2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Dagens ordning

Den offentlige skolen har tradisjonelt vært bærebjelken i det norske skolesystemet. Allerede i 1739 ble det gitt en forordning om skolene på landet i Norge. Den offentlige 7-årige skolen i Norge for barn fra 7 års alder ble innført ved loven om folkeskolen i by og på land av 1889. Ved lov om grunnskoler av 1969 ble navnet folkeskole endret til grunnskole.

Skoler i privat eie har, i motsetning til i mange andre land, utgjort en svært begrenset del av det samlede skoletilbudet. Det store flertall av foreldre har vært tilfreds med å la sine barn gå i den offentlige skolen. For det mindretall som ønsker at deres barn skal gå i en annen skole, har utdanningssystemet lenge åpnet for private/frittstående skoler som utgjør et religiøst/etisk eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Det vises i denne sammenheng til den tidligere privatskoleloven, som åpnet for godkjenning med rett til tilskudd til blant annet private skoler som var opprettet av religiøse og/eller etiske grunner og private skoler som utgjorde et faglig-pedagogisk alternativ. I tillegg har det vært mulig å oppfylle opplæringsplikten i private skoler eller gjennom privat hjemmeundervisning.

Privatskoleloven ble erstattet av friskoleloven med virkning fra 1. oktober 2003. Friskoleloven skiller seg fra den opphevede privatskoleloven på flere måter. En viktig prinsipiell endring er at kravet om et bestemt formål, for eksempel religiøst/etisk eller faglig-pedagogisk alternativ, er erstattet med krav til innhold og kvalitet. De skoler som tilfredsstiller minstekravene i loven har rett til godkjenning og statstilskudd.

Retten til godkjenning etter friskoleloven gjelder likevel ikke dersom etableringen av grunnskole medfører vesentlige negative følger for vertskommunen, jf. friskoleloven § 2-1 annet ledd. Tilsvarende begrensning gjelder dersom etablering av videregående skole får vesentlige negative følger for vertsfylkeskommunen, jf. friskoleloven § 2-2 annet ledd.

Elever som får opplæring etter friskoleloven, oppfyller sin plikt til grunnskoleopplæring, jf. friskoleloven § 3-2 første ledd og opplæringsloven § 2-1. På samme måte oppfyller videregående skoler som er godkjente etter friskoleloven, elevenes rett til videregående opplæring, jf. friskoleloven § 3-2 annet ledd jf. opplæringsloven §§ 3-1 og 4A-3. Dette gjelder likevel ikke videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring etter friskoleloven kap. 6A.

Med godkjenningen følger retten til offentlige tilskudd beregnet etter friskolelovens kapittel 6 og tilhørende forskrifter. Hovedregelen er at grunnskoler får tilskudd av staten med 85 % av vanlige driftsutgifter til all godkjent undervisning som er omfattet av opplæringsloven. Videregående skoler får som hovedregel tilskudd med 85 % av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget bygger på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige videregående skolen i vedkommende studieretning. Driften av friskolene er dermed i hovedsak offentlig finansiert. For videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler, gjelder særlige regler, se særlig lovens § 6A-1 om godkjenning og § 6A-8 om offentlig tilskudd.

Etter friskoleloven er vedtak om godkjenning i utgangspunktet ikke tidsbegrenset, men godkjenningen kan etter § 7-2 tredje ledd trekkes tilbake dersom vilkårene i loven, vilkår i forskrifter gitt med hjemmel i loven eller forutsetningene for godkjenning ikke blir oppfylt.

Private grunnskoler kan godkjennes etter opplæringsloven § 2-12. Etter denne bestemmelsen har private skoler rett til godkjenning dersom de oppfyller krav som er nærmere angitt i § 2-12 annet og tredje ledd. Godkjenning etter opplæringsloven gir ikke rett til økonomisk tilskudd, men skolegang i godkjent privat skole oppfyller plikten til grunnskoleopplæring etter § 2-1. Det er ikke fastsatt tilsvarende godkjenningsordning for videregående skoler, og for dette skoleslaget er det derfor fri etableringsrett.

Dagens bestemmelse i fagskoleloven § 8 annet ledd innebærer at skoler som er godkjent etter friskolelovens kap. 6A, og som får godkjenning etter fagskoleloven, fortsatt skal ha tilskudd etter reglene i friskoleloven.

