bruken av arrest som refselse. Ved å heve kompanisjefens myndighet til å gjelde inntil 20 ganger tjenestetillegget ved refselse av utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende, vil det være lettere å oppnå denne målsetting.

Departementet foreslo derfor at § 13 første ledd i stedet gis følgende ordlyd: «Den som fører kompanisjefs eller tilsvarende kommando, kan ilegge arrest inntil 12 dager. Vedkommende kan videre ilegge bøter inntil halvdelen av det beløp som følger av § 5 første ledd nr 2 bokstav b, og kan for øvrig ilegge alle refselser.»

3.2 Høringsinstansenes syn

Justisdepartementet har ingen innvendinger til realiteten i departementets forslag.

Ombudsmannen for Forsvaret er enig med departementet i at det etter dagens ordning ikke er samsvar mellom kompanisjefers myndighet til å ilegge arrest og deres myndighet til å ilegge bøter som refselse. Ombudsmannen anbefaler således departementets forslag.

Landsutvalget for tillitsvalgte i forsvaret (LTF/S) ser positivt på intensjonene bak forslaget om utvidet adgang til ileggelse av bøter, i stedet for utelukkende bruk av arrest. LTF/S stiller seg derimot skeptisk til at kompanisjefer får adgang til å ilegge vesentlig høyere bøter enn i dag. Det anføres at bøter svært ofte benyttes i refselsesøyemed, og at man med videre rammer for størrelsen på bøter, risikerer at en i større grad enn i dag kan få forskjellsbehandling ved refselsesutmålingen. Det anføres videre at høyere bøter også vil kunne bli gitt i tilfeller hvor bøtene ikke ilegges som erstatning for arrest. For å få til en harmonisering av forholdet mellom refselsesmidlene bøter og arrest, foreslår LTF/S at grensen for hva kompanisjefer kan ilegge av arrest bør senkes. Dersom det likevel er behov for å ilegge høyere bøter, har kompanisjefen mulighet til dette ved å anbefale at nærmeste overordnet ilegger refselsen.

LTF/S bemerker forøvrig at bøter som i dag ilegges vervede og yrkesbefal, ikke kan sies å være like strenge som de som ilegges vernepliktige mannskaper.

Generaladvokaten anfører at når det gjelder realiteten, er det riktig at argumentasjonen for å utvide kompanisjefenes kompetanse i forhold til dagens regelverk, i all hovedsak referer seg til situasjonen overfor utskrevne menige og korporaler. Generaladvokaten påpeker at departementets forslag forsåvidt løser problemet i de fleste situasjoner sett i forhold til antall saker, men at man ved å skille mellom personellkategoriene innfører en komplikasjon som synes lite begrunnet. Subsidiært påpeker Generaladvokaten at formuleringen er vanskelig tilgjengelig, og anbefaler at forslaget endres slik at det klart fremgår hvilken myndighet kompanisjefen har, eventuelt at dette innarbeides i disiplinærreglementet.

3.3 Departementets vurdering

Sett på bakgrunn av at lovens intensjon bl a er å redusere bruken av arrest, er departementet ikke enig i den skepsis som anføres mot en heving av kompanisjefens kompetanse til å ilegge refselser. Departementet er heller ikke enig i at man ved en heving av kompetansen risikerer større grad av forskjellsbehandling ved refselselsesutmålingen. Utgangspunktet er at like tilfeller skal behandles likt. Både etter dagens system og etter departementets forslag skal imidlertid ileggelse og utmåling av refselse, på samme måte som utmåling av straff, skje etter en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvorvidt ulikt nivå ved utmåling av refselse overfor tilsynelatende samme forhold, skyldes saklig individuell vurdering ved utmålingen eller urimelig forskjellsbehandling. Ved mistanke om urimelig forskjellsbehandling vil det fortsatt kunne rettes klage til høyere disiplinærmyndighet. For øvrig skal enhver sjef føre tilsyn med sine undergittes utøvelse av refselsesmyndigheten. Er en refselse ilagt for et forhold som ikke kan avgjøres på denne måten, skal refselsen oppheves. Finner en overordnet sjef at en lovlig ilagt refselse er ufortjent eller for streng, kan vedkommende sjef oppheve, omgjøre eller nedsette refselsen. Det vises også til at alle refselser alltid blir gjennomgått av krigsadvokat og Generaladvokaten, jf disiplinærreglementet pkt 172 flg. Departementet kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at en heving av kompanisjefens kompetanse til å ilegge bøter som refselse øker faren for urimelig forskjellsbehandling.

En kan innvende at dersom en kompanisjef føler behov for å ilegge bøter ut over sin kompetanse, kan saken oversendes overordnet disiplinærmyndighet. Dette er alltid en teoretisk mulighet, men i praksis viser det seg at dette ikke skjer og heller ikke alltid vil være den beste løsningen. Hensynet til rask reaksjon tilsier ofte at refselsen bør ilegges av kompanisjefen kort tid etter at det refsbare forholdet har funnet sted eller blir oppdaget.

Generaladvokatens merknader vil bli vektlagt i forbindelse med forestående revisjon av disiplinærreglementet.

Departementet opprettholder det fremlagte forslaget.