5 Forslag om endringer i § 26 første ledd (oppsettende virkning av klage når refselsen gjelder bot)

5.1 Om forslaget

Disiplinærloven § 26 første ledd lyder i dag: «Blir det klaget over refselse som går ut på arrest, bot eller frihetsinnskrenkning, skal refselsen ikke iverksettes før klagen er avgjort.»

Prinsippet om oppsettende virkning er en viktig rettssikkerhetsgaranti som hindrer at refselse fullbyrdes før klageinstansen har tatt stilling til saken. En klage ville i motsatt tilfelle neppe ha noen særlig hensikt. Det vises imidlertid til Ot prp nr 82 (1986-87) s 44, hvor departementet bl a uttalte:

«Dog skal det tillegges at dette egentlig bare gjelder refselser som er irreparable. Man kunne således vel tenke seg at refselser på bot ikke ble gitt oppsettende virkning, idet en bot lar seg reparere ved tilbakebetaling».

I mange tilfeller ilegges en refselse mot slutten av førstegangstjenesten, og påklages med den følge at refselsen ikke kan iverksettes før etter at den refsede er dimittert. De fleste refselser gjelder ileggelse av bøter. Det skjer ofte at refsede etter dimisjon ikke betaler frivillig, og at saken derfor må oversendes Statens Innkrevingssentral (SI) for inndriving. Antallet innkrevingssaker som gjelder refselse har steget de seneste år.

Sakene representerer en merkbar administrativ belastning for vernepliktsforvaltningene, som allerede er under sterkt arbeidspress. Under nåværende forhold vil de ikke kunne forvente å få styrket bemanningen av hensyn til disiplinærsakene. Særlig arbeidskrevende er sakene når det blir spørsmål om å innkalle personell til soning av subsidiær arrest for uoppgjorte disiplinærbøter. Dette vil gjennomgående gjelde for personer uten arbeids- eller trygdeinntekter som SI kan foreta trekk i. Disse vil sannsynligvis være bedre tjent med at boten blir trukket i tjenestetillegget mens de er inne til tjeneste.

Ovennevnte ulemper må veies opp mot verdien av at klage gis oppsettende virkning. Når det gjelder bot, kan departementet ikke se at refsede har noen sterk og beskyttelsesverdig interesse i å få utsatt oppgjøret til en eventuell klagesak er sluttbehandlet. Det vil alltid være mulig å betale pengene tilbake dersom den refsede får medhold i klagesaken. Det nevnes i denne forbindelse at tilbakebetaling av penger, ofte skjer ved at refselser ilagt som bøter nedsettes uten at det foreligger noen klage, fordi kontrollinstansene finner refselsene uhjemlede eller for strenge.

Unntak fra regelen om oppsettende virkning gjelder for øvrig også ved andre reaksjonssystemer av ikke strafferettslig art, f eks parkeringsgebyr.

Departementet foreslo derfor å avvikle ordningen med oppsettende virkning ved klage når refselsen går ut på bot. Disiplinærloven § 26 første ledd ble foreslått å lyde: «Blir det klaget over refselse som går ut på arrest eller frihetsinnskrenkning, skal refselsen ikke iverksettes før klagen er avgjort.»

5.2 Høringsinstansenes syn

Etter Justisdepartementets oppfatning tilsier hensynet til rettssikkerhet at klage over straffeliknende reaksjoner i utgangspunktet bør ha oppsettende virkning. Justisdepartementet er av den oppfatning at dette fortsatt bør gjelde ved refselse som går ut på bot. Justisdepartementet påpeker at det vil være tilstrekkelig for å oppnå den ønskede virkning, dersom man tilføyer bot ved siden av frihetsinnskrenkelse i § 26 annet ledd. Man vil da kunne gi regler om at klagen ikke skal ha oppsettende virkning, dersom boten ikke kan inndrives i løpet av tjenestetiden.

Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF/S) er ikke enige i departementets forslag. LTF/S har forståelse for ønsket om å unngå problemene som oppstår når en påklaget bot blir opprettholdt etter at den vernepliktige har dimittert. LTF/S anfører imidlertid at ved å avskaffe oppsettende virkning ved anke over ilagt bot som refselse, legges byrden utelukkende på den vernepliktige. Det anføres videre at den økonomiske byrden en bot på f eks 600 kroner utgjør, er vesentlig større for den vernepliktige under avtjening av førstegangstjenesten, enn byrden er for Forsvaret dersom det oppstår problemer med å få boten inndrevet etter dimisjon.

LTF/S foreslår derfor som et alternativ til departementets forslag, at vernepliktige som ved dimittering har en klage til behandling på ilagt bot som refselse, i stedet får boten fratrukket dimisjonsgodtgjørelsen. Dersom den vernepliktige gis medhold i klagen, etterbetales det fratrukkede beløp. Opprettholdes klagen, er forholdet mellom den vernepliktige og Forsvaret oppgjort.

Ombudsmannen for Forsvaret er skeptisk til departementets forslag. Det anføres at den foreslåtte utvidelsen av kompanisjefens myndighet til å ilegge bøter ventelig vil medføre en ytterligere økning i antall refselser ilagt som bøter. I betraktning av at tjenestetillegget for de vernepliktige ikke er å anse som lønn/godtgjørelse, men som en ytelse som skal dekke den enkeltes personlige og daglige behov utover de naturalytelser som finnes, mener Ombudsmannen at den foreslåtte endringen vil virke urimelig og vil kunne skape utilsiktede skader/ulemper for den refsede. Forsvarets ønske om et snarlig oppgjør rettferdiggjør ikke nevnte ulemper. En opphevelse av ordningen med oppsettende virkning ved klage over refselse ilagt som bot, vil kunne medføre at den uerfarne personellgruppe som dette omfatter, vil velge ikke å gjøre bruk av sin rett til å klage til høyere disiplinærmyndighet. Det anføres at forslaget således har betenkelige rettssikkerhetsmessige virkninger, og anbefales således ikke.

5.3 Departementets vurdering

Forsvarsdepartementet er enig med de av høringsinstansene som har uttalt at hensynet til rettssikkerheten tilsier at klage over straffeliknende reaksjoner i utgangspunktet bør ha oppsettende virkning. Departementet har derfor etter en gjennomgang av høringsinstansenes syn, valgt ikke å fremme det opprinnelige forslaget. En er imidlertid fortsatt av den oppfatning at sakene representerer en administrativ belastning for vernepliktsforvaltningene, og at den enkelte refsede selv vil være tjent med å få gjort opp sitt mellomværende med Forsvaret før vedkommende dimitterer.

Dette må likevel veies opp mot verdien av at klagen gis oppsettende virkning. Forsvarsdepartementet ønsker derfor å fremme et nytt forslag til endring, i tråd med intensjonen i de synspunkter som er fremsatt av Justisdepartementet. Det foreslås derfor følgende bestemmelse som ny § 26 første ledd annet punktum: «Refselse som går ut på bot, kan likevel iverksettes dersom den refsede dimitterer før klagen er avgjort.» Departementet er av den oppfatning at forslaget både tilgodeser hensynet om å unngå kostbare innkrevingsordninger, hensynet til den refsede og hensynet til rettssikkerheten.