3 Høring
Olje- og energidepartementet sendte 8. april 2002 utkast til endringer i petroleumsloven på høring. Flere av høringsinstansene hadde vesentlige merknader til utkastet, særlig i forhold til forslaget til endring av § 1-4 om lovens virkeområde. Departementet fant på denne bakgrunn grunn til å arbeide videre med utformingen av utkastet. En rekke av de kommentarene som fremkom i denne høringsrunden ble ivaretatt og resulterte i endringer av en slik karakter at departementet fant det nødvendig å sende utkastet på en ny høring 9. oktober 2002.
Denne proposisjonen ble ved departementets brev 9. oktober 2002 sendt på høring til departementene, fylkeskommunene og andre berørte instanser, i alt 103. Departementet har mottatt uttalelser fra 32 instanser. Departementet har vurdert de innkomne høringsuttalelsene nøye og foretatt nødvendige endringer. I det følgende vil en kort gjengi hovedtemaene som ble tatt opp i høringsrunden.
Flere av høringsinstansene hadde merknader til utformingen av § 1-4 om lovens virkeområde. Høringsrunden har vist at det er ulikt syn blant høringsinstansene på hvordan reglene om petroleumslovens virkeområde skal utformes. På den ene side argumenterer blant annet Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Oljedirektoratet for at lovens virkeområde også bør omfatte raffinerier på land. Disse peker blant annet på at St. meld. nr. 7 (2001-2002) om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten har lagt opp til at HMS i petroleumsvirksomheten skal underlegges et helhetlig tilsyn, og at det vil være praktisk å kunne hjemle detaljregelverket for alle integrerte petroleumsanlegg i petroleumsloven. På den annen side går blant annet Oljeindustriens Landsforening (OLF)) imot en generell utvidelse av lovens virkeområde utover den rene sokkelbaserte utvinningsvirksomhet. OLF mener at forslaget går lenger enn de behov som er nødvendig for å ivareta en forsvarlig styring og kontroll med petroleumsvirksomheten. OLF mener også at landbasert utnyttelse av petroleum som hittil har operert under betingelser som ellers gjelder for annen sammenlignbar landbasert industri, etter forslaget vil bli undergitt andre rammebetingelser. Selv om bestemmelsene om lovens virkeområde er klarere gjennom det foreliggende forslaget, vil det i følge OLF skape nye gråsoner. OLF gir imidlertid uttrykk for at de vil akseptere en utvidelse av lovens virkeområde dersom utvidelsen begrenses til kun å gjelde loven § 4-8 om andres bruk av innretninger.
Olje- og energidepartementet har vurdert de ulike synspunktene på lovens virkeområde som har fremkommet i høringsrunden. Departementet har imidlertid funnet å opprettholde forslaget til utforming av bestemmelsen om lovens virkeområde, da dette etter departementets mening vil være nødvendig, men også tilstrekkelig for å kunne ivareta en god ressursforvaltning. Når det gjelder forslaget fra OLF om en utvidelse av virkeområde kun for lovens § 4-8, vil departementet påpeke at også petroleumslovens øvrige bestemmelser vil være av betyding i forhold til de anleggene og den virksomhet som vil reguleres av loven som følge av den foreslåtte utvidelsen. Blant annet vil det være sentralt at § 4-3 om særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger og § 4-9 om særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett m.v får anvendelse på de aktuelle innretninger. Departementet vil også påpeke at loven allerede i dag er tilpasset det forhold at den gjelder for en rekke anlegg på land, herunder ved særskilte tilpasninger i bestemmelsene om statlig overtakelse av innretninger i § 5-6 og om panterettens omfang i § 6-3. Generelt ville forslaget fra OLF dessuten komplisere anvendelsen av loven ved at man vil få to ulike avgrensningskriterier i forhold til petroleumsloven på land.
En rekke høringsinstanser har tatt opp forholdet mellom petroleumsloven og energiloven når det gjelder anlegg for produksjon av energi som lokaliseres på land. Det er anført at lovforslaget vil medføre en dobbeltbehandling av energianlegg og uklare grenser mellom de to regelsett, samt at det allerede finnes regelverk som ivaretar forholdet til monopolstilling for energianlegg på land. Departementet har vurdert disse synspunktene og har på den bakgrunn foretatt tilpasninger særlig i punkt 2.1.6 i proposisjonen, der forholdet mellom de to regelsett klargjøres. Noen av høringsinstansene har også tatt opp spørsmålet om forholdet mellom planlagte energianlegg som etter lovforslaget vil kunne falle inn under petroleumslovens virkeområde, og Grunnlovens § 97. Departementet viser her til punkt 2.1.4 der det fremgår at departementet anser det forenlig med Grunnloven § 97 å gi petroleumsloven anvendelse for anlegg og virksomhet knyttet til utvinning og transport av petroleum som ikke tidligere har vært omfattet av petroleumsloven.
Flere av høringsinstansene har tatt opp forhold knyttet til forslaget til endring av § 4-8. Blant annet har Rederiforbundet i sin høringsuttalelse pekt på at forslaget til endring av § 4-8 kan innebære manglende forutsigbarhet og trekker frem at det ikke skilles mellom permanent plassert infrastruktur og flyttbare innretninger. Departementet er enig i at det må skilles mellom ulike typer innretninger når det gjelder behovet for å endre godkjente eller fastsatte vilkår. Adgangen til å endre slike vilkår antas ikke å være særlig relevant for flyttbare innretninger, da disse sjelden vil stå i en monopol- eller monopollignenede stilling i forhold til brukerne. For øvrig vil departementet påpeke at bestemmelsen vil anvendes slik at eieren av innretningen fortsatt gis en rimelig fortjeneste, blant annet ut fra investering og risiko.
Forsvarsdepartementet har i tilknytning til forslaget til ny § 9-3 foreslått at bestemmelsen ikke eksplisitt avgrenses til bevisste anslag i fredstid. Forsvarsdepartementet begrunner dette med at det er viktig å sikre at plikten til å iverksette og opprettholde sikringstiltak også gjelder for å hindre de mest alvorlige anslag mot petroleumsintstallasjoner. Det foreslås derfor å utvide plikten til å gjelde forberedelsestiltak i fredstid også mot anslag som kan finne sted i beredskapssituasjoner og i krig. Departementet er enig i at det kan være behov for å kunne pålegge forberedelsestiltak i en slik situasjon og har på denne bakgrunn fjernet begrensningen til fredstid i forslaget til lovtekst.
En rekke av de øvrige høringsinstansers uttalelser er på bakgrunn av detaljgraden behandlet under særskilte merknader til de enkelte bestemmelser i kapittel 6 i tilknytning til det endringsforslag som uttalelsene gjelder.