3 Gjeldende rett

Begrepet «selveiende institusjoner» er ikke definert etter gjeldende regler for finansinstitusjoner, og er heller ikke foreslått definert i NOU 1998:14 om finansforetak mv. Tradisjonelt omfatter «selveiende institusjoner» sparebanker, kredittforeninger og finansieringsforetak organisert som stiftelser hvor det ikke er etablert eierinteresser i foretakets kapital. Reglene om grunnfondsbeviskapital modifiserer dette utgangspunktet. Grunnfondsbeviskapitaleiere kan imidlertid ikke utøve eierkontroll over selveiende institusjoner slik aksjonærer i et aksjeselskap kan gjøre. I NOU 1998:14 foreslås å betegne gjensidige forsikringsselskaper som selveiende institusjoner, jf lovutkastet § 4-2. I gjensidige forsikringsselskaper er det i utgangspunktet forsikringstakerne som medlemmer som eier selskapskapitalen og velger de styrende organer. Reglene om grunnfondsbeviskapital modifiserer også her dette utgangspunktet, jf ovenfor. «Medlemseid institusjon» kan etter departementets vurdering være en mer presis betegnelse på gjensidige forsikringsselskaper enn selveiende institusjon. For enkelthets skyld vil imidlertid begrepet «selveiende institusjoner» i det følgende bli brukt både om selveiende og medlemseide finansinstitusjoner. Felles for disse foretakene er at det ikke kan utøves alminnelig eierkontroll over foretakene basert på eierinteresser i kapitalen.

Etter gjeldende rett har selveiende finansinstitusjoner ingen generell adgang til å etablere finanskonsern. Det følger forutsetningsvis av lov 10 juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finvl) § 2a-3 annet ledd at myndighetene i utgangspunktet bare kan godkjenne finanskonsern som er hierarkisk oppbygget, dvs finansgrupper med et aksjeselskap eller annet eierselskap som konsernspiss. Dette utelukker ikke at f eks en sparebank eller et gjensidig forsikringsselskap eier et forsikringsselskap organisert som aksjeselskap, eller at et gjensidig forsikringsselskap eier en bank gjennom et mellomliggende holdingselskap, jf finvl § 2-2 annet ledd nr 1 b) og c) og nr 2 b). En selveiende finansinstitusjon kan imidlertid ikke eies av andre institusjoner, og flere slike institusjoner kan derfor i utgangspunktet ikke danne et felles finanskonsern.

Det er gitt en særbestemmelse i lov 10 juni 1988 nr 39 om forsikringsvirksomhet (forsvl) § 4-10 som gir gjensidige forsikringsselskaper adgang til å danne en konsernenhet, forutsatt at de nærmere vilkår for dette er oppfylt. Forsvl § 4-10 lyder:

«Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeidsavtaler danne konsernenheter basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer, og vedtektene kan i slike tilfelle avvike fra reglene i denne lov og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner».

Bestemmelsen representerer et unntak fra hovedregelen om at finanskonsern må være hierarkisk oppbygget. Om bakgrunnen for bestemmelsen uttales i NOU 1983:52 s 83:

«Utvalget er av den oppfatning at også gjensidige selskaper bør ha anledning til nært og forpliktende samarbeid og til å etablere varige gjensidige konserndannelser. Særlig gjelder dette i forholdet mellom livsforsikring og skadeforsikring - hvor tendensen både i Norge og de fleste andre land har gått i retning av et integrert samarbeid mellom liv og skade som grunnlag for konkurranseevne og effektivitet. Etablering av slike samarbeidsformer eller konserndannelser har vært lett for aksjeselskapene ved at skadeselskapet enten eier livselskapet, eller at begge eies av et holdingsselskap, og at man på denne måte har fått etablert en varig samarbeidssituasjon. For gjensidige selskaper har det hittil ikke vært mulig å etablere liknende konstruksjoner som gir tilsvarende sikkerhet for varigheten av samarbeidet. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at også disse selskaper gis lovhjemmel for konserndannelse, basert på felles, vedtektsfestede selskapsorganer.»

Det er i dag ingen finanskonsern som er opprettet i samsvar med forsvl § 4-10.