Ved behandlingen av forslaget til ny lov om fagskoleutdanning viste Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité til departementets forslag om at loven kunne omfatte utdanninger som var godkjente etter den tidligere privatskoleloven § 3 d og e, og at disse skolene selv måtte vurdere sin aktivitet i forhold til å søke om eventuell endret lovtilknytning, jf. Innst. O. nr. 78 (2002-2003) om lov om fagskoleutdanning. Videre viste komiteen til at departementet la til grunn at utdanningstilbud som mottok offentlig tilskudd etter privatskoleloven, ville få beholde dette ved eventuell godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget bestemmelsen i § 8 annet ledd i fagskoleloven.

2.2 Behovet for endringer

En viktig pilar i det norske samfunnet har vært at alle, uansett bakgrunn, går på den samme skolen, lærer å arbeide sammen og respektere hverandre. Skolen er den viktigste arenaen for å bygge fellesskap i Norge, og bidrar til å redusere forskjeller og ruste elevene til møtet med et mangfoldig samfunn. Fellesskolen har rom for alle og blikk for den enkelte, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, evner og verdigrunnlag. Samfunnets ansvar er å se til at alle gis likeverdige muligheter, slik at retten til utdanning blir reell. Utdanning skal derfor være et offentlig ansvar, under demokratisk kontroll og tilgjengelig for alle.

Etter at friskoleloven trådte i kraft 1. oktober 2003, har det blitt godkjent en rekke skoler som ikke ville ha oppfylt de tidligere kravene til formål i privatskoleloven. Friskolelovens rettighetspreg fører til at omfanget av tilbudet er avhengig av antall søknader som tilfredsstiller kriteriene for godkjenning, noe som bidrar til å vanskeliggjøre offentlig planlegging. Utdanningsdirektoratet er delegert myndighet til å behandle søknader om godkjenning etter friskoleloven, mens departementet er klageinstans.

Per 01.10.2005 (siste elevtelling) var det 13 327 elever i frittstående grunnskoler, og 10 160 elever i frittstående videregående skoler som følger offentlige læreplaner. Utdanningsdirektoratet har i dag til behandling rundt 150 søknader etter friskoleloven, hvor av de fleste (om lag 100) søker om å få etablere nye friskoler som skal følge offentlige læreplaner. Dersom alle godkjente og omsøkte elevplasser i friskoler henholdsvis for høsten 2005 og høsten 2006 hadde blitt tatt i bruk, ville dette ha representert en økning på ca. 6 800 elevplasser (ca. 40 skoler) i frittstående grunnskoler og ca. 15 000 elevplasser (ca. 75 skoler) i frittstående videregående skoler. Økningen i antall elever i friskoler ville med andre ord ha vært på rundt 50 prosent i grunnskolen og rundt 150 prosent i videregående skole dersom alle plassene hadde blitt fylt.

Den betydelige vekst i antall elevplasser i frittstående skoler som det lå an til, er bakgrunnen for forslagene i proposisjonen. Dersom forslagene blir vedtatt av Stortinget, vil de søknadene om å få etablere nye friskoler som ligger til behandling i Utdanningsdirektoratet ikke gi rett til å starte opp som planlagt skoleåret 2006-2007. På denne bakgrunn instruerte departementet 13.12.2005 Utdanningsdirektoratet om å stille behandlingen av søknader om etablering av nye friskoler i bero. Det ble samtidig sendt ut varsel til den enkelte friskole om de planlagte endringsforslagene.

I Innst. O. nr. 1 (2004-2005) om endringer i friskoleloven pekte komiteen på at det kan skape en uklarhet at utdanninger som etter objektive kriterier ligger på samme nivå, kan bli godkjent etter to ulike lover. Blant annet på bakgrunn av dette ba Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité departementet legge frem egen sak om avklaring av finansieringsordningen for alle godkjente fagskoler og med avklaring av forholdet mellom videregående skoler og fagskoler i tråd med komiteens merknader om disse to forhold. Departementet ønsker å foreta denne vurderingen på bakgrunn av nærmere utredning av fagskoleutdanning og gjennomgangen av friskoleloven, som er planlagt fremmet vårsesjonen 2007. Det vil også bli vurdert om all yrkesrettet utdanning utover videregående opplæring bør forankres i fagskoleloven, jf. Innst. O. nr. 1 (2004–2005). I denne sammenheng vil også kriteriene i friskoleloven kap. 6A bli gjennomgått. Departementet foreslår at fagskoleloven endres, slik at det kun vil være friskoler som er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember 2005 som skal ha rettskrav på tilskudd etter reglene i friskoleloven. Bakgrunnen for forslaget er at departementet ser det som uheldig å få en bevegelse fra friskoleloven kap. 6A mot fagskoleloven i en situasjon der det skal foretas en avklaring mellom de to lovene.