1 Innledning
Olje- og energidepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven).
Forslagene gjelder:
Endring av loven § 1-4 om dens virkeområde, slik at også utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett omfattes av loven når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum.
Endring av § 3-7 om operatør, slik at det presiseres at bestemmelsen også gjelder tilsvarende i forhold til særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger etter § 4-3.
Endring av loven § 4-2 om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster, i det planen ikke begrenses til virksomhet knyttet til utvinning av petroleum etter første ledd, og slik at bestemmelsen tilpasses forslaget til endring i lovens virkeområde i forhold til etablerte anlegg som ikke tidligere var omfattet av loven.
Endring av loven § 4-3 om særskilt tillatelse til anlegg og drift, slik at innretninger som skal eies av andre enn rettighetshaver til den utvinningstillatelse som innretningene skal betjene, samt anlegg på land og driften av disse, kan gjøres til gjenstand for slik særskilt tillatelse uten hensyn til om de er knyttet til utvinning eller utnyttelse.
Endring av loven § 4-8 om fastsettelse av tariffer og andre vilkår og endring av disse.
Ny § 4-9, for å synliggjøre det særlige ansvar og den særlige myndighet som departementet kan tillegge operatøren for oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg.
Ny § 9-3, som gir rettighetshaver plikt til å opprettholde effektiv beredskap med sikte på å forebygge drifts- og leveranseavbrudd som følge av bevisste anslag mot innretninger.
Endringer i bestemmelsen om sikkerhetssoner m.v. i loven § 9-3 (som blir ny § 9-4) for å oppnå en bedre tilpassing til havrettskonvensjonen av 10. desember 1982.
Presisering av kriteriene for forsvarlig petroleumsvirksomhet i loven § 10-1 for å harmonisere bestemmelsen med helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i petroleumsvirksomheten.
Fullmakt for Kongen til å fravike kravet i loven § 10-2 første ledd om egen organisasjon i Norge.
Departementet ser det som meget viktig at petroleumsloven tilpasses situasjonen på norsk kontinentalsokkel og de utfordringer man står overfor i petroleumsvirksomheten.
I den nyeste oljemeldingen, St.meld. nr. 38 (2001-2002), sammenliknes to mulige utviklingsbaner for norsk petroleumsproduksjon. Den ene kalles forvitringsbanen og beskriver en utvikling av virksomheten på norsk kontinentalsokkel hvor næringen og myndighetene sier seg tilfreds med hva som hittil er oppnådd, høster av de investeringene som er foretatt og fører en politikk som bidrar til at olje- og gassvirksomheten relativt raskt vil fases ut i Norge. Langs forvitringsbanen stagnerer utviklingen av norsk kontinentalsokkel og olje- og gassnæringen i Norge i løpet av de kommende 10-20 årene. Dette vil føre til betydelig lavere inntekter for staten og redusert verdiskaping i industrien i forhold til det potensialet for inntekter og verdiskaping som ligger i ressursbasen. Dessuten vil en slik utvikling gjøre det vanskeligere for den norske petroleumsnæringen å satse internasjonalt.
Denne utviklingen settes opp mot en langsiktig utviklingsbane. Den langsiktige utviklingsbanen viser at det er ressursgrunnlag for en betydelig olje- og gassproduksjon fra norsk kontinentalsokkel frem mot, og lenge etter 2050. En forutsetning for dette tidsperspektivet er oljepriser på et rimelig nivå og at olje- og gassnæringen og myndighetene satser på å utvikle petroleumsressursene på en kostnadseffektiv måte. Målet er å sikre best mulig ressursutnyttelse og høyest mulig verdiskaping for det norske samfunnet. Forskjellen i verdiskapingspotensialet mellom de to banene kan være i størrelsesorden flere hundre milliarder kroner.
En realisering av den langsiktige utviklingsbanen vil være i tråd med den sentrale målsettingen for petroleumsvirksomheten slik den er nedfelt i petroleumsloven § 1-2 annet ledd:
«Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.»
Departementet mener de forslagene til endringer i petroleumsloven som her fremmes vil bidra til realisering av den langsiktige utviklingsbanen og sikre god ressursforvaltning i tråd med petroleumslovens målsetting. Dette gjelder særlig forslaget om å endre lovens virkeområde og forslaget om å nedfelle i loven at departementet kan endre allerede godkjente eller fastsatte tariffer og andre vilkår.
I St.meld. nr. 39 (1999-2000) om olje- og gassvirksomheten ble det forutsatt at en del av de tiltak som skulle iverksettes for å styrke kontinentalsokkelens konkurransekraft, betinget endring i petroleumsloven. Etter nærmere vurderinger er det ikke funnet hensiktsmessig å foreta flere endringer i loven enn de som fremlegges her.